En gang var langrenn og sk\u00f8yter idretter som jeg virkelig gledet meg til. I dag velger stadig oftere fotball, og det er fordi fotballen er omtrent som f\u00f8r, mens langrenn og sk\u00f8yter er forandret til det ugjenkjennelige. Jeg ser fortsatt mye p\u00e5 de store mesterskapene i langrenn, men med en tiltakende f\u00f8lelse av likegyldighet. Sk\u00f8yter er stort sett gjemt bort p\u00e5 minikanalen NRK2, men de store mesterskapene, som avsluttes med en 10\u00a0000-meter, kan fortsatt fascinere, selv om NRK har en kommentator som med jevne mellomrom velger \u00e5 fortelle seerne at dette er utdatert og uspennende, i stedet for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 fascinasjonen for de lange sk\u00f8yteduellene.<\/p>\n
En l\u00f8rdagsettermiddag for kort tid siden satt jeg p\u00e5 et hotellrom og jobbet. Da jeg tok en pust i bakken og slo p\u00e5 TV-apparatet, viste det seg at NRK sendte sk\u00f8yter. Det var klart for dagens avslutnings\u00f8velse fra Herenveen: Fellesstart for kvinner. Minst 20 l\u00f8pere svingte seg rundt ovalen i en stor klynge. S\u00e5vidt jeg forsto var det lagt inn spurter for hver tredje eller fjerde runde, som muligens ga verdenscuppoeng, hva vet jeg, men det var i hvert fall slik at noen da spurtet for \u00e5 komme f\u00f8rst, mens andre la seg rolig i dragsuget. I den endelige spurten kom det opp en ut\u00f8ver fra langt bak i feltet og vant. Hun var fra Nederland, tror jeg.<\/p>\n
Jeg har sett et par slike fellesstarter f\u00f8r, p\u00e5 youtube, og for meg er de helt meningsl\u00f8se og totalt fjerne fra den sk\u00f8yteidretten jeg en gang satte s\u00e5 stor pris p\u00e5. Samtidig vekker det min interesse som forsker at det insisteres s\u00e5 sterkt fra TV-selskaper p\u00e5 at fellesstart er det eneste saliggj\u00f8rende for publikumsinteressen. Det forteller jo at publikum i s\u00e5 fall er et helt annet sted enn meg, og med helt andre kriterier for hva som er spennende.<\/p>\n
Det har ikke akkurat v\u00e6rt noe folkekrav \u00e5 gj\u00f8re drastiske endringer i \u00f8velsesprogrammet i disse for nordmenn s\u00e5 tradisjonelle vinteridrettene. Mesteparten av entusiastene har s\u00e5vidt jeg har kunnet bed\u00f8mme mer eller mindre aktivt uttrykt motstand mot store endringer. Men FIS og ISU m\u00e5 jo ha sittet p\u00e5 informasjon som har fortalt dem at fellesstart, sprintlangrenn og kortere sekvenser ville \u00f8ke rekrutteringen av nye seere.<\/p>\n
Derfor sitter jeg alltid med en ubekvem f\u00f8lelse av \u00e5 v\u00e6re utdatert n\u00e5r jeg i dag ser p\u00e5 disse idrettene. Den klassiske 5-mila i mesterskap har n\u00e5 v\u00e6rt erstattet av fellesstart i samtlige mesterskap siden 2005. Alle har blitt avgjort i spurten. Det samme gjelder alle mesterskapstremiler, med unntak av Johann M\u00fchleggs juksbaserte solol\u00f8p i Salt Lake City i 2002. I ingen av disse konkurransene har TV-seeren tapt noe som helst p\u00e5 \u00e5 n\u00f8ye seg med \u00e5 se de siste to-tre kilometrene.<\/p>\n
I boken \u00d8yeblikkets tyranni <\/em>argumenterer Thomas Hylland Eriksen for at v\u00e5r tids oppjagede tidsrytme svekker muligheten, og antakelig ogs\u00e5 evnen, til \u00e5 konsentrere oppmerksomheten ett sted over lengre tid. Som akademiker blir jeg for eksempel stadig oftere avbrutt i en arbeidsprosess av en epost eller en telefon \u2013 eller for den del av behovet for \u00e5 sjekke om noen har kommentert min siste post p\u00e5 facebook. Tilsvarende vil en popul\u00e6r film i dag ha hyppigere og flere dramatiske h\u00f8ydepunkter, fremfor at spenningen bygger seg langsomt opp mot et klimaks. Produsentene tar rett og slett ikke sjansen p\u00e5 at folk ikke skifter til en annen kanal hvis d\u00f8dpunktene blir for lange.<\/p>\n P\u00e5 samme m\u00e5te er det antakelig med langrenn og sk\u00f8yter: Sprintlangrenn inneb\u00e6rer en spurt i hvert fall hvert femte minutt, og i tillegg gode sjanser for drama i form av fall eller stavbrekk p\u00e5 vei til spurten. Femmila er rett nok fullstendig hendelsesl\u00f8s i 48 kilometer (kommentatorene pr\u00f8ver \u00e5 lage drama av hvem som velger \u00e5 bytte ski og hvem som lar v\u00e6re), men man er i det minste sikret en dramatisk avslutning (skj\u00f8nt det ikke akkurat er spennende om Northug er i feltet). I sk\u00f8yter er alle som jobber tett p\u00e5 TV tilsynelatende enige om at den langsomme og dynamiske spenningen p\u00e5 en 10\u00a0000-meter ikke har noe med moderne TV-idrett \u00e5 gj\u00f8re. Vi som var spesielt fascinert av 10\u00a0000-meteren er for f\u00e5, for gammeldagse og antakelig er vi mindre interessert i de produktene TV-sponsorene fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 solgt inn ogs\u00e5.