{"id":3329,"date":"2019-01-03T14:47:35","date_gmt":"2019-01-03T13:47:35","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3329"},"modified":"2019-01-11T13:14:30","modified_gmt":"2019-01-11T12:14:30","slug":"fiks-fotballen-skarpt-sokelys-pa-ledelse-og-trenergjerning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/fiks-fotballen-skarpt-sokelys-pa-ledelse-og-trenergjerning\/","title":{"rendered":"\u00abFiks fotballen\u00bb \u2013 skarpt s\u00f8kelys p\u00e5 ledelse og trenergjerning"},"content":{"rendered":"<p><strong>Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoffs bok <em>Fiks fotballen<\/em> st\u00e5r til forventningene. Basert p\u00e5 intervjuer med 42 fotballkyndige personer i Norge, som for eksempel Egil \u00abDrillo\u00bb Olsen og Nils Arne Eggen, tar forfatterne sikte p\u00e5 \u00e5 forklare noen av fotballbransjens dyptg\u00e5ende drivkrefter som hva som foreg\u00e5r p\u00e5 styrerommene, ulike trenertyper, hva som kjennetegner ansettelsesprosessen av trenere, hva som f\u00e5r dem sparket og hvordan det p\u00e5virker resultatene.<\/strong><\/p>\n<p>Boken konsentrerer seg mest om norsk herrefotball p\u00e5 eliteniv\u00e5, men forfatterne argumenterer ogs\u00e5 for at mye av innholdet er like aktuelt for kvinnefotball og breddefotball. Boken tar for seg en rekke ulike undertema med klubbledelse og trenersparkinger som r\u00f8d tr\u00e5d. Vi f\u00e5r lese om hyppigheten av trenersparkinger, grunner til \u00e5 sparke eller ikke \u00e5 sparke treneren, hvorfor det \u00e5 sparke treneren som regel ikke bringer noe spesielt godt med seg, om \u00abtryllestav-syndromet\u00bb, \u00abfotballparadokset\u00bb, Den Ene Sterke Mann og andre \u00e5rsaker til at fotballklubber bytter trener titt og ofte. I tillegg forklares firerbandens suksess, diktatorens fallgruver, annerledeslandet Norge, trener A og trener B og hvorfor suksessrike managere i utlandet er d\u00e5rlige forbilder for norske trenere.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Bokens utgangspunkt og tematiske fokus<\/strong><\/p>\n<p>Bokens utgangspunkt er, <a href=\"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/norsk-idrett-mildt-sagt-i-vinden\/\">som jeg har skrevet om tidligere<\/a>, at Norge er en av verdens beste idrettsnasjoner etter folketall, b\u00e5de sommer og vinter, i tillegg til at vi er blant de mest fotballgale befolkningene i verden. Hvorfor ligger vi da s\u00e5 langt nede p\u00e5 FIFA-rankingen (46.plass per 1.1.2019), sp\u00f8r forfatterne. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare dette retter forfatterne et nysgjerrig blikk p\u00e5 trenergjerningen i (norsk) fotball sett fra et ledelsesperspektiv. Forfatterne dr\u00f8fter hvordan fotballklubber drives sammenlignes med bedrifter i n\u00e6ringslivet, og oppdager store forskjeller. Fotballklubbene drives som p\u00f8lseboder i forhold!<\/p>\n<p>I boken ses det bort ifra den enkelte klubbs og trenerens fotballfaglige kompetanse, siden dette havner p\u00e5 utsiden av bokens ambisjon og siktem\u00e5l: \u00ab<em>Boken handler f\u00f8rst og fremst om treneren og hans muligheter til \u00e5 skape resultater med laget, og om dem som velger, vurderer, ansetter, st\u00f8tter og til slutt sparker treneren \u2013 b\u00e5de de som deltar i den formelle prosessen og de som opptrer i kulissene<\/em>\u00bb (s. 11). Forfatterne hevder \u00f8kt kunnskap om dette vil kunne bringe Norge h\u00f8yere opp p\u00e5 FIFA-rankingen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Del 1: Frykt og fornuft<\/strong><\/p>\n<p>Boken er inndelt i tre deler. I del 1 