{"id":3195,"date":"2018-11-16T09:02:57","date_gmt":"2018-11-16T08:02:57","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3195"},"modified":"2021-10-25T18:58:05","modified_gmt":"2021-10-25T16:58:05","slug":"ungdomsidrett-som-suksesshistorie-og-utfordring-rapport-fra-ungdatakonferansen-2018","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/ungdomsidrett-som-suksesshistorie-og-utfordring-rapport-fra-ungdatakonferansen-2018\/","title":{"rendered":"Ungdomsidrett som suksesshistorie og utfordring \u2013 rapport fra Ungdatakonferansen 2018"},"content":{"rendered":"

Ungdatakonferansen 2018 viste at ungdomsidretten st\u00e5r sterkere enn noen gang. Samtidig har idretten flere og sammenvevde utfordringer som det ikke umiddelbart er gitt hvordan man best kan im\u00f8tekomme.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Den \u00e5rlige popul\u00e6rvitenskapelige Ungdatakonferansen fant i \u00e5r sted p\u00e5 Sentralen i Oslo. Temaet \u2018ungdom, idrett og trening\u2019 b\u00e5de engasjerer og fascinerer. En fulltegnet konferanse med ca. 350 deltakere fra en rekke ulike posisjoner og institusjoner (forskere, l\u00e6rere, kommunale, fylkesrepresentanter, ledere fra Idrettsforbundet, ansatte i Kulturdepartementet, Helsedirektoratet, private stiftelser etc.), er et vitnesbyrd om dette. Programmet var tettpakket og variert med ti kortere innlegg, de fleste med et tungt vitenskapelig forankringspunkt (herav en overvekt av forskere fra NOVA og NIH), adskilt med en h\u00e5ndfull kaffe-, benstrekk- og minglepauser, avsluttet med en mer overordnet og l\u00f8ssluppen paneldebatt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Ungdomsidretten f\u00f8r og n\u00e5<\/strong><\/h3>\n

Etter noen innledende kommentarer fra statssekret\u00e6r i Kulturdepartementet Frida Blomgren og rektor ved Norges Idrettsh\u00f8gskole (NIH) Lars Tore Ronglan, ga professor i idrettshistorie Matti Goks\u00f8yr (NIH) deltakerne en historisk innf\u00f8ring i noen sentrale glimt om forholdet mellom idrett og ungdom i innlegget \u00abKampen om ungdommen \u2013 et historisk overblikk\u00bb. Han viste til at ungdom og idrett opp igjennom \u00e5rene har v\u00e6rt tett assosiert. Var man ungdom s\u00e5 var det ofte synonymt med at man drev organisert idrett, og drev man idrett s\u00e5 var man \u00e5 betrakte som en \u2018idrettsungdom\u2019 \u2013 et historisk selvforklarende begrep, forklarte Goks\u00f8yr. Ungdomsidrett var ogs\u00e5 ansett som en m\u00e5te \u00e5 kontrollere ungdom p\u00e5 i den grad at man da antok at de unge, dersom de var med i idrettslag, var mindre tilb\u00f8yelige til \u00e5 konsumere alkohol og f\u00f8lge andre rus-, kriminalitets- og seksualitetsorienterte drifter. Ungdomsidretten ble i etterkrigs\u00e5rene (fra 1946) underlagt og st\u00f8ttet \u00f8konomisk av Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) hvor AP-mannen Rolf Hofmo sin ungdomsideologi og visjon om \u00e5 skape \u00aben fysisk og \u00e5ndelig h\u00f8greist ungdom\u00bb gjennom idrett, var pregende. I motsetning til det som virker \u00e5 v\u00e6re tilfellet i dag, s\u00e5 var foreldrene noks\u00e5 frav\u00e6rende i \u2018kampen\u2019 om ungdommen’, som i all hovedsak bestod av en drakamp mellom skoleverket og den frivillige idretten. Foreldrene var mindre opptatt av om det var skolen eller idretten som aktiverte deres barn, de var simpelthen glade for at noen gjorde det, hevdet Goks\u00f8yr.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Matti Goks\u00f8yr ved NIH var f\u00f8rste foredragsholder ut.<\/figcaption><\/figure>\n

