{"id":2691,"date":"2017-05-03T12:32:15","date_gmt":"2017-05-03T10:32:15","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=2691"},"modified":"2017-05-04T08:49:22","modified_gmt":"2017-05-04T06:49:22","slug":"i-skjaeringspunktet-mellom-sosiologi-idrett-og-samfunn-et-sammendrag-av-norsk-sosiologisk-tidsskrifts-temanummer-sport","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/i-skjaeringspunktet-mellom-sosiologi-idrett-og-samfunn-et-sammendrag-av-norsk-sosiologisk-tidsskrifts-temanummer-sport\/","title":{"rendered":"I skj\u00e6ringspunktet mellom sosiologi, idrett og samfunn: et sammendrag av norsk sosiologisk tidsskrifts temanummer SPORT"},"content":{"rendered":"
\n

I anledning 50-\u00e5rs jubileet til International Sociology of Sport Association (ISSA) skrev professor David Rowe (Western Sydney University) flere tekster om idrettssosiologiens utvikling og beskrev hvordan sport har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et marginalisert emne til \u00e5 bli en naturlig del av sosiologien. Rowes tekster har v\u00e6rt utgangspunktet for Norsk sosiologisk tidsskrifts temanummer \u2018Sport\u2019.<\/a><\/p>\n

Nummeret har som m\u00e5l \u00e5 l\u00f8fte frem empiriske og teoretiske analyser av hvordan sosiologi, samfunn og sport henger sammen i Norge. Temaredakt\u00f8r Hans Erik N\u00e6ss (Westerdals School of Arts, Communication and Technology) innleder nummeret med en introduksjon om sosiologi, idrett og samfunnsanalyse. Her beskriver N\u00e6ss fire tema som har v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende i Rowes tekster om idrettssosiologiens historiske utvikling.<\/p>\n

Videre best\u00e5r nummeret av fire fagfellevurderte artikler, et essay og to bokanmeldelser. I dette sammendraget vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 to av artiklene.<\/p>\n

Misforhold mellom idealer og realiteter i organisert idrett<\/h3>\n

Professor Kolbj\u00f8rn Rafoss (UiT) og Professor Jan Ove Tangen (H\u00f8gskolen i S\u00f8r\u00f8st-Norge) har skrevet artikkelen \u2018Den norske idrettsmodellen \u2013 i utakt med tiden?\u2019.<\/a>\u00a0I artikkelen dr\u00f8fter Rafoss og Tangen hvorvidt den norske idrettsmodellen er egnet for dagens samfunnsforhold. Gjennom analyser av statlige idrettsmeldinger, kommunale delplaner og idrettens egne handlingsplaner identifiserer forfatterne det de beskriver som fire underliggende kjerneoppfatninger om norsk organisert idrett: 1) idrett og fysisk aktivitet skal v\u00e6re for alle, 2) flere idrettsanlegg betyr mer aktivitet, 3) fysisk aktivitet og idrett gir bedre helse, og 4) topp skaper bredde. Disse oppfatningen utgj\u00f8r, if\u00f8lge Rafoss og Tangen, grunnpilarene i den norske idrettsmodellen.<\/p>\n

I sin analyse viser Rafoss og Tangen hvordan det er et misforhold mellom idealene og realiteten knyttet til disse kjerneoppfatningene i den norske idrettsmodellen. Blant annet peker forfatterne p\u00e5 at trening p\u00e5 egen h\u00e5nd i langt st\u00f8rre grad aktiviserer befolkningen enn hva den organiserte idretten gj\u00f8r, hvor private treningssenter, turstier og st\u00f8rre utmarksarealer er de mest brukte anleggene til trening og mosjon. Rafoss og Tangen argumenterer ogs\u00e5 for at p\u00e5standen om at topp skaper bredde er lite dokumentert forskningsmessig.<\/p>\n<\/div>\n

Helhetlig gir artikkelen innsikt i noen av de komplekse utfordringene norsk organisert idrett st\u00e5r ovenfor i dagens samfunn. Forfatterne argumenterer for at mens relasjonen mellom staten og idretten har i liten grad endret seg siden 50-tallet, har endringer i befolkningens anleggsbruk og aktivitet skapt et misforhold mellom idrettspolitikkens helsem\u00e5l og befolkningens aktivitetsm\u00f8nster.<\/p>\n

De st\u00f8rste helsegevinstene av fysisk aktivitet i dag hentes utenfor den organiserte idretten. Avslutningsvis oppfordrer forfatterne til en kritisk refleksjon over hvordan endring av idrettspolitikk kan skape betydelige positive konsekvenser for befolkningens fysiske og idrettslige utfoldelse.<\/p>\n

Klasseforskjeller i ungdomsidretten<\/h3>\n

I artikkelen \u2018Ungdom, idrett og klasse: Fortid, samtid og framtid\u2019<\/a> unders\u00f8ker \u00c5se Strandbu (Norges idrettsh\u00f8gskole), Elisabeth Gull\u00f8y (H\u00f8gskolen i S\u00f8r\u00f8st-Norge), Patrick Lie Andersen (NOVA), \u00d8rnulf Seippel og H\u00e5vard Bergesen Dalen (Norges idrettsh\u00f8gskole) den klassebaserte rekrutteringen til ungdomsidretten i Norge over en periode p\u00e5 60 \u00e5r.<\/p>\n

