{"id":3353,"date":"2019-01-07T19:45:40","date_gmt":"2019-01-07T18:45:40","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3353"},"modified":"2019-01-07T21:44:29","modified_gmt":"2019-01-07T20:44:29","slug":"vinn-eller-forsvinn-nar-alvoret-setter-inn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/vinn-eller-forsvinn-nar-alvoret-setter-inn\/","title":{"rendered":"Vinn eller forsvinn n\u00e5r alvoret setter inn?"},"content":{"rendered":"

NRKs programserie \u00abVinn eller forsvinn\u00bb gir et \u00e6rlig innblikk i idrettshverdagen til 5 ut\u00f8vere i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, n\u00e5r alvoret setter inn. Serien gir innblikk i en rekke temaer av relevans for idrettsforskningen.<\/strong><\/p>\n

TV-serien \u00abVinn eller forsvinn\u00bb f\u00f8lger ut\u00f8verne over 5 episoder. Vi blir kjent med ut\u00f8verne Fia (alpint), Sivert (langrenn), Camilla (cheerleading), Tamina (h\u00e5ndball) og Thomas (fotball). Hver av dem m\u00f8ter p\u00e5 ulike utfordringer som nok er relativt representative for ut\u00f8vere som befinner seg i overgangen mellom barne- og ungdomsidretten. Vi f\u00e5r bli med b\u00e5de p\u00e5 trening og konkurranse, i tillegg til at vi f\u00e5r et innblikk i en del av ut\u00f8vernes liv utenfor idretten.<\/p>\n

Hva kan serien fortelle oss om de gleder og sorger som virker gjennom organisert idrett i ungdoms liv, og hvilke p\u00e5minnelser kan den gi idrettsvitenskapen?<\/p>\n

Alpinisten Fia dr\u00f8mmer om suksess b\u00e5de i OL og i World Cup. I Fias tilfelle f\u00e5r kosthold stor oppmerksomhet. Fia elsker sjokolade, noe som ikke faller spesielt godt i smak hos moren som er sv\u00e6rt kostholdsbevisst. Moren forteller at Fia har anlegg for \u00e5 legge p\u00e5 seg noe og at foreldrene synes det er viktig at hun spiser sunt med tanke p\u00e5 at hun skal prestere i idretten. Treneren ser Fia som et naturlig bevegelsestalent med en iboende f\u00f8lelse med underlaget. Treneren anvender alts\u00e5 et noks\u00e5 tungt statisk talentbegrep. Selv om treneren ser Fia som et naturtalent er hun ikke den ivrigste p\u00e5 trening. Han later til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5kalt ytre motivert, i hvert fall til en viss grad. Vi blir vi vitne til at foreldrene en rekke ganger m\u00e5 mase p\u00e5 Fia for \u00e5 f\u00e5 henne til \u00e5 gj\u00f8re egentrening. Treneren oppfatter henne ogs\u00e5 som noe lat. For \u00e5 f\u00e5 Fia til \u00e5 gj\u00f8re egentrening frister foreldrene med ny Iphone dersom hun klarer \u00e5 gjennomf\u00f8re en del bestemte fysiske \u00f8velser.<\/p>\n

Jeg har tidligere skrevet om hvordan store utgifter og foreldrenes skikunnskaper kan virke ekskluderende for en del barn og unge i langrennssporten.<\/a> Det samme gjelder ogs\u00e5, og kanskje s\u00e6rlig, for alpint. Hele slekten til Fia har kj\u00f8rt alpint aktivt, noen s\u00e5gar p\u00e5 eliteniv\u00e5. Denne feltspesifikke \u00abalpintkapitalen\u00bb i familien, som at foreldrene har kunnskap om idretten og hva som kreves for \u00e5 bli god, kan v\u00e6re en avgj\u00f8rende faktor for Fias fremtidige suksess i alpinbakken.<\/p>\n

Foreldrene til Fia snakker om at det er dyrt \u00e5 drive alpint. Det er s\u00e6rlig de mange turene som koster, sier de. Fly, hotell, heiskort o.l. for en hel familie koster fort en del penger. Men Fia kommer fra en ressurssterk familie, og foreldrene er langt p\u00e5 vei selv med p\u00e5 \u00e5 bidra til kostnadsgaloppen. Fia f\u00e5r for eksempel det meste hun vil ha av dyrt utstyr. Et klipp viser at hun tar med bestemor p\u00e5 shopping. Det ender opp med ny konkurransehjelm og briller til en sum av over 4300 kroner.<\/p>\n

