{"id":3188,"date":"2018-11-16T00:05:49","date_gmt":"2018-11-15T23:05:49","guid":{"rendered":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=3188"},"modified":"2018-11-27T11:49:40","modified_gmt":"2018-11-27T10:49:40","slug":"langrennssporten-pa-villspor-utstyrsjaget-som-ekskluderer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/langrennssporten-pa-villspor-utstyrsjaget-som-ekskluderer\/","title":{"rendered":"Langrennssporten p\u00e5 villspor \u2013 utstyrsjaget som ekskluderer"},"content":{"rendered":"

Utstyrsjaget i langrenn gj\u00f8r at barn og unge i familier med trang \u00f8konomi virker \u00e5 utestenges fra skiklubbene. Langrennssporten virker \u00e5 ha en mer homogen sosial profil enn den selv liker \u00e5 snakke om. Noe av forklaringen kan ligge i utstyrets betydning for farten i l\u00f8ypa \u00ad\u2013 alts\u00e5 i langrennssportens egen logikk.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\u00abL\u00f8ype!\u00bb. Har du noen gang reflektert over hvem dine likemenn i skil\u00f8ypa er? Det har jeg. Og svaret jeg kommer frem til bekymrer meg. Det er kluss i l\u00f8ypa og noe b\u00f8r gj\u00f8res \u2013 selv om det er mer usikkert n\u00f8yaktig hva.<\/p>\n

En ny langrennssesong er i anmarsj. Langrenn er den tredje mest popul\u00e6re organiserte idrettsgrenen blant barn og unge i Norge (etter fotball og h\u00e5ndball). Dette impliserer at sv\u00e6rt mange unge g\u00e5r p\u00e5 ski i regi av et idrettslag. I tillegg g\u00e5r mange p\u00e5 skitur p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n

Langrennssporten virker imidlertid \u00e5 v\u00e6re preget av et skjevt sosialt deltakelsesm\u00f8nster, trolig skjevere enn i mange andre idretter. Etnisk norske barn og unge fra familier tilh\u00f8rende middel- og overklassen med foreldre som gjerne selv har v\u00e6rt aktive langrennsl\u00f8pere, virker \u00e5 v\u00e6re overrepresentert i skiklubbene og i l\u00f8ypene mer generelt.<\/p>\n

Selv om jeg ikke har direkte empirisk belegg for denne p\u00e5standen, er jeg ikke alene om \u00e5 ha dette inntrykket av langrennssporten. Norges Skiforbund sier at de er bekymret for at de mister mange av de yngste langrennsl\u00f8perne[1]<\/a>. De tror dyrt utstyr kan v\u00e6re \u00e5rsaken.<\/p>\n

Selv om sosial ulikhet i barne- og ungdomsidretten har f\u00e5tt en del oppmerksomhet og v\u00e6rt objekt for en del studier de siste \u00e5rene, s\u00e5 har man ikke tatt for seg enkeltidretter i spesielt stor grad \u2013 ei heller langrenn. Mine betraktninger bygger i stedet p\u00e5 min opplevelse av det organiserte langrennsmilj\u00f8et, som jeg b\u00e5de i mange \u00e5r har tatt del i og som jeg har observert fra et mer utenforst\u00e5ende og analytisk perspektiv i de siste \u00e5rene.<\/p>\n

Jeg opplever at de barna og ungdommene som g\u00e5r p\u00e5 ski er p\u00e5fallende like sosialt sett og at dette f\u00e5r mindre oppmerksomhet i det offentlige ordskiftet enn det burde. Det umiddelbart mest sl\u00e5ende er at unge med innvandrerbakgrunn glimrer med sitt frav\u00e6r i skisporet. Denne underrepresentasjonen er s\u00e6rlig merkbar i idrettslagene, men ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 gjelde for den sosiale profilen som preger skil\u00f8ypene mer generelt.<\/p>\n