ses det p\u00e5 hvorfor trenere sparkes og hvorfor det ofte ikke medf\u00f8rer noe godt. If\u00f8lge Melhus og Eriksen-Deinoff svarer det de omtaler som \u00abfotballparadokset\u00bb til at \u00ab<em>trenere sparkes fordi klubben gj\u00f8r det d\u00e5rlig, og klubben gj\u00f8r det d\u00e5rlig fordi treneren sparkes<\/em>\u00bb (s. 14). Det vises til flere studier fra ulike land og i ulike idretter som finner at det ikke har betydning for resultatene \u00e5 sparke treneren. I den grad det har betydning, s\u00e5 er det en negativ sammenheng hvor sparkingen gir svakere resultater (i hvert fall p\u00e5 litt sikt). Troen p\u00e5 ny trener omtales som \u00abtryllestavsyndromet\u00bb. N\u00e5r det g\u00e5r d\u00e5rlig sparkes treneren, den enkeltpersonen som antagelig har l\u00e6rt mest av de svake resultatene. Dermed faller ogs\u00e5 grunnlaget bort for \u00e5 f\u00e5 laget p\u00e5 rett kj\u00f8l, forklares det.<\/p>\n<p>Poenget om episk d\u00e5rlige ansettelsesprosesser i fotball treffer nok forfatterne godt p\u00e5. Ansettelsene skjer relativt raskt, er basert p\u00e5 \u00abtrack record\u00bb, og dybdeintervjuene er kanskje ikke dype nok. Bokens informanter fra norsk fotball har fortalt om trenere som har f\u00e5tt sparken i en kubb, for s\u00e5 \u00e5 bli ansatt i en annen, uten at den nye arbeidsgiveren har kontaktet trenerens forrige klubb for \u00e5 h\u00f8re om \u00e5rsak til sparkingen eller hvilke vurderinger og inntrykk styret og sportslig avdeling i forrige klubb har av treneren. Det hadde ikke skjedd i n\u00e6ringslivet mener forfatterne. Trenerne som er intervjuet opplever at de har blitt ansatt p\u00e5 bakgrunn av gode resultater i andre klubber, uten at den nye klubben har satt seg inn i eller er spesielt nysgjerrige p\u00e5 hva som ligger bak de oppn\u00e5dde resultatene. Klubben m\u00e5 vite hvem den er for \u00e5 vite hvem den trenger, skrives det.<\/p>\n<p>Interessant er ogs\u00e5 beskrivelsen av troen p\u00e5 Den Ene Sterke Mann innenfor fotball. Det trekkes her p\u00e5 perspektiver fra organisasjonsutviklingsteori, at trenere f\u00e5r for mye makt for eksempel n\u00e5r det gjelder spillerkj\u00f8p slik at klubben settes mye tilbake n\u00e5r treneren med all sin kompetanse p\u00e5 et tidspunkt forlater klubben. Det medf\u00f8rer nok, som forfatterne p\u00e5peker, riktighet at en del klubber tillegger <em>betydningen<\/em> av treneren for stor vekt, mens <em>valget <\/em>av treneren paradoksalt nok vektlegges for lite: \u00c5 forvente at trenere skal svinge tryllestaven er oppskriften p\u00e5 \u00e5 mislykkes, sl\u00e5r forfatterne fast.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Del 2: La treneren leve!<\/strong><\/p>\n<p>Del 2 ser p\u00e5 trenerens samspill med andre lederskikkelser i fotballklubber. Det forfatterne omtaler som \u00abfirerbandens suksess\u00bb er kanskje spesielt interessant. Banden best\u00e5r av daglig leder, hovedtrener, sportssjef og styreleder. Suksessoppskriften er korte beslutningsveier og at man er enige om det vesentlige, hvor man ser p\u00e5 hverandres forskjeller som en styrke snarere enn en svakhet. Dersom det er felles forst\u00e5else for verdien av kontinuitet, strategi, rekrutteringsfilosofi og langsiktig tenkning, s\u00e5 har man if\u00f8lge forfatterne et godt grunnlag for suksess.