{"id":3317,"date":"2018-12-31T19:40:39","date_gmt":"2018-12-31T18:40:39","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3317"},"modified":"2019-01-03T13:49:40","modified_gmt":"2019-01-03T12:49:40","slug":"et-kritisk-blikk-pa-tidligere-storspilleres-snarvei-til-managertoppen-i-fotball","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/et-kritisk-blikk-pa-tidligere-storspilleres-snarvei-til-managertoppen-i-fotball\/","title":{"rendered":"Et kritisk blikk p\u00e5 tidligere storspilleres snarvei til managertoppen i fotball"},"content":{"rendered":"

Eks-storspillere kommer lettere til managerbordet enn andre trenere, mange nesten blottet for trenererfaring overhodet. Legendestatusen til for eksempel Solskj\u00e6r kj\u00f8per han godvilje, beskyttelse og tid i starten, men s\u00e5 m\u00e5 han vise noe mer. Hvordan g\u00e5r det med de trenerne som har liten trenerfaring, men stort spillernavn og hva kan forklare det?<\/strong><\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Tidligere storspillere uten \u00e5r med managererfaring mislykkes ofte som managere<\/strong><\/p>\n

Denne teksten handler ikke om Ole Gunnar Solskj\u00e6r spesielt, men bruker hans tilfelle som et av mange eksempler. P\u00e5 generelt grunnlag er det all grunn til \u00e5 v\u00e6re skeptisk til at tidligere storspillere uten \u00e5r med trener\/managererfaring er egnet til \u00e5 lede fotballklubber p\u00e5 eliteniv\u00e5 til spesiell suksess. Spillernavn-kandidater kommer b\u00e5de lettere til fatet og f\u00e5r nyte m\u00e5ltidet lenger enn andre og kanskje mer kvalifiserte trenere, noe som kan skyldes fotballens iboende nostalgi og emosjonalitet. Det finnes selvsagt flere eksempler p\u00e5 at store spillernavn n\u00e6rmest upr\u00f8vde som managere har v\u00e6rt suksessrike i den internasjonale toppfotballen. Noen har hatt nesten umiddelbar suksess uten f\u00f8rst en periode med pr\u00f8ving, feiling og l\u00e6ring.<\/p>\n

Liverpools n\u00e5v\u00e6rende suksessmanager J\u00fcrgen Klopp ble manager for tyske Mainz 05 i 2001, som sin f\u00f8rst managerjobb. Klopp ledet laget til opprykk til Bundesliga i 2004, men rykket ned i 2006\/2007-sesongen og klarte ikke \u00e5 rykke opp igjen \u00e5ret etter. Den karismatiske manageren gikk deretter av. Mannen som er blitt k\u00e5ret til Europas beste fotballspiller gjennom tidene og verdens beste spiller rundt \u00e5rtusenskiftet (Ballon d\u2019Or i 1998, FIFA World Player of the Year i 1998, 2000 og 2003), Zinedine Zidane, tok over som manager i sitt kj\u00e6re Real Madrid i 2016 etter \u00e5 ha trent blant andre Martin \u00d8deg\u00e5rd i reservelaget Real Madrid Castilla fra 2014. N\u00e5r Zidane overraskende trakk seg fra jobben i mai 2018 hadde \u00abde hvite\u00bb (Los Blancos<\/em>) kapret tre Champions League-tilter p\u00e5 rad, som f\u00f8rste lag i historien (hvis man ser bort i fra den tidligere Serievinnercupen). Ogs\u00e5 Pep Guardiola hadde stor trenersuksess etter at han la opp som 35-\u00e5ring. Etter ett \u00e5r med B-laget til Barcelona, ble han manager for A-laget i en periode som er klubbens mest suksessrike med 14 trofeer p\u00e5 fire \u00e5r. Atl\u00e9tico Madrids Diego Simeone og Tottenhams Mauricio Pochettino sine trenerkarrierer er andre eksempler p\u00e5 kjente spillere som har hatt noks\u00e5 umiddelbar suksess i treneryrket. Dette er unntakene.<\/p>\n

