{"id":3332,"date":"2019-01-03T15:57:19","date_gmt":"2019-01-03T14:57:19","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3332"},"modified":"2019-01-03T17:44:32","modified_gmt":"2019-01-03T16:44:32","slug":"sprintlangrenn-i-retning-skicross-men-beholder-forelopig-sin-egenart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/sprintlangrenn-i-retning-skicross-men-beholder-forelopig-sin-egenart\/","title":{"rendered":"Sprintlangrenn i retning skicross, men beholder forel\u00f8pig sin egenart"},"content":{"rendered":"

\u00c5rets f\u00f8rste dag introduserte et til dels nytt konsept i sprintlangrenn med b\u00e5de kuler, et hopp, en vegg, et alternativt veivalg og en generelt unormalt fartsfylt l\u00f8ype p\u00e5 3. etappe av Tour de Ski. Konkurransen lignet likevel mye p\u00e5 det vi kjenner fra f\u00f8r. Konseptet er antagelig et tegn i tiden som kan bidra til st\u00f8rre endringer av langrennssporten p\u00e5 sikt.<\/strong><\/p>\n

I et tidligere innlegg<\/a> her p\u00e5 forumbloggen, delte Arve Hjelseth noen interessante betraktninger i en spekulativ tekst om hopp i sprintlangrenn. Her viser han hvordan nye konkurranseprogram til stadighet dr\u00f8ftes i langrennsmilj\u00f8et, med spesiell vekt p\u00e5 innholdet<\/em> i konkurransene. Lederen for langrennskomiteen i Det Internasjonale Skiforbundet (FIS), Vegard Ulvang, formidlet allerede i oktober 2017 sine tanker om \u00e5 legge inn elementer av freestyle\/skicross i sprint\u00f8velsene, da spesielt hopp, antagelig for \u00e5 gj\u00f8re langrennssporten mer attraktiv for ungdomsgenerasjonen. Selv om flere av ut\u00f8verne ikke la skjul p\u00e5 sin skepsis, var Ulvang klar i sin tale p\u00e5 at det omstridte forslaget nok ble en realitet. Maiken Caspersen Falla ble for eksempel sitert<\/a> p\u00e5 at dersom det innf\u00f8res hopp i sprintlangrenn s\u00e5 \u00abkan vi like gjerne kle oss ut ogs\u00e5<\/em>\u00bb.<\/p>\n

Hjelseth viste til hvordan slike endringer peker i retning av \u00abde-sportifisering\u00bb, alts\u00e5 det motsatte av det Allen Guttmann i den idrettssosiologiske klassikeren From Ritual to Record<\/em>, inspirert av Weber, hevder er den moderne idrettens kjennetegn hvor den organiseres rundt prinsipper og idealer om for eksempel tiltakende byr\u00e5kratisering, kvantifisering, spesialisering og etablering av statistiske resultatarkiver \u2013 noe Matti Goks\u00f8yr har omtalt som en \u00absportifiseringsprosess\u00bb. N\u00e5r langrennssporten trekker inn elementer fra skicross og gj\u00f8r de til sine egne s\u00e5 er det, som Hjelseth p\u00e5peker, et skritt i retning av mindre spesialisering.<\/p>\n

Med Hjelseths tekst i bakhodet var det med stor spenning jeg benket meg foran TVen for \u00e5 overv\u00e6re det f\u00f8rste store sprintlangrennet hvor Ulvangs ideer ble testet ut, n\u00e6rmere bestemt under Tour de Skis fristilssprint i sveitssiske Val Mustair f\u00f8rste nytt\u00e5rsdag. Hvordan skulle dette utarte seg? \u00abDette er jo skicross<\/em>\u00bb, sa Russlands trener Markus Cramer f\u00f8r rennet. Ogs\u00e5 TV 2-ekspert Petter Soleng Skinstad var kritisk til l\u00f8ypen: \u00abDet er bare tull \u00e5 gj\u00f8re langrenn til noe det ikke er. Det finnes allerede \u00f8velser som alpint og skicross. Det er ikke vits at FIS skal blande idretter<\/em>\u00bb.<\/a><\/p>\n