<\/p>\n<p>Konseptet er at kollektiv tenking overg\u00e5r genialitet, motvirker organisatorisk trangsyn og bidrar til at treneren ikke \u00abmister garderoben\u00bb, slik for eksempel Eggen forteller at han gjorde i 1993. Med Diesel-skandalen som herjet Volkswagen-konsernet i 2015, \u00abwisdom of crowds\u00bb-begrepet og Ja-kulturer som eksempler, vises det til \u00abdiktatorens fallgruver\u00bb: \u00ab<em>Dersom klubben har \u00e9n sterk leder folk ikke t\u00f8r \u00e5 motsi, kan det f\u00f8re veldig galt av sted. Mange organisasjoner er kj\u00f8rt i gr\u00f8ften eller har gjort alvorlige feil fordi viktige motforestillinger ikke er kommet frem<\/em>\u00bb (s. 71).<\/p>\n<p>I denne delen merket jeg meg s\u00e6rlig hvordan forfatterne p\u00e5 en innsiktsfull m\u00e5te trakk fram det s\u00e6regne for fotballbransjen, nemlig at styrer som f\u00e5 uker tidligere har snakket om full tillit til treneren, etter fire-fem tap p\u00e5 rad, lar emosjonene f\u00e5 styre slik at frykt og misn\u00f8ye akkumuleres i hele klubben. S\u00e5 blir det stort press fra media og supportere som tenker kortsiktig (slik for eksempel den menige bergenser elsker Brann og derfor er lite egnet til \u00e5 gi objektive beskrivelser av klubben), og styret klarer ofte ikke st\u00e5 imot.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Del 3: Slike trenere vil Norge ha<\/strong><\/p>\n<p>Delen tar for seg hvordan norske fotballspillere b\u00f8r trenes og ledes, og hvorfor vi ikke har s\u00e5 mye \u00e5 l\u00e6re av ber\u00f8mte utenlandske trenere. Et sentralt poeng er her hvordan forfatterne mener at det s\u00e6regne ved den norske kulturen viser hvordan norske fotballspillere b\u00f8r ledes. Det vises til sosialantropologen Geert Hofstedes s\u00e6rtrekks-skjema som rangerer ulike land etter s\u00e6rtrekkene maktdistanse, individualisme, maskulinitet, usikkerhetsunnvikelse, fremtidsfokus og overb\u00e6renhet. I kontrast til den engelske, spanske, tyske og franske befolkningen, s\u00e5 er den norske befolkningen mer opptatt av fellesskapet enn \u00e5 fremheve seg selv (feminin kultur som verdsetter omsorg, inkludering og fellesskap, samarbeid fremfor selvhevdelse, tillit fremfor kontrollstyring, liten maktdistanse og liten tro p\u00e5 at kjeft bidrar til ferdighetsutvikling og suksess). Mens man i den Skandinaviske kulturen gjerne fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se konflikter med dialog og forhandling, s\u00e5 l\u00f8ses det ved bruk av makt i for eksempel England. Det hentes ogs\u00e5 inspirasjon fra Julian Birkinshaw og Stuart Millers bok <em>Leadership the Sven-G\u00f6ran Eriksson way<\/em>, hvor det hevdes at \u00ab<em>The Scandinavian leader is decidedly anti-authoritarian<\/em>\u00bb. Skandinaviske fotballspillere har if\u00f8lge Melhus og Eriksen-Deinoff liten aksept for underkastelse og hierarkisk maktkultur.<\/p>\n<p>Dessverre, sier de, har suksessrike managere i utlandet med en autorit\u00e6r lederstil blitt mal ogs\u00e5 for en del norske trenere. Antagelig vil det v\u00e6re lite hensiktsmessig \u00e5 kopiere deres lederstil og teknikker ettersom den ikke samsvarer med norsk kultur. Trenere som heller ser verdien i \u00e5 lede p\u00e5 en m\u00e5te som passer innenfor den kulturelle rammen ledelsesut\u00f8velsen befinner seg innenfor, kan utnytte s\u00e6rtrekkene ved v\u00e5r kultur og skape et konkurransefortrinn, mener forfatterne.<\/p>\n<p>Et eget kapittel er viet de to trenerstilene trener A og trener B, hvor trener A kort sagt er den styrende og B den involverende. Trener A er dirigerende, argumenterer sterkt for sitt syn og er lite interessert i innspill, resultatorientert, ser seg selv som lagets eneste fotballfaglige ressurs, er frittalende og direkte i stilen, i tillegg til at han\/hun elsker oppmerksomhet rundt sin person. Denne trenerstilen er for eksempel forfektet av UEFAs trenerl\u00f8ype, skriver forfatterne. Trener B er derimot nysgjerrig p\u00e5 andres mening, s\u00f8ker refleksjon hos spillerne, er prosessorientert og opptatt av \u00e5 utvikle hele mennesket \u2013 en trenerstil som passer godt inn i norsk kultur, som har bred st\u00f8tte i forskning og som burde v\u00e6re til inspirasjon ogs\u00e5 for foreldretrenere i barne- og ungdomsidretten.