Minoritetsbarnas uteblivelse fra skisporet kan dels v\u00e6re uttrykk for at over halvparten av de unge som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn, dels at en del innvandrerforeldre antagelig har mindre erfaring med og interesse for langrenn enn mange majoritetsforeldre. B\u00e5de familie\u00f8konomi og grad av skikultur i familien vil v\u00e6re av betydning for om barn og unge g\u00e5r p\u00e5 ski, og muligens enda mer for om de g\u00e5r p\u00e5 ski i organiserte former. Deltakelse i ski-idrettslag vil for eksempel langt p\u00e5 vei forutsette at man har foreldre med god kjennskap til sm\u00f8ring av ski, og med \u00f8konomisk kapital sterk nok til \u00e5 kunne investere i barnas treningsaktivitet. Det er ikke alle forunt.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Skism\u00f8ring i barne- og ungdomsidretten virker \u00e5 kreve b\u00e5de foreldreengasjement, kunnskap og visse \u00f8konomiske muskler.<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r det gjelder foreldrenes betalingsevne s\u00e5 vil denne, i mer eller mindre grad, kunne ha en viss betydning for barn og unges deltakelse i n\u00e6r sagt alle idretter som er forbundet med en del kostnader. Jeg vil likevel argumentere for at langrenn st\u00e5r i en s\u00e6rstilling med hensyn til dette.<\/p>\n

Grovt sagt er det (slik jeg ser det) i langrennssporten et tiln\u00e6rmet line\u00e6rt forhold mellom kvaliteten p\u00e5 utstyret og farten i l\u00f8ypa. De som har det beste (og gjerne det dyreste) utstyret vil derfor ofte komme h\u00f8yest opp p\u00e5 resultatlistene.<\/em><\/p>\n

Selv om denne logikken ogs\u00e5 vil ha en viss gyldighet for andre idretter hvor utstyr spiller en vesentlig rolle for prestasjonen, s\u00e5 kan det tenkes at dette dels er en s\u00e6regen ekskluderingsdynamikk for langrennssporten.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ungdommene i skisporet er nok likere sosialt sett enn de kanskje tenker over selv.<\/figcaption><\/figure>\n

Ikke alle barn og unge som konkurrerer i skisporet er like opptatt av \u00e5 vinne eller \u00e5 bli best. Noen er bare glade i \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Men selv de som ikke er prestasjonsorienterte st\u00e5r i fare for \u00e5 bli offer for utstyrslogikkens ekskluderingsdynamikk: man kan gjerne motsette seg utstyrshysteriet ved \u00e5 benytte gammelt eller billigere skiutstyr, men n\u00e5r resultatet er at man bli frag\u00e5tt og parkert i l\u00f8ypa, vil dette kunne g\u00e5 p\u00e5 bekostning av skigleden ogs\u00e5 for disse.<\/p>\n

Sammenhengen mellom kvaliteten p\u00e5 utstyret og farten i l\u00f8ypa blir s\u00e5ledes en trussel mot langrenn som masseidrett til det brede lag av barne- og ungdomsbefolkningen (og befolkningen for \u00f8vrig for den saks skyld). En forbannelsens logikk. Hvis man ikke kaster seg p\u00e5 utstyrskarusellen vil man ofte havne p\u00e5 betydelig etterskudd i sporet. Det er det ingen som vil.<\/p>\n

Jeg tror ikke det er noe nytt at minoritetsungdommer og barn i familier med trang \u00f8konomi, g\u00e5r lite p\u00e5 ski og er sterkt underrepresentert i skiklubbene. Min frykt er likevel at utstyrsgaloppen i idrettslagene, som etter mitt syn stadig n\u00e5r nye h\u00f8yder, skal gj\u00f8re langrennssporten enda mindre tilgjengelig for de unge i ressurssvake familier. Om denne utviklingen f\u00e5r fortsette, er jeg redd for at \u2018langrenn for alle\u2019 langt p\u00e5 vei er en tapt sak for dagens ungdomsgenerasjon. Det er b\u00e5de trist og alvorlig.<\/p>\n

Det finnes knapt et tak for hvor mye penger det er mulig \u00e5 bruke p\u00e5 utstyr i langrenn \u2013 noe som ber\u00f8rer selve kjernen av problemet. Ski, sko og staver for begge stilarter, konkurranse- og treningsski, rulleski, kondomdress etc., er bare noen eksempler p\u00e5 utstyr man er mer eller mindre avhengig av for \u00e5 hevde seg i sporet og for \u00e5 oppn\u00e5 en viss status p\u00e5 langrennsfeltet. De beste stavene er ogs\u00e5 de dyreste, og de dyreste er de som knekker lettest og som derfor m\u00e5 reinvesteres oftest. Dette b\u00e6rer ved til b\u00e5let, til en kostnadsgalopp av uante dimensjoner. Her har jeg ikke engang nevnt det som er under skia, hvor de virkelige<\/em> store utgiftene muliggj\u00f8r seg (fluorprodukter etc.).<\/p>\n