Anders Bakken, forsker II ved NOVA, tok i innlegget \u00abUngdomsidretten sett fra Ungdata\u00bb for seg oppdaterte tall om ungdoms idretts- og treningsvaner basert p\u00e5 Ungdata 2018-rapporten, og med publikasjoner fra NOVA og NIHs samarbeidsprosjekt \u00abIdrettens sosiale posisjon i ungdomstida\u00bb som bakteppe. Et hovedfunn er at den organiserte idretten lenge har st\u00e5tt meget sterkt i barn og unges liv, n\u00e5 kanskje sterkere enn noen gang. Hele 93 prosent av alle ungdommer i ungdomsskole- og videreg\u00e5ende skole-alder har, p\u00e5 et eller annet tidspunkt, v\u00e6rt med i et idrettslag. Det betyr at det i en vanlig Vg3-skoleklasse med 30 elever, bare er 2 elever som aldri har deltatt i idrettslag. Omtrent halvparten av ungdomsbefolkningen deltar i idretten fortsatt. Idrettslag har like stor oppslutning som alle andre organiserte fritidsaktiviteter til sammen, sa Bakken.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Anders Bakken fra NOVA viste engasjert frem oppdaterte tall p\u00e5 ungdoms idretts- og treningsvaner basert p\u00e5 den ferske Ungdata 2018-rapporten.<\/figcaption><\/figure>\n

Frafallet fra idretten er noks\u00e5 jevnt fordelt med alder, men med noe st\u00f8rre frafall fra 8.trinn til Vg1 (b\u00e5de for gutter og jenter). Bakken viet sosio\u00f8konomiske forskjeller i idrettsdeltakelse en god del plass. Han viste at det er omtrent dobbelt s\u00e5 mange ungdommer fra de mest ressurssterke familiene som er idrettsungdommer sammenlignet med ungdom fra de minst ressurssterke familiene (riktignok ikke kontrollert for andre variabler som f.eks. kj\u00f8nn og minoritetsbakgrunn). De sosio\u00f8konomiske forskjellene b\u00e6rer tydelig preg av en sosial gradient heller enn et kategorisk skille mellom de som har sv\u00e6rt f\u00e5 ressurser hjemme og de som har mange. Gradienten kan tyde p\u00e5 at ogs\u00e5 andre ressurser enn de rent \u00f8konomiske, tett sammenvevd med disse, ogs\u00e5 er av betydning for \u00e5 forst\u00e5 sosial ulikhet i ungdomsidretten.<\/p>\n

Bakken viste hvordan ungdommens treningsvaner, og ikke n\u00f8dvendigvis treningsaktiviteten totalt sett, endres i l\u00f8pet av de f\u00f8rste ten\u00e5rene. Mens andelen som trener i idrettslag alts\u00e5 omtrent halveres fra 8.trinn til Vg3, s\u00e5 firedobles andelen som trener p\u00e5 treningssenter i samme periode (noe som m\u00e5 ses i sammenheng med at treningssentrene i denne perioden blir mer tilgjengelig for ungdommene grunnet aldersgrenser for trening p\u00e5 denne arenaen). Interessant var ogs\u00e5 upublisert materiale som viste at ungdommer som trener i idrettslag, trener omtrent like mye p\u00e5 treningssenter som ungdom som st\u00e5r utenfor idretten, og i st\u00f8rre grad enn de som aldri har v\u00e6rt med i idrettslag.<\/p>\n

Bakken p\u00e5pekte avslutningsvis at idrettsungdom m\u00e5 forst\u00e5s som sv\u00e6rt veltilpassede og enda mer enn ungdom generelt, i form av at de er mer lovlydige, ruser seg mindre og til og med liker foreldrene sine bedre enn de forrige generasjoner \u2013 selv om ogs\u00e5 ungdom utenfor idrettslagene har blitt mer verdikonforme de siste \u00e5rene.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Bakken kunne fortelle at forholdet mellom ungdommens frafall fra idrettslag og deres trening p\u00e5 treningssenter, utpekte seg som ekstra interessant.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Idrett for alle?<\/strong><\/h3>\n