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Fortjent skryt og noen innvendinger<\/strong><\/p>\n<p>Min overordnede vurdering av <em>Fiks fotballen<\/em> er at Melhus og Eriksen-Deinoff treffer noe i n\u00e6rheten av midt i blinken. La oss h\u00e5per at fotballedere og trenere p\u00e5 alle niv\u00e5er finner den b\u00e5de interessant og l\u00e6rerik. Selv om bokens tema er smalt avgrenset, viser den likevel bredden innenfor feltet \u2018fotballedelse\u2019 p\u00e5 en m\u00e5te jeg ikke har sett andre steder enn i b\u00f8ker rettet mot et mer akademisk publikum. Boken burde derigjennom v\u00e6re forfriskende for alle fotballentusiaster fordi den har en annen og mer analytisk inngang til fotballfeltet enn den gjengse fotballboken man finner hos den lokale bokhandleren. Personlig synes jeg delen som knytter ledelse til norsk kultur er aller best. I denne delen gir forfatterne et innsiktsfullt innblikk i ledelsesaspekter av relevans for fotball, men ogs\u00e5 ledelse mer generelt, som jeg ikke har tenkt s\u00e5 mye over tidligere. S\u00e5nn sett burde boken v\u00e6re av verdi ogs\u00e5 for personer utenfor fotballfeltet, som enten er interessert i ledelse eller som har et lederverv i en eller annen form.<\/p>\n<p>Man kan selvf\u00f8lgelig stille seg noe kritisk til utvalget. Det er nesten bare menn og en sterk overvekt av trenere har bidratt med innspill til boken. Norske trener med en viss suksess utenfor Skandinavia, som for eksempel Trond Sollied eller Henning Berg, kunne kanskje v\u00e6rt interessante. Selv om b\u00e5de daglige ledere, sportsdirekt\u00f8rer og styremedlemmer er representert, kunne det kanskje v\u00e6rt en st\u00f8rre andel av slike for \u00e5 gj\u00f8re utvalget mer balansert. Man kan ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg hvor fornuftig det er utelukkende \u00e5 hvile seg p\u00e5 innspill fra respondenter som selv har bidratt til tingens tilstand i norsk fotball, n\u00e5r diagnosen skal settes og kritisk vurderes.<\/p>\n<p>Uten at jeg vet hvilke fotballpersonligheter som er kontaktet og som har takket nei til \u00e5 bidra til boken, s\u00e5 ville det v\u00e6rt naturlig \u00e5 forh\u00f8re seg med blant annet: tidligere generalsekret\u00e6r i NFF og medlem av UEFA Executive Comittee Karen Espelund, tidligere president i NFF og styremedlem i UEFA og FIFA, Per Ravn Omdal, tidligere speider i en rekke klubber, administrerende direkt\u00f8r i Monaco og sportsdirekt\u00f8r i ulike land, Tor Kristian Karlsen, og kompetente sportsjournalister eller fotballskribenter. Det m\u00e5 imidlertid understrekes at boken ikke tar seg fore \u00e5 ta form av en vitenskapelig studie hvor informantenes budskap analyseres, men i stedet hvor disse brukes som nyttige innspill som kan eksemplifisere forfatternes innsikter i lederskap fra n\u00e6ringslivet.