Foreldrene beregner at de bruker over 100\u00a0000 kroner \u00e5rlig p\u00e5 Fias alpint-trening. Hittil i sesongen har det v\u00e6rt fem utenlandssamlinger i mellom-Europa. Fia er den eneste i treningsgruppen som har v\u00e6rt med p\u00e5 alle samlingene. Denne gangen er det samling i S\u00f6lden i \u00d8sterrike. I tillegg til utenlandsreiser er det masse reising rundt om i Norge i forbindelse med konkurranser, treningsleirer, rennskoler etc. Utgiftene baller p\u00e5 seg.<\/p>\n

Foreldrene til Fia synes det er viktig \u00e5 samle familien rundt alpint-sporten. De forteller at alpint er blant de viktigste tingene familien har felles og som binder dem sammen. Lignende historier fortalte Kari Stefansen (NOVA) om basert p\u00e5 hennes forskning om idrettsforeldre p\u00e5 Ungdata-konferansen 2018: idrett er p\u00e5 mange m\u00e5ter blitt et familieprosjekt fordi deltakelse ofte forutsetter stor grad av foreldreoppf\u00f8lging og tilrettelegging<\/a>.<\/p>\n

Langrennsl\u00f8per Sivert har ambisjoner om \u00e5 bli verdensmester. Sivert er sv\u00e6rt ivrig og fremst\u00e5r som et av mange talenter i Konneruds skigruppe. I Siverts tilfelle spiller b\u00e5de foreldre og trener en bremsende rolle for treningsmengde og intensitet, snarere enn som p\u00e5drivere. Det er nok viktig at Sivert har personer rundt seg som kjenner han godt og som vet \u00e5 bremse treningen til rett tid, slik at man unng\u00e5r overtrening \u2013 noe Sivert har tendert til en rekke ganger ved \u00e5 trekke strikken vel langt, nok lenger enn det som er til hans eget beste. Hans hyppige sykdomstilfeller indikerer det.<\/p>\n

Sivert \u00f8nsker \u00e5 trene s\u00e5 mye som mulig, helst flere \u00f8kter hver dag. Det er minst ett skirenn hver helg i sesong. Han legger ogs\u00e5 inn \u00abhemmelige\u00bb trenings\u00f8kter som foreldrene ikke f\u00e5r vite om. Slike perspektiver minner meg om en studie av Nils Petter Aspvik og Stig Arve S\u00e6ther (NTNU), som konkluderte med at en rekke idrettsungdommer (riktignok innenfor fotball) trente for mye og stod i fare for belastningsskader<\/a>. Foreldre og trenere f\u00e5r s\u00e5ledes viktige roller som ”bremsere”.<\/p>\n

Siverts trener oppfordrer til allsidig trening, ikke bare p\u00e5 ski, noe som er i tr\u00e5d med anbefalingene fra idrettsvitenskapen (jf. C\u00f4t\u00e9 og hans medarbeidere sin utviklingsmodell for idrettsdeltakelse, Developmental Model of Sport Participation (DMSP))<\/em>.<\/p>\n

Camilla legger ned masse tid og krefter p\u00e5 \u00e5 komme med p\u00e5 elitelaget NCR Tigers i cheerleading. B\u00e5de hun og flere av de andre p\u00e5 laget er ofte nerv\u00f8se f\u00f8r konkurranse, de f\u00f8ler p\u00e5 press og stress. P\u00e5 den andre siden er idrettsgleden enorm b\u00e5de blant ut\u00f8vere og trenere n\u00e5r laget lykkes.<\/p>\n

P\u00e5 laget til Camilla virker trenerne \u00e5 betrakte foreldrene som et problem, slik Stefansen ogs\u00e5 fortale om p\u00e5 Ungdatakonferansen. Foreldrene blir stengt ute fra treningene fordi trenerne fryktet at det skaper for mye kaos om de er til stede. \u00abUtestengelsen\u00bb fra treninger virker \u00e5 f\u00f8re til at foreldrene i stedet s\u00f8ker hyppig kontakt med trenerne via mail, SMS og telefonsamtaler, noe trenerne oppfatter som sv\u00e6rt slitsomt. Trenerne er n\u00e6re ved \u00e5 trekke seg som f\u00f8lge av dette.<\/p>\n