Det er imidlertid ingen r\u00f8d tr\u00e5d i at eks-spillere uten trenerfaring skal g\u00e5 rett inn i trenerjobber og gj\u00f8re suksess. Det er ingen som helst kobling mellom at man har v\u00e6rt en god spiller og at man blir en god trener\/manager. Fotballhistorien, kanskje s\u00e6rlig de siste 5-10 \u00e5rene, har noks\u00e5 tydelig vist oss at store spillere sjeldent blir gode trenere selv om mange noks\u00e5 ufortjent f\u00e5r muligheten, muligheter andre bare kan dr\u00f8mme om. Det ser snarere ut til \u00e5 v\u00e6re en negativ effekt her: tidligere storspillere uten nevneverdig trenerfaring som f\u00e5r managerjobber i store tradisjonsrike klubber, har oppsiktsvekkende liten suksess. Det er regelen snarere enn unntaket. Hvordan dette stiller seg i Solskj\u00e6rs tilfelle kommer jeg tilbake til, men f\u00f8rst noen mer generelle betraktninger.<\/p>\n

Jeg bruker i denne teksten begrepene ”trener” og ”manager” noe om hverandre fordi jeg omtaler b\u00e5de norske trenere og internasjonale managere, mens det i realiteten er to begreper som peker p\u00e5 ulike ting. F\u00e5 norske trenere er managere og f\u00e5 managere i internasjonal fotball er trenere i begrepets alminnelige forstand. Mens trener-begrepet viser til en som leder treninger og coacher, litt p\u00e5 samme m\u00e5te som i barne- og ungdomsfotballen, s\u00e5 viser manager-begrepet til en yrkestittel som brukes om personer som kontrollerer eller administrerer en hel eller deler av en virksomhet. I fotballkontekst er dermed en manager mer \u00e5 regne som en overordnet leder med trenere under seg.<\/p>\n

 <\/p>\n

Adams, Maradona, Neville, Keane, Hughes, Henry, Milan-sirkuset og Martin Andresen<\/strong><\/p>\n

Eksemplene p\u00e5 tidligere suksessrike spillere som ikke har lyktes som managere er etter hvert mange. Tony Adams gikk for eksempel rett fra Arsenal som spiller til den mindre klubben Wycombe Wanders som manager. Her vant Adams kun 12 av 53 kamper, og tapte hele 20. Tross svake resultater fikk han jobb i den mer kjente klubben Portsmouth. Her fikk han kun 22 kamper, tapte halvparten og vant bare 4. Adams skulle likevel, p\u00e5 tross av at han alts\u00e5 p\u00e5 dette tidspunkt ikke hadde noe annet \u00e5 vise til enn to sv\u00e6rt mislykkede manageroppdrag for svake engelske klubber, overraskende nok ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten i den spanske eliteklubben Granada. Etter sju kamper, alle tap, fikk han sparken.<\/p>\n

Adams tilfelle er et av de mest eksemplifiserende for mitt poeng, men st\u00e5r langt ifra alene. De fleste s\u00e5kalte \u00abeksperter\u00bb og forst\u00e5segp\u00e5ere var enige om at selveste Maradona hadde lite \u00e5 bidra med som manager for Argentina under VM i S\u00f8r-Afrika i 2010. Flere merkelige laguttak og taktiske disposisjoner pekte i den retning. Gary Neville gikk p\u00e5 sin side rett fra \u00e5 legge skoene p\u00e5 hyllen i Manchester United til \u00e5 v\u00e6re assistent for England, og deretter til storklubben Valencia som hovedtrener (!). Han kunne visstnok ikke engang spr\u00e5ket og det tok mindre enn 4 m\u00e5neder f\u00f8r han ble oppsagt som f\u00f8lge av blek poengfangst. Andre Manchester United-profiler som Roy Keane og Mark Hughes har begge, i beste fall, oppn\u00e5dd middels resultater med relativt store klubber i England (henholdsvis Sunderland, Ipswich og Aston Villa, og Blackburn, Manchester City, Fulham, QPR og Stoke).<\/p>\n