Norges Idrettsforbund (NIF) og den statlige idrettspolitikken har en felles visjon om \u00abidrettsglede for alle\u00bb, noe som impliserer at alle som \u00f8nsker det skal gis et tilbud i idrettslagene uavhengig av bakgrunnsvariabler som kj\u00f8nn, minoritetsbakgrunn, sosio\u00f8konomisk status og bosted.<\/p>\n

I bolk to av konferansen startet professor ved NIH \u00c5se Strandbu, i innlegget ”Idrett for alle – en tapt sak? \u00d8kende sosial ulikhet i ungdomsidretten”, med \u00e5 vise til den dominerende fortellingen i det offentlige ordskiftet om at den organiserte idretten skyver fra seg barn og unge i familier med trang \u00f8konomi. Strandbu viste til forskning p\u00e5 dette feltet med spesiell vekt p\u00e5 en review-artikkel av tidligere norske studier fra helt tilbake til 1950-tallet. I artikkelen antyder forskerne at det er ting som tyder p\u00e5 noe \u00f8kte sosiale forskjeller i ungdomsidretten de siste \u00e5rene (selv om det m\u00e5 tas visse forbehold her: for eksempel er det brukt ulike metodiske tiln\u00e6rminger i analysene og b\u00e5de idrettsdeltakelse og sosial klasse\/sosio\u00f8konomisk status\/familie\u00f8konomi er m\u00e5lt p\u00e5 ulike m\u00e5ter studiene imellom). Strandbu p\u00e5pekte at det her er behov for mer forskning, ikke minst med tanke p\u00e5 utviklingen over tid.<\/p>\n

Strandbu mente at ikke bare h\u00f8yere kostnader, men ogs\u00e5 at krav og forventning om mer intensiv foreldreinvolvering og \u00f8kende profesjonalisering i barne- og ungdomsidretten, er utviklingstrekk som kan v\u00e6re forklaringer p\u00e5 de sosiale forskjellene i idrettsdeltakelse som er vist i senere forskning. Hun tror dette kan tenkes \u00e5 bidra til en mer ekskluderende barne- og ungdomsidrett i framtiden, for eksempel p\u00e5 en slik m\u00e5te at ogs\u00e5 familier som ikke per definisjon faller inn under lavinntektsgrensen kan f\u00e5 problemer med \u00e5 finansiere barnas idrettsaktivitet. Strandbu delte i denne sammenheng noen betraktninger omkring hvorvidt en mer krevende idrett vil kunne virke ekskluderende p\u00e5 unge i familier hvor foreldrene ikke har mulighet til og\/eller ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp barna slik det trolig kreves. I forlengelsen av dette reiste hun sp\u00f8rsm\u00e5let om tegn til en slags \u00abalvorliggj\u00f8ring\u00bb av idrettsfeltet og en mer krevende idrettskultur, passer bedre inn i middelklassens m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re forelder p\u00e5 (slik en del internasjonal forskning hevder). Dersom dette blir realiteten i idrettslagene fremover, vil den organiserte idretten st\u00e5 i fare for \u00e5 bryte med store deler av sitt oppdrag: idrettslagene blir da bare en (folkehelse)akt\u00f8r for bestemte grupper av befolkningen, og idrettslagenes integreringspotensial vil reduseres.<\/p>\n

Forsker I ved NOVA Kari Stefansen, gav i innlegget \u00abForeldreinvolvering i ungdomsidretten\u00bb et nyansert bilde av hva foreldre gj\u00f8r i og med idretten \u2013 hovedsakelig sett fra foreldrenes eget perspektiv. Idrettsforeldrene blir if\u00f8lge Stefansen ofte fremstilt som et problem i det medierte bildet av ungdomsidretten. Hun p\u00e5pekte at idrett for ungdommer er blitt en kulturelt obligatorisk aktivitet og at idrettsdeltakelse derfor langt p\u00e5 vei er naturliggjort som en del av en \u2018god\u2019 og \u2018alminnelig\u2019 oppvekst og ungdomstid. Stefansen viste til at det finnes et ’aktivitetskrav’ fra foreldrene: det er fra foreldrenes st\u00e5sted ikke s\u00e5 farlig p\u00e5 hvilken m\u00e5te ungdommene er aktive, s\u00e5 lenge de ikke driver dank. Idrettsdeltakelse anses som et familieprosjekt og det er dessuten regnet som godt foreldreskap \u00e5 introdusere barna for idrettslag. I Norge er foreldreinvolveringen i idrettslagene h\u00f8y og tiln\u00e6rmet normalisert, forklarte Stefansen. Foreldre forteller at de ser p\u00e5 idretten som en arena for emosjonell n\u00e6rhet, omsorg og monitorering med barnet, hvor idretten kan gi felles opplevelser for barn og forelder. Idrettsforeldrene mener ogs\u00e5 at det er viktig at barna er med i idrett, blant annet fordi idrett er en flott arena for kultivering, sa Stefansen.<\/p>\n