S\u00e5 lenge bedre utstyr gir bedre resultater (i hvert fall til en viss grad), s\u00e5 vil det l\u00f8nne seg \u00e5 investere i alt dette utstyret. Denne utstyrslogikken \u00f8delegger breddeidretten. Ogs\u00e5 toppidretten, i hvert fall for min del, mister noe av sin sjarm n\u00e5r VM-gullet i stadig st\u00f8rre grad kan tilskrives sm\u00f8rebua[2]<\/a>.<\/p>\n

Norges Idrettsforbund har m\u00e5l om \u00abIdrett for alle<\/em>\u00bb og Skiforbundets utviklingsmodell er tuftet p\u00e5 visjonen \u00abFlest mulig, lengst mulig, best mulig \u2013 en nasjon best\u00e5ende av skil\u00f8pere<\/em>\u00bb. Langrenn regnes av mange som Norges suverene nasjonalidrett.<\/p>\n

Langrennssportens skjeve sosiale deltakelsesprofil er imidlertid et uttrykk for at langrennssporten ikke<\/em> er tilgjengelig for alle. For Skiforbundet inneb\u00e6rer dette et legitimitetsproblem fordi bred deltakelse fra barn og unge er en viktig grunn for statsst\u00f8tte til idretten. Om det \u00e5 ikke g\u00e5 p\u00e5 ski f\u00f8les problematisk for de unge som ikke deltar, er mer usikkert.<\/p>\n

Det er ikke umiddelbart gitt hvordan Skiforbundet kan \u00f8ke deltakelsen blant underrepresenterte grupper. Jeg vil likevel hevde at det er liten tvil om at kostnadene i forbindelse med deltakelse i ski-idrettslagene m\u00e5 styres p\u00e5 andre m\u00e5ter enn det som har v\u00e6rt tilfelle til n\u00e5 (lite, om noe styring i det hele tatt). Da snakker jeg ikke om de absolutt p\u00e5krevde kostnadene. I utgangspunktet trengs det bare et par ski, staver og skisko for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. Jeg snakker om kostnader som ofte f\u00f8lger med dersom man har ambisjoner om \u00e5 hevde seg noenlunde.<\/p>\n

Store utgifter knyttet til for eksempel optimal glid i sporet, virker ulikhetsskapende og \u00f8deleggende for langrennssporten fordi resultatet vil v\u00e6re selvproduserte sosiale skillelinjer i l\u00f8ypene som ingen er tjent med. Langrennskomiteens innf\u00f8ring av fluorforbud for barn og unge under 17 \u00e5r (som strengt tatt ble innf\u00f8rt vel s\u00e5 mye p\u00e5 grunn av milj\u00f8messige som \u00f8konomiske hensyn), er derfor et riktig steg p\u00e5 veien mot en mer tilgjengelig langrennssport. Forbudet er ogs\u00e5 et vitnesbyrd om at b\u00e5de ski og skiprepareringsteknologi, og dermed muliggj\u00f8rende kostnader, har \u00f8kt voldsomt de siste \u00e5rene. Om noen likevel velger \u00e5 bruke slike produkter og dermed jukse, s\u00e5 f\u00e5r de nesten f\u00e5 lov til det[3]<\/a>. Det viktigste er at de som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski i idrettslag f\u00e5r mulighet til det. For at dette skal bli en realitet er nok ikke fluorforbud nok.<\/p>\n

Langrenn har tradisjonelt v\u00e6rt en billig idrett, men utviklingen de siste \u00e5rene har endret dette bildet. Det trenger ikke \u00e5 v\u00e6re slik. Kl\u00e6bo hadde for eksempel aldri mange par ski som guttunge[4]<\/a>, men ble likevel en brukbar skil\u00f8per. I dag virker det \u00e5 v\u00e6re annerledes.<\/p>\n