Mens Liverpool-legenden Steven Gerrards Rangers forel\u00f8pig holder tritt med Celtic i den skotske ligaen, s\u00e5 ligger Arsenal-ikonet Thierry Henrys Monaco p\u00e5 nedrykksplass i franske Ligue 1 etter 18 kamper. Klubben som i flere sesonger har satt sitt preg p\u00e5 Champions League (og s\u00e5gar var i finalen i 2004), endte som tabelljumbo i gruppespillet av \u00e5rets Champions League med ett fattig poeng. Real Madrids n\u00e5v\u00e6rende trener Santiago Solari har riktignok noen \u00e5r p\u00e5 baken som trener, men imidlertid kun fra Real Madrids ungdomsrekker. Likevel f\u00e5r han alts\u00e5 jobben hos de regjerende Champions League-vinnerne. Resultatene har v\u00e6rt under pari for den spanske hovedstadsklubben s\u00e5 langt.<\/p>\n

Manager-sirkuset i A.C. Milan er et av de mest oppsiktsvekkende eksemplene p\u00e5 troen p\u00e5 at spiller-legender har et naturlig talent for \u00e5 v\u00e6re gode managere. Etter at Milan sikret seg sin 18. scudetti<\/em>\u00a0(seriemesterskapet i italienske Serie A) under Massimiliano Allegris ledelse i 2010\/2011-sesongen, har de r\u00f8d-sorte (Rossoneri<\/em>) v\u00e6rt en skygge av seg selv, sjansel\u00f8se p\u00e5 \u00e5 utfordre \u00abden sorte dame\u00bb fra Torino (Juventus). Klubbens ledelse s\u00e5 tilsynelatende ut til \u00e5 v\u00e6re av den oppfatning at tidligere spillere med h\u00f8y status blant fansen, var best egnet til \u00e5 lede klubben p\u00e5 rett kj\u00f8l som managere. F\u00f8rst ut var den tidligere midtbanegeneralen Clarence Seedorf i f\u00f8rste halvdel av 2014, som helt uten trenererfaring tok over mangeransvaret rett etter at han la skoene p\u00e5 hyllen som spiller. Etter fire m\u00e5neder ble Seedorf utskiftet med sin tidligere lagkamerat, m\u00e5ltyven Filippo\u00a0”Pippo”\u00a0Inzaghi som p\u00e5 sin side kun hadde ett \u00e5rs erfaring som trener i Milans ungdomsavdeling \u00e5 skilte med. Etter ganske s\u00e5 n\u00f8yaktig ett \u00e5r i jobben, ble han fjernet som manager grunnet svake resultater. De svake resultatene har fortsatt siden, og n\u00e5 er det en annen tidligere Milan-legende som er utpekt som manager, midtbanekrigeren Gennaro \u00abRino\u00bb Gattuso, ogs\u00e5 han et ubeskrevet manageremne selv om han har jobbet i sm\u00e5 klubber i Sveits (F.C. Sion), Hellas (OFI Crete F.C.) og Italia (U.S Citt\u00e1 di Palermo, A.C. Pisa 1909 og A.C Milan Primavera). I april fikk den gamle publikumsyndlingen forlenget kontrakten sin til 2021, selv om laget under hans ledelse aldri har v\u00e6rt kapable til \u00e5 kjempe om seriemesterskapet.<\/p>\n

I norsk fotball stoppet Martin Andresens trenerkarriere med V\u00e5lerenga som eneste klubb. P\u00e5 tross av cupgull i 2008, s\u00e5 er det ikke f\u00e5 som har karakterisert \u00abprosjekt Enga\u00bb under den spillende managerens tid som relativt mislykket, s\u00e6rlig tatt den store satsingen med kj\u00f8p av flere eliteserieprofiler i betraktning.<\/p>\n

 <\/p>\n

Hvorfor mislykkes eks-storspillere uten bred managererfaring i manageryrket? Om kompetanse, erfaring, ego, romantikk, beskyttelse og emosjoner<\/strong><\/p>\n

Det er antagelig to hovedgrunner til at tidligere storspillere har d\u00e5rlige forutsetninger for \u00e5 v\u00e6re gode managere. For det f\u00f8rste mangler de ofte kompetanse, b\u00e5de fotballfaglig, pedagogisk og\/eller innenfor ledelse. De managerne som lyktes best i dag har gjerne idrettsvitenskapelig utdannelse gjerne ispedd noe pedagogikk, management eller psykologi, slik som for eksempel Jos\u00e9 Mourinho og Klopp som begge har universitetsutdannelse innen disse feltene. Uten sammenligning for \u00f8vrig, var Nils Arne Eggen og Egil \u00abDrillo\u00bb Olsen blant de f\u00f8rste topptrenerne i Norge med slik utdannelse. Senere har h\u00f8yere utdannede trenere innenfor disse feltene i norsk fotball, som for eksempel Tom Nordlie, Petter Myhre, St\u00e5le Solbakken, Mons Ivar Mjelde, Ronny Deila, Bob Bradley, Toni Ordinas og Geir Bakke, fulgt etter \u2013 alle har de l\u00e6rer- eller idrettsutdannelse.<\/p>\n

