{"id":3222,"date":"2018-11-23T23:46:31","date_gmt":"2018-11-23T22:46:31","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3222"},"modified":"2020-09-03T08:33:40","modified_gmt":"2020-09-03T06:33:40","slug":"idrettens-potensielle-verdi-for-individ-og-samfunn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/idrettens-potensielle-verdi-for-individ-og-samfunn\/","title":{"rendered":"Idrettens verdi for individ og samfunn"},"content":{"rendered":"

Deltakelse i organisert barne- og ungdomsidrett tilskrives en rekke bieffekter som kan v\u00e6re av verdi b\u00e5de for individ og samfunn. St\u00f8tte til idrett handler om mer enn folkehelse. <\/strong><\/p>\n

Under \u00e5rets Ungdatakonferanse om ungdom og idrett kom jeg i prat med representanter fra ulike stiftelser og statlige avdelinger, for eksempel fra Kulturdepartementet og lokalpolitikere. Alle tilh\u00f8rte de organisasjoner som st\u00f8tter den organiserte idretten og de trakk frem ulike argumenter for pengest\u00f8tten. Denne teksten handler om idrettens begrunnelser og hvordan de kan forst\u00e5s som potensielt verdifulle b\u00e5de for individ og samfunn.<\/p>\n

93 prosent av alle barn og unge i ungdomsskole- og videreg\u00e5ende skole-alder i Norge har deltatt i idrettslag, og omtrent halvparten slutter mellom 8.trinn og Vg1 (Bakken 2017). Det betyr at det i en Vg3-klasse med 30 elever, bare er 2 elever som aldri har deltatt i idrettslag. Dette gj\u00f8r idretten til den st\u00f8rste frivillige barne- og ungdomsorganisasjonen, like stor som alle de andre til sammen. Idrettens oppslutning medf\u00f8rer at den har et enormt potensial, b\u00e5de for de som deltar og for de mange rundt dem.<\/p>\n

Idrettens legitimeringsgrunnlag bygger p\u00e5 en rekke, mer eller mindre vitenskapelig forankrede (Bergsgard 2016), bieffekter av idrettsdeltakelse \u2013 beskrevet i siste stortingsmelding om idrett, Den norske idrettsmodellen <\/em>(Meld. St. 26 (2011-2012). Idretten er tilkjent en n\u00f8kkelrolle i et folkehelseperspektiv, og den er ment \u00e5 fostre til livslang aktivitet og demokratisk medborgerskap ved at de unge blir kjent med idrettens demokratiske organisering (Hjelseth 2018, Meld. St. 26 (2011-2012). Idrettsdeltakelse har ogs\u00e5 en dannings- og oppl\u00e6ringsdimensjon utover rent demokratiske m\u00e5l, for eksempel n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ring til frivillighetskultur, dugnads\u00e5nd og fair play. Idrettslagene spiller videre en sentral rolle som (re)produsenter av lokalsamfunnets sosiale kapital og integrasjon, for forebygging av problemadferd som rusmiddelbruk og kriminalitet, og for utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet. Ikke minst er idretten en arena hvor man l\u00e6rer relasjonelle ferdigheter (sosial l\u00e6ring), hvilket fremst\u00e5r som viktig i en tid hvor en stadig st\u00f8rre andel av mellommenneskelig interaksjon ansikt til ansikt er erstattet av teknologi.<\/p>\n

I tillegg er idretten en rekrutteringsarena for fremtidens toppidrettsut\u00f8vere \u2013 en toppidrett som (i hvert fall p\u00e5 sitt mest vellykkede) virker samlende for befolkningen og supportergrupperinger, og som kan frembringe engasjement, stolthet, glede og felles opplevelser lokalt s\u00e5 vel som nasjonalt (Meld. St. 26 (2011-2012).<\/p>\n

Verdt \u00e5 merke seg er, som beskrevet av idrettssosiolog Arve Hjelseth p\u00e5 Ungdatakonferansen, at idrettens politiske begrunnelser f\u00f8rst og fremst retter seg mot faktorer som ligger utenfor<\/em> ungdommen selv og hvor idrettens egenverdi ignoreres. Idretten betraktes p\u00e5 den m\u00e5ten at den er til nytte\u00a0for <\/em>noe (har eksterne siktem\u00e5l og positive konsekvenser), og det betones i mindre grad at idrett i mange tilfeller er g\u00f8y og arenaer for mestring, glede, trivsel og fellesskap som bidrar til en rikere tilv\u00e6relse her og n\u00e5. \u00abUngdom b\u00f8r forst\u00e5s som noe mer enn bare fremtidens voksne<\/em>\u00bb (Hjelseth 2018:u.s.).<\/p>\n