Professor Mari Kristin Sisjord ved NIH hadde s\u00e5 innlegget ”Har jenter og gutter like muligheter i ungdomsidretten?”, hvor hun dr\u00f8ftet hvorvidt idretten spiller p\u00e5 mannlige og kvinnelige idealer og forst\u00e5elsesrammer. Tilskuerne fikk nyttige p\u00e5minnelser om hvordan gutter og jenter fordeler seg etter ulike idrettsgrener, og at de fleste trenere i ungdomsidretten er menn. At sv\u00e6rt f\u00e5 gutter har kvinnelig trener, ble ettertrykkelig poengtert. Viktigst var kanskje Sisjords betraktninger om ”den kj\u00f8nnede idretten”, hvor hun trakk p\u00e5 professor Jorid Hovden ved NTNU sitt begrep om ”den doble kj\u00f8nnskoden”. En del jenter opplever at det i idretten virker et maskulint hegemoni hvor jenter vurderes etter maskuline idealer samtidig<\/em> som de skal v\u00e6re feminine (vurderes ogs\u00e5 etter kj\u00f8nn). Dette kan i mange tilfeller v\u00e6re motstridende idealer, fortalte Sisjord.<\/p>\n

 <\/p>\n

Fra lek til alvor?<\/strong><\/h3>\n

Tredje blokk ble innledet av f\u00f8rsteamanuensis Trygve Beyer Broch ved H\u00f8gskolen i Innlandet (INN). Beyer Broch fortalte (med god innlevelse) i innlegget ”Om \u00e5 ha det g\u00f8y i idrettslag”, om hans deltakende observasjon over et \u00e5rs varighet hos et jente-h\u00e5ndballag i 13-\u00e5rsalderen. Han beskrev inng\u00e5ende hvordan jentene opplevde oppturer og nedturer gjennom sesongen, og hvordan denne emosjonelle berg- og dalbanen gikk opp i en h\u00f8yere enhet som han beskrev som selve idrettsbegeistringen i sin sanne natur. Han ga flere eksempler p\u00e5 dette, fortalt gjennom fortellingens hovedperson ”Tiril”. For eksempel fortalte han om da Tiril skulle ta straffekast i en kamp. Hun bommet. Denne missen t\u00e5kela alle mestringsopplevelsene Tiril hadde hatt fra kampen. Senere skulle Tiril f\u00e5 en ny sjanse fra straffemerket. Ballen gikk i m\u00e5l, men hun hadde beveget p\u00e5 standfoten og m\u00e5let ble annullert. Til tross for annulleringen ble Tiril bejublet og fikk b\u00e5de lagvenninnenes og publikums fulle st\u00f8tte. Hun blomstret av mestringsf\u00f8lelse og positiv energi, og dro tilfreds hjem fra kampen. Beyer Brochs innlegget var s\u00e6rlig nyttig fordi det kastet lys over hvordan ungdommers relasjon til idrettsaktivitet ofte er kompleks, og at dette kan v\u00e6re noe av \u00e5rsaken til den glede og sosiale tilknytning idrettsdeltakelse gir.<\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis ved NIH Reidar S\u00e4fvenbom ga i innlegget ”\u00abIkke kontroller meg\u00bb: Erfaringer fra egenorganisert idrett”, et viktig og annerledes bidrag hvor han belyste treningsaktiviteten til den halve delen av ungdomsbefolkningen som st\u00e5r utenfor<\/em> idrettslagene \u2013 alts\u00e5 den egenorganiserte og ofte utradisjonelle aktiviteten, med spesiell oppmerksomhet p\u00e5 den selvorganiserte aktiviteten. I S\u00e4fvenboms tilfelle la han blant annet vekt p\u00e5 \u2018the power of will\u2019 og hva som er sentrale ”drivere” for aktivitet blant de ungdommene som ikke finner seg til rette i idrettslagene. Mange av disse ungdommene tiltrekkes ikke av m\u00e5ten organiserte idrettsaktiviteter er organisert og drevet p\u00e5, blant annet fordi voksenpersoner ofte styrer aktivitetens innhold.\u00a0 Uorganiserte treningsformer stiller i utgangspunktet f\u00e5 krav til faktorer som \u00f8konomi og ferdighetsniv\u00e5. Her blir ikke ungdommene vurdert bare etter hvor gode de er, men ogs\u00e5 sett som person\u00a0 \u2013 kanskje i st\u00f8rre grad enn i idretten.\u00a0If\u00f8lge S\u00e4fvenbom er imidlertid heller ikke de uorganiserte aktivitetene \u00abfor alle\u00bb, i og med at ferdighetsniv\u00e5et i disse aktivitetene ofte er h\u00f8yt og preget av del kulturell koder for eksempel gjennom kleskoder, fagtermer og til dels kostbart utstyr. Ikke bare i idretten, men ogs\u00e5 i egenorganiserte treningsformer, kan man se tendenser til sosiale hierarkier som kan virke hemmende for deltakelse, forklarte\u00a0 S\u00e4fvenbom.<\/p>\n