For det andre mangler de tidligere storspillerne ofte manager\/trenererfaring og praktisering av den overnevnte kompetansen. P\u00e5 grunn av at de har et navn og et nettverk i fotballbransjen, s\u00e5 f\u00e5r de sjanser de ikke har gjort seg fortjent til, managerjobbene kommer lettere til dem enn for trenere med et mindre kjent navn som kanskje har jobbet hardere over tid og som har langt st\u00f8rre managererfaring. Store eks-spillere som f\u00e5r managerjobber f\u00e5r det gjerne p\u00e5 grunn av relasjoner og de har gjerne lite eller ingenting \u00e5 vise til, og tar en snarvei til manager-toppen ved \u00e5 hoppe elegant over viktige \u00e5r med pr\u00f8ving og feiling p\u00e5 lavere niv\u00e5 og i ulike milj\u00f8er.<\/p>\n

Fordi de fleste storspillere har en aktiv spillerkarriere til godt ut i 30-\u00e5rene, s\u00e5 g\u00e5r de glipp av trener-formative \u00e5r med l\u00e6ring i tyve\u00e5rene. Mens de har m\u00e5ttet konsentrere seg om \u00e5 v\u00e6re spillere, s\u00e5 har for eksempel Mourinho som avsluttet spillerkarriere tidligere (24 \u00e5r gammel), observert spillere p\u00e5 feltet, ledet treninger og jobbet tett med manager-guruer som Bobby Robson og Luis Van Gaal, i tillegg til at han hadde blant andre Pep Guardiola som spiller \u00ad\u00ad\u2013 godt belyst i den nye dokumentarfilmen om Bobby Robson. En slik tiln\u00e6rming til manageryrket som hos Mourinho, er noe ganske annet, en annen trenerskole som gir helt annen l\u00e6ring enn hvis man f\u00f8rst g\u00e5r inn i manageryrket etter en lang fotballkarriere. De beste \u00e5rene for \u00e5 l\u00e6re trenerfaget er antagelig i 20-\u00e5rene hvor man er ung og s\u00f8ker kunnskap. Ved \u00e5 jobbe p\u00e5 feltet fra ung alder har man en helt annen tiln\u00e6rming til faget enn eks-spillere som spiller fotball til de er over 30 \u00e5r, og som kanskje ikke har hatt i tankene at de skal bli trenere en gang overhodet.<\/p>\n

At kjente spillernavn kommer lettere til bordet enn andre trenere\/managere illustreres kanskje best av Juventus-laget fra 2000\/2001-sesongen, hvor over halvparten av stallen ble trenere p\u00e5 anstendig niv\u00e5 etter karrieren (14 av 27 spillere): Alessio Tacchinardi, Igor Tudor, Zidane, Inzaghi, Athirson, Juan Esnaider, Antonio Conte, Paolo Montero, Gianluca Zambrotta, Marco Zanchi, Ciro Ferrara, Michelangelo Rampulla, Gianluca Pessotto og Edgar Davids. Langt ifra alle viste seg \u00e5 f\u00e5 suksess p\u00e5 det \u00f8verste niv\u00e5et og vi har h\u00f8rt lite fra de siden.<\/p>\n

Manglende kompetanse og manglende managererfaring kan v\u00e6re hovedforklaringer p\u00e5 hvorfor tidligere storspillere, som regel, mislykkes som trenere. \u00c5 ansette tidligere storspillere som ikke har gjort seg fortjent til jobben basert p\u00e5 trenermeritter, er kanskje en romantisk tanke, men en tanke basert p\u00e5 h\u00e5p og emosjoner som ikke er rasjonell.<\/p>\n