Det skal v\u00e6re uttakstrening for juniorlaget som er regjerende europamestere, og Camilla forteller at det betyr utrolig mye for henne \u00e5 komme med p\u00e5 laget. Senere skal laget til European Open i Paris for \u00e5 konkurrere. F\u00f8r den tid skal elitetroppen tynnes ytterligere og Camilla er spent. Det er hjerteskj\u00e6rende n\u00e5r jentene som ikke kommer med gr\u00e5ter og tusler skuffet hjem. Flere av jentene opplever \u00e5 bli stresset av seleksjonssystemet og sier de jo aller helst egentlig bare vil v\u00e6re med sine venner og fortsette p\u00e5 allroundlaget som f\u00f8r.<\/p>\n

I tilknytning til dette tenker jeg p\u00e5 en forelesning av Tomas Peterson (Malm\u00f6 universitet), hvor han la vekt p\u00e5 utgangspunktet for seleksjonssystemene i barne- og ungdomsidretten. If\u00f8lge Peterson skjer ofte selekteringen ikke p\u00e5 barnas premisser, mens p\u00e5 de voksnes. Det er ofte ikke de unge selv som \u00f8nsker \u00e5 bli kategorisert og rangert, det er noe vi voksne legger p\u00e5 dem. Slike seleksjonspraksiser er nok utbredt i idretten, men kan sies \u00e5 stride med bestemmelser og retningslinjer for barneidrett.<\/p>\n

I serien m\u00f8ter vi ogs\u00e5 fotballspilleren Thomas som befinner seg midt i overgangen fra barne- til ungdomsfotball, fra 7\u2019er til 11\u2019er, kjennetegnet av flere treninger, og flere og mer alvorstyngede kamper. Thomas er tydelig nerv\u00f8s f\u00f8r en del av kampene. Han skal snart f\u00e5 vite om han kommer med p\u00e5 f\u00f8rste, andre eller tredjelaget. Thomas gruer seg til plukkingen fordi han med denne kommer til \u00e5 miste sitt vennemilj\u00f8 fra laget han har spilt p\u00e5 helt siden f\u00f8rsteklasse. Han mener vennegjengen aldri vil bli som f\u00f8r etter selekteringen. Selv om han fortsatt ser vennene p\u00e5 skolen, blir det annerledes n\u00e5r de ikke trener sammen flere ganger i uken, tror han.<\/p>\n

Treneren til Oppsal fotball innr\u00f8mmer at det g\u00e5r prestisje blant trenerne i \u00e5 m\u00f8nstre det beste laget til en talentturnering p\u00e5 Hamar, som best kan beskrives som et uoffisielt NM for 12-\u00e5ringer blant lag som er toppet for anledningen. Treneren gj\u00f8r det klart at bare en tredjedel av laget f\u00e5r v\u00e6re med til Hamar, og at det vil tildeles spilletid etter ferdighetsniv\u00e5.<\/p>\n

Dette f\u00f8rer meg tilbake til nevnte Peterson. Et interessant poeng Peterson gjorde og som jeg har merket meg siden, var f\u00f8lgende: Det er ingen kunst \u00e5 sette sammen de beste spillerne til en turnering man \u00f8nsker gode resultater i. Trenere som gj\u00f8r dette har imidlertid illustrert at de gj\u00f8r alt feil. Tidlig topping i ung alder har vist seg vanskelig \u00e5 begrunne empirisk. Ikke bare plukker man spillere etter fysisk modning heller enn potensial (Relative Age Effect), man utsetter ogs\u00e5 ut\u00f8verne for en helt un\u00f8dvendig belastning som i mange tilfeller vil medf\u00f8re at mange slutter.<\/p>\n