Det er vel s\u00e5 naturlig \u00e5 se idrettsdeltakelse som et individuelt <\/em>gode. For eksempel vil bedre (folke)helse v\u00e6re av verdi b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Den amerikanske samfunnsviteren Robert Putnam p\u00e5peker at idrettsdeltakelse ogs\u00e5 utruster de unge med s\u00e5kalte \u2018soft skills\u2019, sosiale ferdigheter og personlige attributter som gj\u00f8r at man kan samhandle effektivt og harmonisk med andre. Slike egenskaper st\u00e5r sentralt for mestring ogs\u00e5 p\u00e5 arenaer utenfor idretten, som for eksempel i skole- og utdanningssystemet og i det sosiale liv mer generelt (Putnam 2015:182).<\/p>\n

Idrettslagenes rolle n\u00e5r det gjelder produksjon av sosial kapital er ogs\u00e5 illustrerende i dette tilfellet, fordi den sosiale kapitalen b\u00e5de har en individuell og en kollektiv ressursdimensjon<\/em> (Putnam 2000:20). Idrettsaktivitet er av verdi ogs\u00e5 for akt\u00f8rer som selv ikke deltar, fordi ogs\u00e5 inaktive kan dra nytte av den fellesskapsorienteringen, tilliten, nettverkene og samhandlingsnormene som idretten genererer gjennom regelmessig sosial kontakt for eksempel mellom foreldre. P\u00e5 denne m\u00e5ten har idrettslagene, if\u00f8lge Putnam (2000), en samfunnsbyggende funksjon som forsterker det sosiale \u2018limet\u2019 i lokalsamfunnet. Dette perspektivet harmonerer med forskning som indikerer at idretten er den organisasjonen som samler flest til frivillig arbeid: omtrent halvparten av befolkningen over 16 \u00e5r utf\u00f8rer frivillig arbeid i et idrettslag i l\u00f8pet av et \u00e5r (Folkestad mfl. 2015). Den organiserte idretten er dermed den organisasjonen som samler flest til frivillig arbeid og med st\u00f8rst foreldrefrivillighet.\u00a0Dette viser hvilken posisjon idretten har ikke bare som sosial m\u00f8teplass i jevnalderfellesskapet (Strandbu mfl. 2016), men ogs\u00e5 for dugnadsaktive og ivrige foreldre.<\/p>\n

Frivillige i norsk idrett utf\u00f8rer intet mindre enn 58 millioner dugnadstimer i \u00e5ret. Statistisk sentralbyr\u00e5 oppgir verdien av dette arbeidet til hele 17,3 milliarder kroner (NIF 2018). Idrettpresident Tvedt uttaler p\u00e5 bakgrunn av dette at \u00abdet handler om verdien av \u00e5 by seg, verdien for den som engasjerer seg og verdien av \u00e5 ha lokalsamfunn der engasjementet strekker seg lenger enn lommeboka<\/em>\u00bb (u.s.).<\/p>\n

\u00d8konomisk st\u00f8tte til idretten er viktig blant annet for \u00e5 forebygge sosial ulikhet slik at idretten kan n\u00e5 sitt m\u00e5l om \u00abidrett for alle\u00bb (NIF 2015:10), og realisere sitt potensial ved \u00e5 ta samfunnsansvar og ved \u00e5 tilby meningsfull aktivitet for den enkelte. Hvis ikke idretten f\u00e5r den st\u00f8tten den beh\u00f8ver (og i mange tilfeller fortjener), vil dens betydning som integreringsarena i en mangfoldig befolkning svekkes fordi det skjer \u00aben utvikling i retning av \u00f8kt polarisering \u2013 idretten styrker sin posisjon hos norsketniske familier med god \u00f8konomi og med ressurser som driver ungene inn i idretten<\/em>\u00bb (\u00d8deg\u00e5rd mfl. 2016:100).<\/p>\n