Selv sitter jeg igjen med et overordnet inntrykk av at den noe uvante l\u00f8ypen i liten grad endret tilskueropplevelsen ved p\u00e5 noen avgj\u00f8rende m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det hele mer severdig, ei heller endret det spesielt p\u00e5 utfallet av konkurransen. Min forel\u00f8pige konklusjon basert p\u00e5 denne f\u00f8rste store introduksjonen av skicross-inspirerte elementer i sprintlangrenn, er at det var av en slik art at det bidro til f\u00e5 endringer av betydning. Det som skilte mest l\u00f8perne imellom var den bratte veggen av en kneik som l\u00f8perne m\u00e5tte bestige. De som ikke klarte \u00e5 akselerere i tilstrekkelig grad etter veggen, falt av og rakk aldri \u00e5 hente inn forspranget i utforkj\u00f8ringene inn mot m\u00e5l.<\/p>\n

Det som fanget journalistenes oppmerksomhet mest i forkant av rennet, var kulene i l\u00f8ypen f\u00f8r siste sving ved oppl\u00f8pet. I tillegg var det visstnok lagt inn et hopp p\u00e5 et noe tidligere punkt i l\u00f8ypen. Kulene bidro til \u00f8kt fart og et par fall som nok ellers ikke ville ha skjedd, men hadde liten betydning utover det. Det var for eksempel f\u00e5, om noen, av l\u00f8perne som mistet eller skaffet seg en bedre posisjon i feltet gjennom lite hensiktsmessig eller effektiv passering av dumpene.<\/p>\n

Innf\u00f8ringen av kulene i l\u00f8ypa m\u00e5 i dette rennets tilfelle sies \u00e5 v\u00e6re av noks\u00e5 konservativ og beskjeden karakter, noe som nok er naturlig i en utpr\u00f8vingsfase. Ikke var kulene spesielt spisse heller og det var betydelig st\u00f8rre avstand mellom kulene enn det vi er vant til fra skicross. Slik kulene var utformet var de p\u00e5 ingen m\u00e5te noe mer ekstreme enn det man allerede finner i mye naturlig terreng. Kulene kan imidlertid ses som en form for det som i fagterminologien betegnes som \u00abparsellering\u00bb, nemlig at den i utgangspunktet flate skistadion tilrettelegges p\u00e5 en slik m\u00e5te at den henter elementer som uansett finnes naturlig i terrenget. N\u00e5r det gjelder det annonserte hoppet viste det seg ikke \u00e5 v\u00e6re mye til hopp \u00e5 snakke om. I de fleste tilfellene lettet skiene knapt fra sn\u00f8en og l\u00f8perne hadde dessuten lav fart. Hoppet lignet derfor mer en ordin\u00e6r utforkj\u00f8ring slik vi er vant til fra tidligere, og det gav lite utslag rent sportslig. Samtidig la det f\u00e5 hindringer for flyten i konkurransen, og fungerte s\u00e5nn sett fint.<\/p>\n

Noe som har f\u00e5tt mindre oppmerksomhet var at det i l\u00f8ypen ogs\u00e5 var lagt inn et veivalg hvor l\u00f8perne kunne velge \u00e5 kj\u00f8re den intuitivt korteste veien mot m\u00e5l over kulene, eller velge en alternativ l\u00f8ype uten dumper, men som gav yttersving inn mot oppl\u00f8pet. P\u00e5 denne m\u00e5ten brakte ogs\u00e5 rennet med seg en taktisk dimensjon ved parallelle veivalg som vi ikke har sett tidligere. Den alternative ruten utenom dumpene ble imidlertid ikke benyttet en eneste gang, s\u00e5 det er mulig at arrang\u00f8ren bommet litt med hensyn til dette. Det vanlige har v\u00e6rt taktikkeri rundt sporvalg, men her var det alts\u00e5 snakk om noe ganske annet, nemlig to ulike veier til m\u00e5l tydelig adskilt fra hverandre. Kanskje er dette ogs\u00e5 en side av fremtidens sprintlangrenn som vil kunne gj\u00f8re det hele mer uforutsigbart og underholdende. Dette sprintrennet gav i s\u00e5 m\u00e5te f\u00e5 svar p\u00e5 akkurat det aspektet.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder den generelle l\u00f8ypeprofilen som innb\u00f8d til st\u00f8rre fart og flere trange og bratte svinger som stiller store krav til utforkj\u00f8ringsferdighet, synes jeg dette i sum var det mest kjennetegnende for konkurransen, i hvert fall hva gjeler de nye elementene. Sjelden har det v\u00e6rt innslag av s\u00e5 bratte, korte bakker med voldsomme svinger som her. L\u00f8ypens utforming innb\u00f8d til mer fart og spilte vel s\u00e5 mye p\u00e5 tekniske og taktiske ferdigheter og disposisjoner som p\u00e5 ren kapasitet. Lengere sammenhengende motbakker som har v\u00e6rt brukt for \u00e5 f\u00e5 sprintlangrennet til \u00e5 skille tidligere, var byttet ut med en kort kneik, bratt som en vegg. L\u00f8ypen inneholdt ogs\u00e5 en del krappe svinger i stor fart hvor l\u00f8perne kom tett p\u00e5 reklameplakatene langs l\u00f8ypen. Hele l\u00f8ypen var generelt mer fartsfylt enn det man til vanlig ser i sprintlangrenn og favoriserte derfor naturlig nok de teknisk gode l\u00f8perne med god balanse og svingteknikk (for eksempel Kl\u00e6bo og Pellegrino), mens den nok ikke var de mer tradisjonelle \u00absliternes\u00bb favoritt (i disfav\u00f8r av for eksempel Sundby og Kr\u00fcger \u2013 selv om slike kapasitetsl\u00f8pere riktignok sjeldent hevder seg i sprint uansett).<\/p>\n