Mens tidligere storspillere som f\u00e5r store managerjobber ofte er i mangel av en del kompetanse og relevant erfaring, s\u00e5 f\u00e5r de p\u00e5 den annen side noen gratis fordeler, fordelaktig bagasje som ikke er mindre kjente trenernavn forunt. De f\u00e5r for eksempel ekstra st\u00f8tte av fansen, kun i kraft av sine spillerkarrierer (i hvert fall dersom spillerkarrieren var i klubben de f\u00e5r managerjobb i). Denne st\u00f8tten kj\u00f8per videre manageren tid, noe som vil si at det brenner raskere under f\u00f8ttene p\u00e5 mindre kjente trenernavn ved svake resultater, enn for eks-storspillere. Det er vanskelig for supportere, kanskje til og med for journalister, \u00e5 slakte en manager som de har veldig gode minner fra som spiller. Er man en del av den gamle spiller-klikken f\u00e5r man for derfor ofte beskyttelse fra supportere og media. Skjerming og f\u00e6rre kritiske r\u00f8ster gir i neste omgang bedre forutsetninger for \u00e5 jobbe over tid. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en god spillerkarriere derfor kj\u00f8pe manageren noen ekstra m\u00e5neder i sjefsstolen sammenlignet med andre managere, kun p\u00e5 \u00abreputation\u00bb.<\/p>\n

Det man skal gj\u00f8re som trenere\/manager er opplagt noe helt annet enn det man gjorde som spiller. Som spillerrollen er trenerrollen sammensatt. Du m\u00e5 ikke bare v\u00e6re kompetent faglig, minst like avgj\u00f8rende er det hvorvidt man klarer \u00e5 formidle den fagkunnskapen man har, om man er en god menneskekjenner, om man er en god pedagog og leder, om man har en naturlig m\u00e5te \u00e5 dele kunnskap med andre mennesker p\u00e5, om man har en tiltrekningsevne som gj\u00f8r at folk liker \u00e5 jobbe med deg, at du er en interessant person som hele tiden kan gi noe og holde omgivelsene p\u00e5 t\u00e5 hev. Det er ikke alle mennesker forunt, heller ikke alle som har v\u00e6rt gode spillere.<\/p>\n

Mange storspillere ser kanskje p\u00e5 seg selv som potensielle trenerguruer. Som eks-spiller kommer man imidlertid inn i treneryrket med en del sider som ikke n\u00f8dvendigvis taler til deres fordel. Man tror kanskje at ting kommer veldig lett og at alle de grepene man har brukt som spiller tidligere kan gi de en slags \u00abedge\u00bb som trenere. Det gj\u00f8r det nok ofte ikke. Det sl\u00e5r meg blant annet hvordan mange storspillere fremst\u00e5r som individer med uvanlig store egoer. Antagelig er et stort ego fordelaktig om man skal n\u00e5 frem som toppspiller. Et stort ego er imidlertid ikke en god lederegenskap.<\/p>\n

Et annet forhold er de emosjonelle b\u00e5ndene som eks-storspillere gjerne har til klubben de tidligere spilte for og til supporterne. At for eksempel Solskj\u00e6r elsker Manchester United og betegner seg selv som en supporter, gir han p\u00e5 ingen m\u00e5te noen fordel hva gjelder resultater og det gj\u00f8r han heller ikke i seg selv bedre egnet til \u00e5 lede laget. Det er det som nevnt flere og sammensatte grunner til. Dersom man lar f\u00f8lelsene for klubben komme i veien for rasjonelle lederbeslutninger, er slike emosjonelle b\u00e5nd til klubben man er manager for heller en ulempe. Som manager for store klubber m\u00e5 man \u00e5penbart klare \u00e5 ha et klart syn p\u00e5 hvordan man skal jobbe, ha distanse til sine f\u00f8lelser og ikke la hjertet styre. At man kjenner til tradisjonene til klubben etc., som gjerne trekkes frem som fordelaktig i for eksempel Solskj\u00e6rs tilfelle i Manchester United, vil ikke si at man tar rasjonelle og gode beslutninger for klubben. Magnetismen og affeksjonen som folk har ovenfor eks-spillere b\u00f8r ikke forveksles med lederskap, noe som fort kan skje b\u00e5de for supportere og fotball-ledere dersom vedkommende har gitt deg emosjonelle opplevelser p\u00e5 banen.<\/p>\n