Christine Sundgot-Borgen, stipendiat ved NIH, avsluttet konferansens foredragsfase med et tema som stadig blir mer aktuelt, nemlig trening og kropp. I hennes innlegg \u00abTrening og kroppsbilde \u2013 Utfordringer og muligheter\u00bb, tok hun opp hvordan ungdom opplever det \u00e5 etterstrebe \u2018den perfekte kroppen’ som de (dessverre for) ofte eksponeres for i mediene. Sundgot-Borgen viste til studier som p\u00e5viste at treningsaktive ungdommer var mer forn\u00f8yde med egen kropp enn ungdom for \u00f8vrig. Men idrett og trening kan ogs\u00e5 ha negative konsekvenser med hensyn til dette, for eksempel i s\u00e5kalte \u2018vekstsensitive\u2019 idretter (turn etc.) hvor ideell prestasjonsalder finner sted f\u00f8r puberteten, og i tilfeller der de unge konkurrerer p\u00e5 et s\u00e6rlig h\u00f8yt niv\u00e5. Sundgot-Borgen kunne fortelle at trening i idrettslag generelt sett i st\u00f8rre grad er knyttet til positive kroppsoppfatninger enn trening p\u00e5 treningssenter. Hvilken vei kausalpilen g\u00e5r n\u00e5r det gjelder dette, er imidlertid noe usikkert. For eksempel kan det, som en del studier antyder, tenkes at ungdom som trener p\u00e5 treningssenter i utgangspunktet er mer orientert mot kropp og utseende enn ungdommer som trener i idrettslag. Sundgot-Borgen avsluttet sitt innlegg med \u00e5 dele noen kloke og veloverveide r\u00e5d om hvordan voksne og andre kan p\u00e5virke ungdoms kroppsbilde, selvoppfatning og forhold til trening. Ungdommen m\u00e5 if\u00f8lge Sundgot-Borgen bevisstgj\u00f8res hvilke forbilder de plukker seg ut og hvordan de sorterer informasjon (benytter mediefilter) i jungelen av blogginnlegg, reklame etc. i sosiale medier og p\u00e5 nettet generelt.<\/p>\n