Konkurransen representerte en dreining for sprintlangrennet, men det var p\u00e5 ingen m\u00e5te noe virkelig stort skritt i retning av mindre spesialisering. Forel\u00f8pig er sprintlangrenn alts\u00e5 fortsatt mest langrenn slik vi er vane med, og sprintdistansen er et godt stykke unna \u00e5 bli skicross eller alpint, men den beveger seg utvilsomt i den retning. Blir imidlertid hoppene st\u00f8rre og mer spektakul\u00e6re, kan det til og med komme til \u00e5 endre utstyret og sprintlangrenn vil da fjerne seg mer fra tradisjonelle langrennsdisipliner og konsepter. Dit er det enda langt. En annen dimensjon ved utviklingen er hvorvidt st\u00f8rre fart og mer utfordrende traseer utsetter ut\u00f8verne for fysisk fare. Frittalende Emil Iversen, som for \u00f8vrig var en av de som behersket l\u00f8ypen best, uttalte<\/a> f\u00f8lgende til TV 2: \u00abDet er rett og slett en dritkul l\u00f8ype. Den inneholder en vegg og skikkelig vanskelige svinger. De som mener kulene er skumle, har ikke st\u00e5tt mye p\u00e5 ski<\/em>\u00bb.<\/p>\n

Hvorvidt en slik dreining av konkurransen inneb\u00e6rer et problem for langrennssporten eller snarer kan bidra til idrettsgrenens renessanse hva gjelder den s\u00e5rt beh\u00f8vde interessen i mellom-Europa, er en annen sak hvis svar forel\u00f8pig lar vente p\u00e5 seg. Min forel\u00f8pige hypotese er at elementer av skicross i sprintlangrenn er kommet for \u00e5 bli. Det interessante i neste omgang blir da i hvilken grad dette kommer til \u00e5 prege distansen, og om det ogs\u00e5 blir innf\u00f8rt lignende elementer p\u00e5 mer tradisjonelle langrenndistanser som for eksempel p\u00e5 stafett og femmil. For skal det prege sporten s\u00e5 m\u00e5 det mer drastiske endringer til enn det som ble testet ut i Val Mustair.<\/p>\n

Hva fremtiden bringer for langrenn generelt og for sprintlangrenn spesielt, blir sv\u00e6rt interessant \u00e5 f\u00f8lge utover sesongen, ikke minst under VM i Seefeld. Det er bare \u00e5 holde av torsdag 21. februar klokken 12. Da er det fristilssprint p\u00e5 VM-programmet, og vi f\u00e5r muligens se en annen mesterskapssprint enn tidligere.<\/p>\n

Godt nytt\u00e5r til alle langrennsentusiaster.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5rets f\u00f8rste dag introduserte et til dels nytt konsept i sprintlangrenn med b\u00e5de kuler, et hopp, en vegg, et alternativt veivalg og en generelt unormalt fartsfylt l\u00f8ype p\u00e5 3. etappe av Tour de Ski. Konkurransen lignet likevel mye p\u00e5 det vi kjenner fra f\u00f8r. Konseptet er antagelig et tegn i tiden som kan bidra til […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3333,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-3332","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/ski.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-RK","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3332","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3332"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3332\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3333"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3332"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3332"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3332"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}