Jeg har bitt meg merke i at det helt klart er \u00e9n type fotballspillere som blir trenere, det er de som har den autorit\u00e6re fremtoningen p\u00e5 banen, gjerne ansett som \u00absjef\u00bb. Roy Keane og Kjetil Rekdal fremst\u00e5r kanskje som eksempler p\u00e5 dette. \u00c5 sette likhetstegn mellom den milit\u00e6re sjefen p\u00e5 banen og det \u00e5 v\u00e6re god leder, fremst\u00e5r for meg som en merkelig logikk. H\u00e5ndballtrener Marit Breivik sa vel en gang at man ikke kan kjefte folk til suksess. I den ferske boken \u00abFiks fotballen\u00bb blir denne type ledelse karakterisert som lite moderne.<\/p>\n

\u00a0<\/strong><\/p>\n

Eks-storspilleres snarvei til trenertoppen er en forn\u00e6rmelse mot trenerfaget<\/strong><\/p>\n

Eks-storspillere med kjente navn i fotballmilj\u00f8er slipper utvilsomt lettere gjennom n\u00e5l\u00f8yet. Det er nok mange trenere som har jobbet hardt i mange \u00e5r som f\u00f8ler seg forbig\u00e5tt av en med et st\u00f8rre navn. Dette er en forn\u00e6rmelse mot hardtarbeidende og ambisi\u00f8se trenere som har studert faget og jobbet i ulike milj\u00f8er i \u00e5revis for \u00e5 komme seg opp og fram. N\u00e5r storspillere med begrenset trenererfaring, eller erfaring overhodet, stikker av med de mest ettertraktede jobbene er det et svik mot treneryrket og en nedvurdering av trener-fagfeltet.<\/p>\n

Nesten alle bar og unge har spilt fotball eller har et forhold til det. Felles for alle som er interessert i fotball er at vi alle tror vi kan alt om det. Fotball har derfor hatt tungt for \u00e5 bli akseptert som fagfelt, ogs\u00e5 i Norge og selv etter \u00abfotball-akademifiseringen\u00bb under Eggen og Drillo. Mitt inntrykk den dag i dag er at overraskende f\u00e5 trenere blir ansatt etter rent faglige kriterier.<\/p>\n

Det er ingen automatikk i at man som spiller var dyktig p\u00e5 frispark, finter eller til \u00e5 score m\u00e5l, eller at man var popul\u00e6r og at supporterne sang navnet ditt, og at man er menneskekjenner og pedagog \u2013 egenskaper man trenger som manager. Man blir ikke automatisk en god leder selv om man har v\u00e6rt proff spiller. Drillo sa en gang at han ikke gadd \u00e5 diskutere fotball som fag med journalister. S\u00e5 vidt jeg husker spurte Drillo VGs Truls D\u00e6hli under en pressekonferanse om han kunne fotball, hvorp\u00e5 D\u00e6hli sa at han tross alt hadde fulgt med p\u00e5 fotball i \u00e5revis. Drillo trakk da p\u00e5 analogien om at han hadde sett p\u00e5 v\u00e6ret hver dag, men at han til tross for dette ikke var meteorolog. I boken ”Fiks fotballen” p\u00e5pekes det at man\u00a0ikke blir sjef i Tinder selv om man er god til \u00e5 f\u00f8rte. Man blir heller ikke n\u00f8dvendigvis en god vinanmelder selv om man drikker mye vin, eller regiss\u00f8r fordi du ser mye film.<\/p>\n

Har man ikke resultater over tid som trener\/manager, er man i utgangspunktet heller ikke egnet for \u00e5 ta de st\u00f8rste trenerjobbene. Slik er det bare og slik b\u00f8r det v\u00e6re. Jeg leste for en stund tilbake noen interessante betraktninger om den italienske trenerskolen og nasjonale treningsbase, Coverciano<\/em>. P\u00e5 Coverciano blir eks-spillere sett ned p\u00e5. De er nye p\u00e5 trenerfeltet og de m\u00e5 bevise noe. De slipper som regel ikke like enkelt til som i andre land. Sirkuset i A.C. Milan er unntaket her. Det er nok ikke tilfeldig at Italia produserer topptrenere hele tiden og at italienske trenere er sv\u00e6rt suksessfulle over n\u00e6r sagt hele Europa. For eksempel er fire av de siste ni Premier League-titlene vunnet av italienere. Blant store italienske trenere kan nevnes: Conte, Claudio Ranieri, Marcello Lippi, Carlo Ancelotti, Allegri, Maurizio Sarri, Luciano Sapalletti, Fabio Capello, Arrigo Sacchi, Roberto Mancini, Walter Mazzarri, Cesare Prandelli og Giovanni Trapattoni.<\/p>\n

