{"id":2885,"date":"2017-10-10T19:25:06","date_gmt":"2017-10-10T17:25:06","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=2885"},"modified":"2017-10-11T09:44:41","modified_gmt":"2017-10-11T07:44:41","slug":"en-spekulativ-tekst-om-hopp-i-sprintlangrenn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/en-spekulativ-tekst-om-hopp-i-sprintlangrenn\/","title":{"rendered":"En spekulativ tekst om hopp i sprintlangrenn"},"content":{"rendered":"
\"\"
Vegard Ulvang.<\/figcaption><\/figure>\n

Dagens mesterskapsprogram i langrenn har eksistert siden 2005. De fleste vil nok karakterisere det som en noks\u00e5 kort tidsperiode, men det gj\u00f8r ikke den gamle mester Vegard Ulvang, som leder FIS\u2019 langrennskomit\u00e9. For ham ser det ut til i seg selv \u00e5 v\u00e6re et argument for at de m\u00e5 gj\u00f8re endringer, eller \u00abtilpasse oss\u00bb, som VG siterer ham p\u00e5<\/a>. Det er uklart hva de eventuelt skal tilpasse seg, men la n\u00e5 det ligge.<\/p>\n

Langrennssporten er s\u00e5 grunnleggende forandret siden min ungdomstid at nye endringer ikke provoserer meg. Det er ingen tradisjoner igjen \u00e5 true, og om man g\u00e5r s\u00e5kalt duathlon eller jaktstart etter modell av 90-\u00e5renes langrenn (og skiskyting) spiller ikke s\u00e6rlig stor rolle. Det er likevel to forhold ved dette som er interessante.<\/p>\n

Det f\u00f8rste har jeg v\u00e6rt inne p\u00e5 i denne spalten tidligere: troen p\u00e5 at man er fortapt om man ikke fornyer seg. Ulvang mener alts\u00e5 man kommer bakp\u00e5 hvis man ikke endrer et konkurranseprogram som har eksistert i dr\u00f8yt ti \u00e5r. Hva ville han da sagt om den engelske fotballigaen, som er strukturert etter samme konkurranseprogram (hjemme- og bortekamp mot alle motstanderne) som i 1888? Man kan jo sp\u00f8rre seg hvem som lykkes best.<\/p>\n

Et annet element i forslagene som diskuteres handler ikke om konkurranseprogrammet, men om innholdet <\/em>i en del av \u00f8velsene. VG kan nemlig ogs\u00e5 fortelle at det diskuteres \u00e5 legge inn elementer fra skicross i sprint\u00f8velsene,<\/a> det vil si innlagte hopp. Meningene blant ut\u00f8verne er delte, antar Ulvang.<\/p>\n

Det interessante her er hvordan et slikt forslag p\u00e5 ett vis bryter med et s\u00e6rtrekk ved moderne idrett, nemlig tiltakende spesialisering. At vi har f\u00e5tt sprintlangrenn og skillet mellom klassisk og fri teknikk er jo begge deler noe som oppmuntrer til slik spesialisering. Til dels er det ogs\u00e5 institusjonalisert i norsk langrenn, hvor det finnes et eget landslag for sprintlangrenn.<\/p>\n

Skicross er p\u00e5 sin side en idrett helt uten tradisjoner, men er basert p\u00e5 snowboard-grenen boardercross og har ellers mer til felles med alpint enn med langrenn. Men i motsetning til alpint (og til felles med boardercross) er det fellesstart hvor de to beste g\u00e5r videre. Konkurranseprinsippet har alts\u00e5 mye til felles med nettopp sprintlangrenn.<\/p>\n

Slik sett inneb\u00e6rer forslaget om innlagte hopp i sprintlangrenn at man p\u00e5 et vis g\u00e5r i retning av \u00e5 motvirke spesialisering. Det fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 noe Rune Slagstad skrev i det omfattende id\u00e9historiske verket (Sporten)<\/em>. Her g\u00e5r det nemlig klart fram hvordan den norske Skiforeningen, som lenge var sv\u00e6rt skeptisk til den engelske sportens fremvekst, motsatte seg det som ble kalt spesielt langrenn og spesielt hopprenn. Det var kombinert<\/em>, alts\u00e5 kombinasjonen av hopp og langrenn, som var den egentlige skiidretten. Poenget var \u00e5 beherske alle sider ved det \u00e5 ta seg fram p\u00e5 ski i naturlig terreng.<\/p>\n

Men utviklingen i retning av spesialisering lot seg naturligvis ikke stoppe. Kombinert som gren har rett nok holdt seg forbausende godt, ikke minst i Mellom-Europa hvor det er mer popul\u00e6rt enn langrenn, men b\u00e5de langrenn og hopp har v\u00e6rt gjenstand for tiltakende spesialisering, og ikke minst foreg\u00e5r konkurransene i mer kunstige omgivelser enn f\u00f8r (for eksempel plastunderlag i till\u00f8pet i hopp, tilrettelagt terreng i langrenn, som dessuten i stadig st\u00f8rre grad flyttes fra naturen til stadion).<\/p>\n

Det \u00e5 innf\u00f8re element fra en annen idrett (skicross) er derfor i en viss forstand uttrykk for et brudd med en langvarig tendens til stadig mer spesialisering. Egentlig inneb\u00e6rer jo det \u00e5 ha innlagte hopp i sprintl\u00f8ypene noe av det samme som Skiforeningen insisterte p\u00e5: En skikonkurranse skal teste ut\u00f8vernes ferdigheter i flest mulig av skil\u00f8pingens ulike elementer, ikke legge ensidig vekt p\u00e5 \u00e9n ferdighet og splitte ulike ferdigheter opp i ulike grener.<\/p>\n

N\u00e5 tror jeg rett nok ikke dette er FIS\u2019 motiv for forslaget. Snarere tror jeg de fornemmer at skicross er noe som er i pakt med tiden, som ungdom fenges av og som langrenn derfor gjerne vil l\u00e5ne elementer av for \u00e5 fremst\u00e5 som mer attraktiv. Like fullt er det en ny illustrasjon p\u00e5 noe jeg har pekt p\u00e5 tidligere<\/a>, nemlig at moderniserings- og sportifiseringsprosessene i idretten kan v\u00e6re ved et vendepunkt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dagens mesterskapsprogram i langrenn har eksistert siden 2005. De fleste vil nok karakterisere det som en noks\u00e5 kort tidsperiode, men det gj\u00f8r ikke den gamle mester Vegard Ulvang, som leder FIS\u2019 langrennskomit\u00e9. For ham ser det ut til i seg selv \u00e5 v\u00e6re et argument for at de m\u00e5 gj\u00f8re endringer, eller \u00abtilpasse oss\u00bb, som […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":2889,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2885","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2017\/10\/vegard-ulvang.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-Kx","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2885","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2885"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2885\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2889"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2885"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2885"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2885"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}