Deres analyse av forskning p\u00e5 klasseforskjeller i ungdoms idrettsdeltakelse viser en utvikling fra store klasseforskjeller i idrettsaktivitet p\u00e5 1950-tallet, til minkende forskjeller p\u00e5 1980 og 1990-tallet. Derimot peker forfatterne p\u00e5 tegn til tydeligere klasseforskjeller i studier fra de siste ti \u00e5rene. Som forklaring p\u00e5 denne urovekkende utviklingen trekker forfatterne frem tre prosesser som kan tenkes \u00e5 bidra til en mer ekskluderende ungdomsidrett: 1) profesjonalisering, 2) \u00f8kende kostnader og 3) krav om mer intensiv foreldreinvolvering.<\/p>\n

\u00c5 drive med idrett inneb\u00e6rer h\u00f8ye kostnader, og jo mer involvert man er, jo h\u00f8yere blir kostnadene. Ungdom i familier med d\u00e5rlig r\u00e5d har derfor begrensede muligheter til idrettsdeltakelse. Forfatterne dr\u00f8fter hvordan \u00f8kende kostnader for barn og unges idrettsaktiviteter presser st\u00f8rre grupper ungdom ut av den organiserte idretten.<\/p>\n

Profesjonalisering er det andre utviklingstrekket forfatterne bruker til \u00e5 beskrive dagens ungdomsidrett. En \u00f8kende alvorliggj\u00f8ring av idretten krever ressurser og h\u00f8y innsats. Dette gj\u00f8r det vanskelig for ungdom \u00e5 delta uten store kostnader i form av penger, tid og kunnskap.<\/p>\n

Den siste ekskluderingspraksisen forfatterne trekker frem er \u00f8kt foreldreinnsats. Her er det lite norsk forskning forfatterne kan st\u00f8tte seg til, og hvorvidt krav om mer intens involvering fra foreldre er en ekskluderende faktor i norsk ungdomsidrett virker usikkert.<\/p>\n

I sin artikkel setter Strandbu, Gull\u00f8y, Lie Andersen, Seippel og Bergesen Dalen s\u00f8kelys p\u00e5 viktige utfordringer knyttet til sosial ulikhet og ekskludering i organisert idrett. I deres konklusjon fremhever forfatterne at idrettens viktige posisjon i jevnalderfellesskap og gleden ved deltakelse i seg selv er viktige nok til at man m\u00e5 sikre tilgang for alle som vil. Barrierer knyttet til \u00f8konomi og klassebakgrunn er vanskelige \u00e5 legitimere idrettspolitisk.<\/p>\n

Et temanummer med bred lesergruppe?<\/h3>\n

Samlet sett gir temanummeret Sport innblikk i noe av bredden av teoretiske, analytiske og tematiske inngangsvinkler i norsk idrettssosiologi. Innledningsvis skriver temaredakt\u00f8r N\u00e6ss at det norske fagmilj\u00f8et i idrettssosiologi har v\u00e6rt fragmentert, det er nok fortsatt tilfellet.<\/p>\n

Likevel, som N\u00e6ss skriver, har fagpersonene i dette fagmilj\u00f8et gitt viktige bidrag til samfunnets helhetsbilde. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 bidragene i dette temanummeret. Det oppfyller sine m\u00e5l om \u00e5 l\u00f8fte frem analyser av sammenhenger mellom sosiologi, sport og samfunn, og om \u00e5 initiere ideer til hvordan feltet kan utvikle seg videre.<\/p>\n

Temanummeret vil kunne appellere til en bred lesergruppe, ogs\u00e5 utenfor idrettssosiologiens fagmilj\u00f8. Artiklene jeg har fremhevet i dette sammendraget belyser viktige utviklingstrekk og samfunnsutfordringer knyttet til helse, politikk og sosial ulikhet. Dette er tema som skaper bred sosiologisk interesse.<\/p>\n

Norsk sosiologisk tidsskrifts temanummer \u2018Sport\u2019 byr p\u00e5 faglig p\u00e5fyll og inspirasjon til norske og skandinaviske idrettssosiologer, samtidig som det kan vekke interesse for \u00e5 velge idrett som empirisk felt for sosiologer fra andre interesseomr\u00e5der. Introduksjonen, artiklene og essayet byr p\u00e5 grundige analyser, gode refleksjoner og aktuell problematikk i norsk idrett.<\/p>\n

Jeg kan ogs\u00e5 st\u00f8tte meg til Daniel Arnesens bokanmeldelse av Bj\u00f8rn Barlands bok \u00abFortellinger om doping og kroppskultur\u00bb og anbefaler alle med interesse for skj\u00e6ringspunkter mellom idrett, sosiologi og samfunnsanalyse \u00e5 ta en titt p\u00e5 b\u00e5de temanummeret og Barlands bok. Elsket eller hatet, sport er et tema som skaper voldsom interesse, engasjement og f\u00f8lelser hos mange.<\/p>\n

Teksten er opprinnelig publisert p\u00e5 Sosiologen.no<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I anledning 50-\u00e5rs jubileet til International Sociology of Sport Association (ISSA) skrev professor David Rowe (Western Sydney University) flere tekster om idrettssosiologiens utvikling og beskrev hvordan sport har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et marginalisert emne til \u00e5 bli en naturlig del av sosiologien. Rowes tekster har v\u00e6rt utgangspunktet for Norsk sosiologisk tidsskrifts temanummer \u2018Sport\u2019. Nummeret […]<\/p>\n","protected":false},"author":15,"featured_media":2692,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-2691","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/IMG_6337.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-Hp","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2691","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/15"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2691"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2691\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2692"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2691"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2691"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2691"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}