<\/p>\n<p>Siden bokens utgangspunkt var at Norge til tross for \u00e5 v\u00e6re en sterk idrettsnasjon gj\u00f8r det svakt i fotball, fortjener ogs\u00e5 dette en bemerkning. Jeg mener \u00e5 lese en slags underliggende oppfatning hos forfatterne om at Norge hadde gjort det bedre p\u00e5 FIFA-rankingen om trenerne i Eliteserien hadde hatt en annen lederstil. Det kan nok v\u00e6re riktig, men det er nok likevel mer sammensatt enn som s\u00e5 \u2013 noe forfatterne ogs\u00e5 nok ville v\u00e6rt enige i. Boken kommer for eksempel i liten grad inn p\u00e5 trenerutdanningen i Norge og hva norske trenere l\u00e6res opp til. Siden ledelse er essensen av bokens tematikk, hadde det ogs\u00e5 v\u00e6rt nyttig med noen beskrivelser av en del grunnleggende karakteristika ved makt- og ledelsesstrukturene i norske fotballklubber, og hvordan de drives. Boken ber\u00f8rer for eksempel ikke at norske klubber er medlemsdrevet hvor \u00e5rsm\u00f8tet velger styret. Dette kan f\u00f8re til at det er litt tilfeldig hvilke som blir valgt inn. Man kan derfor risikere at en del styremedlemmer som skal ta viktige strategiske beslutninger for klubben, ikke har spesielt gode forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re det eller interesse for \u00e5 inneha styrevervet i utgangspunktet.<\/p>\n<p>Et annet forhold det hadde v\u00e6rt interessant om boken hadde dekt, er hvorfor norske spillere s\u00e5 ofte mislykkes i utlandet. Kanskje har dette ogs\u00e5 sammenheng med trenerstil i forhold til den kulturen norske fotballspillere er sosialisert inn i (den Skandinaviske fellesskapskulturen, for eksempel ved at norske spillere trolig utvikles best under andre kulturelle betingelser enn for eksempel engelske spillere?)<\/p>\n<p>Til slutt vil jeg hevde at det antagelig er for enkelt \u00e5 skille mellom to typer trenerstiler (A og B). Trenerrollen er mer sammensatt og dynamisk enn at den kan beskrives s\u00e5 generelt. Det kan for eksempel tenkes at dyktige trenere er pragmatiske med hensyn til lederstil og ledelsesteknikker, at de forst\u00e5r betydningen av en flerdimensjonal stil hvor man bruker ulike tiln\u00e6rminger til ulike spillere og situasjoner. Trener A og B er nok derfor ment \u00e5 vise til to hovedtyper av trenere, to ytterpunkter p\u00e5 en tenkt skala.<\/p>\n<p>Men for all del: dersom du har interesse for fotball og ledelse, eller en av delene, og <em>Fiks fotballen <\/em>l\u00e5 under juletreet, s\u00e5 har du noe \u00e5 glede deg til. Hvis den ikke gjorde det, s\u00e5 ville jeg f\u00e5tt tak i den.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Kilde<\/strong><\/p>\n<p>Melhus, J. M. og Eriksen-Deinoff, M. (2018). <em>Fiks fotballen<\/em>. Oslo: Melhus Communication AS.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jon Morten Melhus og Morten Eriksen-Deinoffs bok Fiks fotballen st\u00e5r til forventningene. Basert p\u00e5 intervjuer med 42 fotballkyndige personer i Norge, som for eksempel Egil \u00abDrillo\u00bb Olsen og Nils Arne Eggen, tar forfatterne sikte p\u00e5 \u00e5 forklare noen av fotballbransjens dyptg\u00e5ende drivkrefter som hva som foreg\u00e5r p\u00e5 styrerommene, ulike trenertyper, hva som kjennetegner ansettelsesprosessen av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3330,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-3329","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2019\/01\/fiks-fotballen.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-RH","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3329","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3329"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3329\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3330"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3329"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3329"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3329"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}