 <\/p>\n

Trenertrender i Norge og Solskj\u00e6r-fenomenet <\/strong><\/p>\n

Trenden med at tidligere storspillere f\u00e5r trenerjobber kastet etter seg ser ut til \u00e5 v\u00e6re noe mindre pregende n\u00e5 enn for noen \u00e5r tilbake. Dette gjelder ogs\u00e5 i Norge, heldigvis. I norsk fotball har det langt p\u00e5 vei v\u00e6rt to typer trenere som har f\u00e5tt jobbene i Eliteserien. Den f\u00f8rste kategorien er tidligere kjente spillere. Solskj\u00e6r, Kjetil Rekdal, Stig Inge Bj\u00f8rnebye, Lars Bohinen, Ronny Deila, Henning Berg og K\u00e5re Ingebrigtsen, er eksempler her. Den andre kategorien er de som er en del av NFF-klikken, alts\u00e5 trenere som har v\u00e6rt innom Fotballforbundet i en eller annen rolle: Eirik Horneland, Leif Gunnar Smerud, Nils Johan Semb, Per Mathias H\u00f8gmo, Tor Ole Skullerud, Per \u00abPerry\u00bb Joar Hansen etc.<\/p>\n

Solskj\u00e6rs ansettelse som manager i Manchester United er det ferskeste eksempelet p\u00e5 ansettelser av managere med et stort navn, men som ikke kan forsvare jobben ut ifra sin trener-cv. Rent trenerfaglig er det for eksempel ingen grunn til \u00e5 hevde at Solskj\u00e6r er mer kvalifisert for denne jobben enn mer rutinerte Tom Nordlie. Det spesielle med Solskj\u00e6r-ansettelsen i dette tilfellet er at Manchester United selv ikke har lagt skjul p\u00e5 at Solskj\u00e6r mangler b\u00e5de erfaring og resultater fra treneryrket som normalt skal kvalifisere for sjefsjobben p\u00e5 Old Trafford.<\/p>\n

Stillingsinstruksen var med andre ord annerledes enn det som normalt er tilfelle. United var her ute etter en vikar-manager for et halvt \u00e5r som skulle fors\u00f8ke \u00e5 bidra til en bedre og mer positiv atmosf\u00e6re i og rundt klubben, ikke bare gjennom prestasjonene p\u00e5 banen, men ogs\u00e5 gjennom fremtoning utenfor banen som for eksempel i medieh\u00e5ndteringen. Med disse kriteriene i bakhodet, s\u00e5 fremst\u00e5r valget av Solskj\u00e6r som noks\u00e5 gjennomtenkt, i hvert fall n\u00e5r man tar h\u00f8yde for hvilke managere som er tilgjengelig for et kortere vikariat.<\/p>\n

Ut ifra rent fotballfaglige kriterier er heller ikke Solskj\u00e6r-ansettelsen i United det aller verste eksempelet p\u00e5 galskap i toppfotballen. Mannen har tross alt over 10 \u00e5r med trenererfaring fra anstendig niv\u00e5, han har jobbet i ulike milj\u00f8er, og fotballkulturer, deriblant fra Premier League og spill i Europaligaen, og han har etter hvert opplevd en hel del i treneryrket: utviklet spillere, vunnet serie og cup i tillegg til nedrykk. Det er da i hvert fall noe. Ole Gunnar st\u00e5r ikke p\u00e5 bar bakke trenerfaglig. Solskj\u00e6r har til og med startet overbevisende med tre komfortable seiere og 12 scorede m\u00e5l p\u00e5 sine f\u00f8rste tre kamper som sjef. Fansen holder han fremdeles h\u00f8yt for det han leverte p\u00e5 banen som spiller. Skulle United imidlertid g\u00e5 p\u00e5 et par, tre stortap p\u00e5 rad, s\u00e5 vil tonen fort v\u00e6re en annen. Den st\u00f8tten Solskj\u00e6r da har f\u00e5tt som f\u00f8lge av sin spillerkarriere, vil raskt v\u00e6re revet ned. F\u00f8rst da f\u00e5r vi se mer i detalj hva fotballtreneren Solskj\u00e6r er kapabel til.<\/p>\n