Etter Hamar-turneringen s\u00e5 er det overgangen til 11\u2019er-fotball som gjelder for Thomas. Det betyr atter selektering, rangering, plukking og oppsplitting av vennskap og sosiale b\u00e5nd. Thomas blir skadet i kneet under en kamp og blir ute i flere m\u00e5neder fordi han m\u00e5 gjennom en operasjon. Det gunstige i situasjonen er at han etter skaden blir degradert til andrelaget, hvor han gjenforenes med flere av lagkameratene fra hans tidligere lag i barnefotballen.<\/p>\n

I \u00abVinn eller forsvinn\u00bb m\u00f8ter vi ogs\u00e5 en representant for en underrepresentert gruppe i barne- og ungdomsidretten, nemlig innvandrerjenter med ikke-vestlig bakgrunn \u2013 i dette tilfellet h\u00e5ndballspilleren Tamina. Hun har akkurat begynt p\u00e5 h\u00e5ndballaget til Vestli og ligger derfor noe bak de andre jentene rent ferdighetsmessig. Det er ikke lett \u00e5 ta igjen de andre, selv om hun pr\u00f8ver hardt. Nedturene er mange, men de f\u00e5 oppturene hun opplever holder henne g\u00e5ende. Seriens beskrivelse av dette ligner p\u00e5 det Trygve Beyer Broch (INN) fortalte om p\u00e5 Ungdatakonferansen. Beyer Broch hadde gjennom deltakende observasjon observert et jente-h\u00e5ndballag i 13-\u00e5rsalderen over en sesong.<\/p>\n

S\u00e6rlig interessant er hvordan Taminas foreldre oppfatter idretten. Moren er for eksempel opptatt av at h\u00e5ndballen ikke m\u00e5 g\u00e5 ut over skoleprestasjonene. At idrett og skole kan st\u00e5 i et motsetningsforhold hva gjelder ungdoms tidsbruk og engasjement, og at dette s\u00e6rlig er tilfelle for innvandrerungdom, skal jeg komme tilbake til i et senere innlegg.<\/p>\n

Innvandrerforeldre bidrar i gjennomsnitt i mindre grad enn majoritetsforeldre med frivillig foreldreinnsats i idrettslag.<\/a> Taminas far forteller at dugnad er helt fremmed for hans kultur, men at han ser mange gunstige sider ved slik aktivitet, ikke minst at foreldrene blir bedre kjent med hverandre, noe som har et integrerende potensial. Han stiller seg derfor positiv til idrettslagets dugnadsaktivitet og stiller s\u00e5ledes gledelig opp. Den organiserte idretten er den organisasjonen som samler flest til frivillig arbeid og med st\u00f8rst foreldrefrivillighet.<\/a> Dette viser hvilken posisjon idretten har som sosial m\u00f8teplass for unge og for dugnadsaktive og ivrige foreldre.<\/p>\n

Dessverre skal det vise seg at Vestli h\u00e5ndball J19 blir oppl\u00f8st fordi spillerne har ulike ambisjoner. Tamina slutter med h\u00e5ndball og hennes familie mister derigjennom kontakten med idrettslaget. Tamina selv beholder kontakten med en del av lagvenninnene gjennom skolen.<\/p>\n

Oppsummert vil jeg hevde at serien \u00abVinn eller forsvinn\u00bb p\u00e5 en innsiktsfull og usminket m\u00e5te gir en viktig p\u00e5minnelse p\u00e5 hva idrett kan bety i barn og unges liv, og hvilke falsetter, h\u00f8yder og b\u00f8lgedaler som idrettsdeltakelsen i mange tilfeller bringer med seg.<\/p>\n

Idrettsvitenskapen m\u00e5 aldri glemme den virkeligheten som m\u00f8ter de unge ute i idrettslagene, en hverdag hvor dr\u00f8mmer blir til og kanskje knust, hvor vennskap knyttes og hvor idrettsgleden (i hvert fall i mange tilfeller) virker.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

NRKs programserie \u00abVinn eller forsvinn\u00bb gir et \u00e6rlig innblikk i idrettshverdagen til 5 ut\u00f8vere i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, n\u00e5r alvoret setter inn. Serien gir innblikk i en rekke temaer av relevans for idrettsforskningen. TV-serien \u00abVinn eller forsvinn\u00bb f\u00f8lger ut\u00f8verne over 5 episoder. Vi blir kjent med ut\u00f8verne Fia (alpint), Sivert (langrenn), Camilla (cheerleading), […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3354,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3353","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t