Det er en kjent sak at ulike idretter har varierende popularitet i ulike land, regioner og verdensdeler. En av faktorene som bidrar til \u00e5 bestemme idrettens popularitet er naturligvis om en klubb eller et land oppn\u00e5r sportslig suksess. S\u00e6rlig blant potensielt store publikumsidretter er sportslige resultater viktige for b\u00e5de \u00e5 vedlikeholde og \u00e5 \u00f8ke interessen.<\/p>\n
I Skandinavia har h\u00e5ndball, en idrett som i internasjonalt perspektiv er ganske liten, hatt en relativt rsterk posisjon i lang tid. Det danske herrelandslaget var i deler av 70- og 80-\u00e5rene de eneste som kunne konkurrere med de \u00f8steuropeiske nasjonene og Vest-Tyskland, med fjerdeplasser i VM b\u00e5de i 1978 og 1982. Fra slutten av 80-\u00e5rene fikk Sverige fram en str\u00e5lende generasjon som var i stand til \u00e5 vinne mesterskap. Siden har begge hevdet seg i toppen med jevne mellomrom.<\/p>\n
P\u00e5 kvinnesiden var Norge \u2013 etter hvert sammen med S\u00f8r-Korea \u2013 den viktigste konkurrenten til \u00f8steuropeerne fra og med VM i 1986 (f\u00f8r det var den \u00f8steuropeiske dominansen til tider helt total). Fra omtrent 1994 overtok Danmark hegemoniet som nordens ledende nasjon, anf\u00f8rt av uforlignelige Anja Andersen. I b\u00e5de Norge og Danmark fikk kvinneh\u00e5ndballen, spesielt p\u00e5 landslagsniv\u00e5, en fantastisk sterk posisjon i folks bevissthet i disse \u00e5rene.<\/p>\n
I 1992 spilte Norge OL-finale i kvinneh\u00e5ndball mot S\u00f8r-Korea. Jeg husker jeg s\u00e5 kampen p\u00e5 svensk TV, jeg er usikker p\u00e5 om det var direkte eller om det var et redigert sammendrag. Interessen for kvinneh\u00e5ndball i Sverige var p\u00e5 det tidspunktet sv\u00e6rt lav. De hadde antakelig nok med sitt herrelandslag, som i likhet med Norge tok s\u00f8lv. Jeg merket meg at kommentatorene hadde problemer med \u00e5 ta kvinneh\u00e5ndball helt p\u00e5 alvor. De hadde vanskelig for \u00e5 holde sarkasmene tilbake.<\/p>\n
Siden skulle ogs\u00e5 Sverige satse relativt tungt p\u00e5 kvinneh\u00e5ndball, selv om de sportslige resultatene ikke har v\u00e6rt som for Norge og Danmarks del. Men n\u00e5, n\u00e5r EM i Serbia nylig er avsluttet, med et overraskende og i bunn og grunn kj\u00e6rkomment montenegrinsk gull (de slo Norge i finalen), kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass med en kort refleksjon b\u00e5de over nasjonale forskjeller i forholdet til h\u00e5ndball, og ikke minst hvordan samme idrett kan gi assosiasjoner til feminine og maskuline egenskaper i ulike kulturer.<\/p>\n
At en og samme idrett konnoterer forskjellige verdier langs dimensjonen maskulin\/feminin er ikke i seg selv overraskende. I USA er kvinnefotball sv\u00e6rt popul\u00e6rt, mens flere land i Europa fortsatt henger fast i forestillinger om at kvinner og fotball ikke g\u00e5r s\u00e6rlig godt sammen. I Norge ble h\u00e5ndball tidlig identifisert som en idrett som passer godt for kvinner. Frav\u00e6ret av suksess i herreh\u00e5ndball gjorde ogs\u00e5 at kvinneh\u00e5ndballen la beslag p\u00e5 det meste av oppmerksomheten s\u00e5 fort landslaget fikk suksess. I Sverige derimot, gjorde frav\u00e6ret av et godt landslag i seg selv at kvinneh\u00e5ndball ikke ble tatt helt p\u00e5 alvor, spesielt i og med at herrelandslaget var helt i verdenstoppen.<\/p>\n
Men p\u00e5 hvilket grunnlag ble h\u00e5ndball ansett som en egnet idrett for kvinner i Norge? Dette var f\u00f8r kvinnebevegelsens idrettsfalanks artikulerte tydelige krav om idrettslig likestilling (og f\u00f8r det norske kvinnelandslaget n\u00e5dde verdenstoppen). Hva er det ved h\u00e5ndballen som med utgangspunkt i gammeldagse kj\u00f8nnsstereotypier kan gj\u00f8re den forst\u00e5elig som en \u201dfeminin\u201d idrett? Er det i seg selv mer maskulint \u00e5 sparke ballen enn \u00e5 kaste den?<\/p>\n
Er det noe som straks vil sl\u00e5 seeren, er det at h\u00e5ndball er en fysisk knallhard idrett. Ikke bare krever den hyppige fysiske n\u00e6rkontakten betydelig styrke, men s\u00e6rlig slik det moderne spillet har utviklet seg, er det ogs\u00e5 preget av mange skitne triks, med riving i tr\u00f8yer, spisse albuer og tidvis rene brytekamper. Her er det s\u00e5 vidt jeg kan bed\u00f8mme ingen forskjell p\u00e5 herre- og dameh\u00e5ndball. Evnen til \u00e5 \u201dgi og ta juling\u201d er ogs\u00e5 egenskaper som honoreres n\u00e5r kommentatorene bed\u00f8mmer kvinnelige h\u00e5ndballspillere. Det er vanskelig \u00e5 finne eksempler p\u00e5 at det forventes at de skal v\u00e6re snillere enn menn.<\/p>\n
Hva vi assosierer med typisk mannlige og kvinnelige idretter er derfor ikke n\u00f8dvendigvis knyttet til idrettens konkrete innhold. Like mye er det antakelig forankret i dens historiske kontekst. Ulike kulturer har gjennom kontinuerlige historiske prosesser \u201dkj\u00f8nnet\u201d ulike idretter p\u00e5 bestemte m\u00e5ter. Om noe er en typisk kvinneidrett, bestemmes av de lokalt forankrede brillene som ulike seere har p\u00e5, og disse er forskjellige i ulike land . Hva som kjennetegner en typisk kvinneidrett er dermed sv\u00e6rt flytende, og gjenstand for stor variasjon.<\/p>\n
Det norske kvinnelandslaget i h\u00e5ndball har oppn\u00e5dd en posisjon som er bortimot uangripelig. I Norge er f\u00f8rjulstid ogs\u00e5 (h\u00e5ndball)mesterskapstid. Herrelandslaget skal ha sv\u00e6rt stor og langvarig suksess for \u00e5 oppn\u00e5 en tilsvarende posisjon. Det p\u00e5virker i sin tur hvilke egenskaper vi tillegger h\u00e5ndballen som spill.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det er en kjent sak at ulike idretter har varierende popularitet i ulike land, regioner og verdensdeler. En av faktorene som bidrar til \u00e5 bestemme idrettens popularitet er naturligvis om en klubb eller et land oppn\u00e5r sportslig suksess. S\u00e6rlig blant potensielt store publikumsidretter er sportslige resultater viktige for b\u00e5de \u00e5 vedlikeholde og \u00e5 \u00f8ke interessen. […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-303","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-4T","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=303"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/303\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=303"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=303"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=303"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}