 <\/p>\n

Paneldebatt med humoristisk undertone<\/strong><\/h3>\n

Konferansen ble avsluttet med en tilbakelent paneldebatt mellom f\u00f8rsteamanuensis i idrettssosiologi Arve Hjelseth ved NTNU, stipendiat ved NOVA Marlene Persson, generalsekret\u00e6r i Oslo idrettskrets Magne Brekke og fagansvarlig for idrettsfag og verdiarbeid i NIF, Mads Andreassen. Andreassen og Brekke la ikke skjul p\u00e5 at de var stolte over den store deltakelsen i barne- og ungdomsidretten. Andreassen pekte videre p\u00e5 at det trengs mer forskning p\u00e5 overgangen fra idrettslag til treningssenter med blikk p\u00e5 hvilke ungdommer som trener p\u00e5 de ulike arenaene (dette er for \u00f8vrig tema for mitt eget doktorgradsprosjekt). Persson utredet p\u00e5 reflekterende hvis om hvordan idretten og samfunnet m\u00e5 forst\u00e5s som gjensidig virkningsfulle snarere enn som kategorisk adskilte, og at det i dette ligger en rekke muligheter, men ogs\u00e5 flere utfordringer som en inkluderende idrettsbevegelse m\u00e5 v\u00e6re seg bevisst i fremtiden.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Et kompetent og sammensatt panel klare for \u00e5 dele sine betraktninger.<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r Hjelseth av (den for \u00f8vrig s\u00e6rdeles gode) konferansieren ble spurt om han anser frafall fra ungdomsidrett som et problem, viste han blant annet til at det i en del idretter er helt n\u00f8dvendig med frafall dersom man skal f\u00e5 plass til \u00e5 rekruttere nye medlemmer. At 70-80 prosent av 19-\u00e5ringer skal organiseres av idretten er ikke sikkert \u00f8nskelig og dessuten noks\u00e5 urealistisk, sa Hjelseth.<\/p>\n

Idrettssosiologen Hjelseth gjorde ogs\u00e5 et poeng ut av at n\u00e6r sagt alle idrettens begrunnelser, mer eller mindre empirisk forankrede sideeffekter og idrettens egne siktem\u00e5l, f\u00f8rst og fremst retter seg mot faktorer som ligger utenfor<\/em> ungdommen selv\u00a0(bl.a. fostring til livslang aktivitet, treningslede og demokratisk medborgerskap, oppl\u00e6ring til frivillighetskultur, dugnads\u00e5nd og fair play,\u00a0(re)produksjon av (lokal)samfunnets sosiale kapital, forebygging av problemadferd som rusmiddelbruk og kriminalitet, og utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet, i tillegg til at barne- og ungdomsidretten skal v\u00e6re en rekrutterings- og utviklingsarena for fremtidens toppidrettsut\u00f8vere\u00a0 \u2013 som p\u00e5 sitt beste kan virke samlende for befolkningen og frembringe nasjonal stolthet).\u00a0Ungdomsidretten betraktes alts\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten at den er til nytte for<\/em> noe, og det betones i mindre grad at idrett i mange tilfeller er g\u00f8y og arenaer for mestring, trivsel og fellesskap for de unge som bidrar til en rikere tilv\u00e6relse her og n\u00e5. Ungdommen b\u00f8r anses som noe mer enn bare fremtidens voksne, forklarte han.<\/p>\n

Hjelseth tok s\u00e5 for seg s\u00e6rforbundenes utviklingstrapper som er innrettet mot at de unge skal utl\u00f8se mest mulig av sitt potensiale n\u00e5r de er voksne. Det br\u00f8t ut (ikke s\u00e5 rent lite) latter i salen n\u00e5r Hjelseth s\u00e5 stilte det retorisk provokative sp\u00f8rsm\u00e5let: \u00abHvorfor skal 12-, 13-, 14-\u00e5ringer trene p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de n\u00e5r toppen p\u00e5 et tidspunkt hvor de uansett har sluttet?\u00bb\u00a0 Denne logikken kan jo i seg selv fremprovosere frafall, p\u00e5pekte Hjelseth.<\/p>\n