Solskj\u00e6r er interessant for denne teksten ogs\u00e5 utover det som har med Manchester United \u00e5 gj\u00f8re. Solskj\u00e6r var jo nettopp selv et tydelig eksempel p\u00e5 galskapen i treneransettelser n\u00e5r han fikk jobb i Molde etter kun ett \u00e5r med Uniteds reservelag. Solskj\u00e6r fikk likevel suksess med Molde, noe som nok vel s\u00e5 mye hadde med hans tiltrekningskraft ovenfor unge talentfulle spillere og den \u00f8konomiske st\u00f8tten han fikk fra R\u00f8kke og Gjelsten, som gjorde det mulig \u00e5 hente disse talentene \u2013 som med Solskj\u00e6rs trenerevner \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n

Solskj\u00e6r har utvilsomt kommet i en ufortjent privilegert situasjon basert p\u00e5 spillerkarrieren: dersom alt g\u00e5r helt galt i Manchester United, s\u00e5 kan han nok fremdeles ta over Norges nest beste lag (Molde), en jobb de fleste trenere i Norge sikler etter. Trenere som har jobbet seg opp fra ingenting gjennom hardt arbeid over mange \u00e5r, ser nok ned p\u00e5 Solskj\u00e6r og de mulighetene han f\u00e5r lagt i fanget. Det er i s\u00e5 fall forst\u00e5elig. I alle trenerjobbene Solskj\u00e6r har f\u00e5tt, bortsett fra trenerjobben for juniorlaget til Clausenengen i perioden mellom Cardiff og hans andre periode i Molde, s\u00e5 er det f\u00f8rst og fremst spillernavnet som har gitt han jobbene. F\u00f8rst for Manchester Uniteds reservelag, s\u00e5 i Molde, Cardiff og i Molde igjen, n\u00e5 som midlertidig manager i Manchester United. Selv med tanke p\u00e5 Cardiff-jobben hadde nok Solskj\u00e6rs navn p\u00e5 ball\u00f8ya stor betydning for at han i det hele tatt var aktuell for jobben. For det er ikke slik at norske trenere som vinner Eliteserien og cupen, n\u00f8dvendigvis er aktuelle for trenerjobber i Premier League. Ryktene sier at Ingebrigtsen som omtrent vant det som vinnes kan med Rosenborg, nylig ble tilbudt jobb i Haugesund. Med all respekt for den klubben, s\u00e5 er det ganske langt fra Haugesund stadion til Premier League.<\/p>\n

Vi vet fortsatt ikke s\u00e5 mye om hva Solskj\u00e6r har \u00e5 bidra med som manager p\u00e5 toppniv\u00e5, bare at det gikk veldig d\u00e5rlig sist (Cardiff) og at starten i United har v\u00e6rt imponerende. Det faktum at han har et hjerte som banker for klubben sin har nok lite \u00e5 si for hvordan han gj\u00f8r det.<\/p>\n

Jeg tror tiden hvor store spillere uten \u00e5 ha fortjent det, f\u00e5r tredd store managerjobber ned over \u00f8rene snart endelig er forbi. Og godt er nok det.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Eks-storspillere kommer lettere til managerbordet enn andre trenere, mange nesten blottet for trenererfaring overhodet. Legendestatusen til for eksempel Solskj\u00e6r kj\u00f8per han godvilje, beskyttelse og tid i starten, men s\u00e5 m\u00e5 han vise noe mer. Hvordan g\u00e5r det med de trenerne som har liten trenerfaring, men stort spillernavn og hva kan forklare det? \u00a0 Tidligere storspillere […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3318,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3317","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2018\/12\/Soccer-Coach-1.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-Rv","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/20"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3317"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3317\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3318"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}