P\u00e5 Ungdatakonferansen forklarte \u00c5se Strandbu om \u00f8kende sosiale forskjeller i idretten. Dersom idrettsdeltakelsens sideeffekter bare kommer de unge i familier som er ressurssterke og allerede privilegerte til gode, s\u00e5 er det et problem. Idretten bryter da med sitt oppdrag: idrettslagene blir bare en akt\u00f8r for bestemte grupper av befolkningen. Dette er et uttrykk for at idretten ikke<\/em> muliggj\u00f8r deltakelse for alle. Dermed kan den til tross for sitt sosialt utjevnende potensial, bidra til \u00e5 reprodusere, forsterke og videref\u00f8re, snarere enn \u00e5 utjevne sosial ulikhet (Bakke mfl. 2016).<\/p>\n

Mitt poeng er at st\u00f8tte til idretten m\u00e5 forst\u00e5s som st\u00f8tte b\u00e5de til de unge selv, for de rundt og for lokalsamfunnet for \u00f8vrig \u2013 selv om dette ikke alltid g\u00e5r like klart frem av idrettspolitikken. <\/em><\/p>\n

Hvorvidt idretten faktisk har potensial til \u00e5 virke p\u00e5 den m\u00e5ten den tilskrives \u00e5 kunne gj\u00f8re, er en annen sak.<\/p>\n

 <\/p>\n

Litteratur<\/strong><\/p>\n

Bakke, I. M., Solheim, L. J. og Hovden, J. (2016). \u00abSkulle \u00f8nske jeg kunne v\u00e6re med p\u00e5 turn jeg!\u00bb. I: \u00d8. Seippel, M. K. Sisjord og \u00c5. Strandbu (reds.), Ungdom og idrett<\/em>.<\/em> Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n

Bakken, A. (2017). Ungdata 2017 \u2013 Nasjonale resultater<\/em>.<\/em> Oslo: NOVA.<\/p>\n

Bergsgard, N. A. (2016). Ungdomsidretten som l\u00f8sning p\u00e5 samfunnsmessige utfordringer? I: \u00d8. Seippel, M. K. Sisjord og \u00c5. Strandbu (reds.), Ungdom og idrett<\/em>.<\/em> Oslo: Cappelen Damm.<\/p>\n

Hjelseth, A. (2018). Meningen med ungdomsidretten.\u00a0https:\/\/www.dagbladet.no\/kultur\/meningen-med-ungdomsidretten\/70102024<\/a>.<\/p>\n

Meld. St. 26 (2011-2012). Den norske idrettsmodellen.<\/em> Oslo: Kulturdepartementet.<\/p>\n

NIF (2015). Protokoll \u2013 idrettstinget 2015.<\/em> Trondheim.<\/p>\n

NIF (2018). Det utf\u00f8res 58 millioner dugnadstimer i norsk idrett hvert \u00e5r.<\/p>\n

https:\/\/www.idrettsforbundet.no\/Nyhet\/det-utfores-58-millioner-dugnadstimer-i-norsk-idrett-hvert-ar\/<\/p>\n

Putnam, R. D. (2000).\u00a0Bowling alone. The Collapse and Revival of American Community<\/em>.<\/em> New York: Simon & Schuster.<\/p>\n

Putnam, R. D. (2015). Our kids. The american dream in crisis.<\/em> New York: Simon & Schuster.<\/p>\n

Strandbu, \u00c5., Stefansen, K. og Smette, I. (2016). En plass i jevnalderfellesskapet. Idrettens betydning i ungdomstida. I: \u00d8. Seippel, M. K. Sisjord og \u00c5. Strandbu (reds.), Ungdom og idrett<\/em>.<\/em> Oslo: Cappelen Damm AS.<\/p>\n

\u00d8deg\u00e5rd, G., Bakken, A. og Strandbu, \u00c5. (2016). Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo \u2013 Barrierer, frafall og endringer over tid. <\/em>Oslo: Senter for forskning p\u00e5 sivilsamfunn og frivillig sektor.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Deltakelse i organisert barne- og ungdomsidrett tilskrives en rekke bieffekter som kan v\u00e6re av verdi b\u00e5de for individ og samfunn. St\u00f8tte til idrett handler om mer enn folkehelse. Under \u00e5rets Ungdatakonferanse om ungdom og idrett kom jeg i prat med representanter fra ulike stiftelser og statlige avdelinger, for eksempel fra Kulturdepartementet og lokalpolitikere. Alle tilh\u00f8rte […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3223,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3222","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t