 <\/p>\n

Min vurdering<\/strong><\/h3>\n

Etter min mening m\u00e5 \u00e5rets konferanse anses som vellykket og nyttige p\u00e5 flere m\u00e5ter. Her fikk man for det f\u00f8rste oppdatert solid forskning p\u00e5 et tema som har f\u00e5tt mye oppmerksomhet de siste \u00e5rene. For det andre virket, som nevnt av forskningsleder for seksjon for ungdomsforskning p\u00e5 NOVA Guro \u00d8deg\u00e5rd, konferansen \u00e5 fungere som en unik id\u00e9myldringsarena for ulike samarbeid og fremtidige (forsknings- og samarbeids)prosjekter, og som en viktig brobygger for kontakt og erfaringsutvekslinger mellom forskere og de ulike institusjonene \u2013 alle med en felles interesse for ungdom, idrett og trening. S\u00e5ledes representerer forum som dette en ypperlig m\u00f8teplass for et bredt lag av interessenter og som en flott formidlingskanal for viktig forskning.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Mange ulike akt\u00f8rer og stiftelser var p\u00e5 plass p\u00e5 Ungdatakonferansen. Zuccarellostiftelsen hadde stand. Dette er er et eksempel p\u00e5 en stiftelse som arbeider for at alle barn og unge skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 delta i idrett og fysisk aktivitet \u2013 uavhengig av sosial bakgrunn.<\/figcaption><\/figure>\n

Ungdom, idrett og trening er en mangefasettert tematikk og et felt med potensielt sv\u00e6rt mange og ulike tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter og innfallsvinkler metodisk, analytisk og teoretisk. Ungdatakonferansen 2018 forente dette p\u00e5 en smidig og innsiktsfull m\u00e5te. Konferansen ga etter mitt skj\u00f8nn et nyansert og helhetlig bilde av idrett og trening blant ungdom, med innlegg som utfylte hverandre p\u00e5 en elegant m\u00e5te.<\/p>\n

Siden det ble liten tid til kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l i de f\u00f8rste bolkene, s\u00e5 gjorde det seg med en lengre paneldebatt avslutningsvis (dessverre p\u00e5 et tidspunkt hvor en del av konferansedeltakerne hadde valgt \u00e5 forlate Sentralen). Jeg synes alle innleggene og programpostene var interessante og velpassende. Det er derfor utfordrende \u00e5 peke p\u00e5 enkelte av bidragene som ekstra gode, s\u00e6rlig n\u00e5r alle foredragsholderne l\u00e6rte meg en del nytt.<\/p>\n

Dersom jeg likevel skal plukke ut et enkeltbidrag, s\u00e5 traff Stefansens innlegg meg p\u00e5 s\u00e6rlig vis \u2013 antagelig fordi hennes bidrag p\u00e5 en veltruffen m\u00e5te bidro til \u00e5 kaste lys over mulige tolkninger av det statistiske materialet presentert p\u00e5 konferansen som s\u00e5dan. Bakkens innlegg var ogs\u00e5 s\u00e6rlig interessant i mitt tilfelle i og med at en del av tematikken for hans innlegg ligger sv\u00e6rt tett opptil mitt eget doktorgradsprosjekt.<\/p>\n

For at en allerede velsmurt og super konferanse skal bli enda bedre i fremtiden, vil jeg oppfordre flere forskere fra flere institusjoner (utover NOVA og NIH) til \u00e5 delta. Hjelseth og Beyer Broch var \u00e5rets bidrag fra det \u00f8vrige idrettsvitenskapelige milj\u00f8et i Norge. Det er plass til flere.<\/p>\n

Takk til alle deltakerne som bidro til \u00e5 gj\u00f8re Ungdatakonferansen 2018 til en aldeles str\u00e5lende opplevelse faglig og sosialt!<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ungdatakonferansen 2018 viste at ungdomsidretten st\u00e5r sterkere enn noen gang. Samtidig har idretten flere og sammenvevde utfordringer som det ikke umiddelbart er gitt hvordan man best kan im\u00f8tekomme.   Den \u00e5rlige popul\u00e6rvitenskapelige Ungdatakonferansen fant i \u00e5r sted p\u00e5 Sentralen i Oslo. Temaet \u2018ungdom, idrett og trening\u2019 b\u00e5de engasjerer og fascinerer. En fulltegnet konferanse med ca. […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3202,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3195","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t