Nylig pekte idrettssosiolog Arve Hjelseth ved NTNU, under en paneldebatt p\u00e5 den \u00e5rlige Ungdatakonferansen \u2013 som denne gangen omhandlet ungdom, idrett og trening \u2013 p\u00e5 at langrennssporten er et godt eksempel p\u00e5 hvordan sosiale forskjeller virker \u00e5 gj\u00f8re seg mer aktuelt i den organiserte idretten. Med referanse til Thor Gotaas\u2019 ferske bok om Oddvar Br\u00e5, \u00abOddvar Br\u00e5. Et skil\u00f8perliv<\/em>\u00bb, p\u00e5pekte han hvordan langrennsl\u00f8perne flest tidligere kom fra bygda og jobbet i skogen. Ivar Formo fra Oslos vestkant var den f\u00f8rste fra det \u00f8vre sosiale sjiktet som hevdet seg i verdenstoppen. Han var den gang n\u00e6rmest en outsider i langrennsmilj\u00f8et, fortalte Hjelseth. I dag kommer n\u00e6rmest halve landslaget fra Oslo vest. Det har skjedd en tydelig dreining som godt kan ha med sosial klasse \u00e5 gj\u00f8re[5]<\/a>.<\/p>\n

Mitt poeng er at man m\u00e5 erkjenne at langrennssporten i dag nok har et betydelig potensial for sosial utjevning ved \u00e5 inkludere flere i sin virksomhet. Skifamilien har b\u00e5de plass til og behov for flere barn og unge med ulik sosial bakgrunn, og med foreldre med ulike langrennserfaringer.<\/p>\n

Mitt blikk p\u00e5 langrennssporten forteller meg at langrenn i dag er en idrett for mange, men ikke for alle. Det kan ikke Skiforbundet v\u00e6re bekjent av. Verst er det likevel for de barna som direkte eller indirekte ekskluderes fra skiklubben og det fellesskapet idrettslagene tilbyr. I hvert fall dersom disse barna blir utestengt p\u00e5 tross av et \u00f8nske om \u00e5 delta. Hvor mange dette gjelder er det s\u00e5 vidt jeg vet forel\u00f8pig lite kunnskap om, men det er grunn til \u00e5 tro at langrennssporten i st\u00f8rre grad enn en del billigere idretter, ekskluderer p\u00e5 grunn av blant annet trang familie\u00f8konomi.<\/p>\n

Det handler alts\u00e5 ikke bare om utfordringer for idrettspolitikken, men om barn og unges skiglede, mestringsopplevelser, liv og oppvekst her og n\u00e5. Derfor fortjener temaer som dette mer oppmerksomhet.<\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/www.aftenposten.no\/100Sport\/vintersport\/langrenn\/Skiledelsen-er-bekymret-for-ungt-frafall-De-vinner-og-vinner_-men-na-er-over-30000-medlemmer-borte-264512b.html<\/p>\n

[2]<\/a> https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/vm-gull-til-smorebua\/<\/p>\n

[3]<\/a> https:\/\/www.aftenposten.no\/100Sport\/vintersport\/langrenn\/Landslagstreneren—Hvis-noen-vil-jukse-for-a-vinne-et-skirenn-som-15-aring_-sa-ma-de-nesten-fa-lov-til-det-263470b.html<\/a><\/p>\n

[4]<\/a> https:\/\/adressa.alda.no\/bestillpluss?3&artRefId=17755397&aviskode=ADR&targetUrl=https%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252F%253Fservice%253DpaywallRedirect%2526articleUrl%253Dhttps%253A%252F%252Fwww.adressa.no%252Fpluss%252Fmagasin%252Farticle17755397.ece<\/p>\n

[5]<\/a> https:\/\/forskning.no\/barn-og-ungdom-sport\/vi-er-i-ferd-med-a-fa-et-klasseskille-i-idretten\/1260100<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Utstyrsjaget i langrenn gj\u00f8r at barn og unge i familier med trang \u00f8konomi virker \u00e5 utestenges fra skiklubbene. Langrennssporten virker \u00e5 ha en mer homogen sosial profil enn den selv liker \u00e5 snakke om. Noe av forklaringen kan ligge i utstyrets betydning for farten i l\u00f8ypa \u00ad\u2013 alts\u00e5 i langrennssportens egen logikk.   \u00abL\u00f8ype!\u00bb. Har […]<\/p>\n","protected":false},"author":20,"featured_media":3193,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-3188","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t