<\/p>\n Men hva om man tenkte annerledes? Hva om langrennssporten tenkte at det dramaet og de raske skiftningene som man f\u00e5r til i den sv\u00e6rt popul\u00e6re idretten skiskyting, kan vi uansett ikke konkurrere med, s\u00e5 vi m\u00e5 spille p\u00e5 de styrkene vi har? Hva om sk\u00f8ytesporten inns\u00e5 at lengdel\u00f8p er fundamentalt forskjellig fra kortbanel\u00f8p, og f\u00f8lgelig avsto fra tanken om at ogs\u00e5 lengdel\u00f8p m\u00e5 skape den type drama som kortbanel\u00f8pene har? Hva om man i det hele tatt \u00e5pner for at det kan finnes flere typer drama, som tiltrekker seg ulike typer seere, slik at hver idrett f\u00e5r fram sine sterke sider i stedet for \u00e5 etterligne hverandre i stadig st\u00f8rre grad?<\/p>\n Det sl\u00e5r meg av og til at langrenns- og sk\u00f8ytesportens tradisjonelle entusiaster har v\u00e6rt for d\u00e5rlig organisert og for ettergivende (og dessverre for f\u00e5, i forhold til det store publikummet for eksempel langrennssporten tror den kan n\u00e5 ved \u00e5 etterape skiskyting og Tour de France). For tenk om FIFA hadde foresl\u00e5tt endringer i fotballen som var like drastiske som vinteridrettene har v\u00e6rt gjenstand for? Om de foreslo \u00e5 fjerne offsideregelen for \u00e5 f\u00e5 mer offensivt spill, eller \u00e5 spille fire perioder p\u00e5 25 minutter hver for \u00e5 f\u00e5 plass til mer reklame (Sepp Blatter foreslo faktisk det f\u00f8r VM i 1994), eller \u00e5 fjerne uavgjortkamper ved \u00e5 tvinge fram en avgj\u00f8relse ogs\u00e5 i vanlig seriespill (Blatter har foresl\u00e5tt det ogs\u00e5)? Da ville fotballfolket reist seg i protest. Og sjansen er god for at de ville vunnet fram. De er ganske mange, og de bidrar til at fotballen forblir omtrent som den er: Mindre enn tre m\u00e5l pr. kamp i toppfotballen, og lange relativt hendelsesl\u00f8se sekvenser. Slik vil de ha det. Rett som det er kommer det utenforst\u00e5ende og foresl\u00e5r endringer som de nevnt ovenfor for fotballen. De blir heldigvis aldri tatt s\u00e6rlig seri\u00f8st. I langrenn og sk\u00f8yter lytter man tydeligvis henf\u00f8rt straks en som tror han forst\u00e5r seg p\u00e5 TV-publikummet har talt.<\/p>\n Langrenns- og sk\u00f8yteentusiastene ville ha det som i fotballen. Et langsomt drama, med plutselige og ofte overraskende h\u00f8ydepunkter. De ville for eksempel sitte og se p\u00e5 et passeringspunkt ute i skogen p\u00e5 TV-skjermen, oppslukt av tanken p\u00e5 om Gunde Svan kom tidsnok til \u00e5 straffe passeringstiden til Ove Aunli, eller om russeren Zavjalov fortsatte \u00e5 falle av. Og Jan Egil Storholt, som \u00e5pnet s\u00e5 forsiktig p\u00e5 denne titusenmeteren, hadde han noe overraskende p\u00e5 lager til de siste ti rundene? At han n\u00e5 gikk ned rundetiden med 0,2 sekunder kunne tyde p\u00e5 det? Men de som fant glede i dette var ikke mange nok, og den type langsom spenning som langrenn og sk\u00f8yter en gang fremelsket, tilh\u00f8rer fortiden. Det idrettslige mangfoldet blir taperen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" En gang var langrenn og sk\u00f8yter idretter som jeg virkelig gledet meg til. I dag velger stadig oftere fotball, og det er fordi fotballen er omtrent som f\u00f8r, mens langrenn og sk\u00f8yter er forandret til det ugjenkjennelige. Jeg ser fortsatt mye p\u00e5 de store mesterskapene i langrenn, men med en tiltakende f\u00f8lelse av likegyldighet. Sk\u00f8yter […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-255","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-47","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/255","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=255"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/255\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=255"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=255"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=255"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}