Hvordan i all verden kunne Leicester City vinne den engelske ligaen? Det er kanskje den mest overraskende vinner av en st\u00f8rre liga i Europa noensinne, selv om det for Englands del er mulig \u00e5 argumentere for at b\u00e5de Ipswich Town (1962) og Nottingham Forest (1978) kan konkurrere.<\/p>\n
Men som den britiske fotballsosiologen Richard Giulianotti – feilaktig, skulle det alts\u00e5 vise seg – sa i et foredrag for noen \u00e5r siden, da han ettertenksomt kommenterte Nottinghams sensasjonelle ligagull og de to etterf\u00f8lgende triumfene i serievinnercupen: Det vil aldri skje igjen. Den \u00f8konomiske ekspansjonen i fotballen har gjort det umulig \u00e5 motsette seg fotball\u00f8konomiens lover. F\u00f8r \u00e5rets sesong hadde 23 \u00e5r med Premier League bare gitt oss fem ulike vinnere. Tre av disse har vunnet p\u00e5 grunn av noks\u00e5 uanstendige pengeinnspr\u00f8ytninger fra rikfolk, som har gitt dem \u00f8konomiske muskler langt ut over det verdien i markedet skulle tilsi (Blackburn, Chelsea og Manchester City). Om disse pengene kan man si at selv om det ikke akkurat har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re fotballen mer rettferdig, har det i det minste gjort ligaen litt mer spennende.<\/p>\n
Men alts\u00e5; fem vinnere, og det hadde v\u00e6rt langt f\u00e6rre om ikke \u00f8konomiens lover hadde blitt satt til side av russiske oljemagnater og arabiske sjeiker. Da Nottingham Forest vant i 1978, var de den tolvte unike ligamesteren de siste 23 sesongene, og det samme var tilfellet med Ipswich i 1962. Engelsk fotball var mye jevnere. Det skilte seg gradvis ut en gruppe av mer ressurssterke klubber i 1980-\u00e5rene, som ble sementert i og med Premier League.<\/p>\n
Leicester har p\u00e5 en helt annen m\u00e5te brutt fotball\u00f8konomiens tyngdelover. Hvordan kan det ha seg? Jeg skal peke p\u00e5 fire faktorer.<\/p>\n
Den f\u00f8rste faktoren, som er sterkt undervurdert i fotball, er marginer. Eller rett og slett flaks. De fleste tenker at et lag kan vinne cupen med flaks, eller EM i fotball (Danmark, Hellas), siden det dreier seg om et sv\u00e6rt begrenset antall kamper. Over en hel sesong jevner det seg ut, er omkvedet.<\/p>\n
Men slik er det ikke. Statistiske simuleringer viser at rene tilfeldigheter kan ha stor innvirkning p\u00e5 sluttabellen, selv over 38 kamper. Jeg har sett bare et f\u00e5tall av Leicesters kamper, men de jeg har sett har stort sett v\u00e6rt ganske jevne om vi tar utgangspunkt i fordelingen av sjanser. At Leicester har hatt flyt er det liten tvil om, uten at det forringer prestasjonen stort. Leicester har dessuten hatt flaks med skader, og de har naturligvis ogs\u00e5 hatt betydelig fordel av \u00e5 ha spilt f\u00e6rre kamper i andre turneringer enn konkurrentene.<\/p>\n
Den andre faktoren er spillestilen. Leicester ligger n\u00e6r bunnen n\u00e5r det gjelder pasningssikkerhet og ballinnehav. Det betyr ikke n\u00f8dvendigvis at laget best\u00e5r av d\u00e5rlige pasningsspillere, bare at de oftere tar stor risiko og oftere pr\u00f8ver \u00e5 sl\u00e5 pasninger som passerer ledd og skaper direkte gjennombrudd, med tilsvarende st\u00f8rre sjanse for \u00e5 miste ballen ofte. At en slik strategi, kjent i Norge fra Egil \u00abDrillo\u00bb Olsens glansdager med landslaget, skal skape en ligamester, er likevel sv\u00e6rt overraskende. Tradisjonelt har spillestilen gjort det mulig for nederlagsd\u00f8mte lag \u00e5 ende opp midt p\u00e5 tabellen, men det har over tid vist seg nyttel\u00f8st mot de aller beste. I det s\u00e6regne ved Leicesters spillestil ligger det likevel materiale som vil bli analysert enda mer grundig i tiden som kommer.<\/p>\n
Den tredje faktoren er forst\u00e5elsen av relasjonelle ferdigheter. Godt hjulpet av f\u00e5 skader har Leicester brukt f\u00e5 spillere gjennom sesongen, og de har dessuten \u2013 og derfor \u2013 kunnet rendyrke roller som har bidratt til at spillernes spisskompetanse er blitt utnyttet til fulle og til kollektivets beste. Enhver handling p\u00e5 banen b\u00f8r ideelt sett ta hensyn til lagkameratenes planer og bevegelser. Selv individuelle ferdigheter er dypest sett nettopp relasjonelle. I norsk fotball s\u00e5 vi dette tydeligst under Rosenborgs storhetstid i 1990-\u00e5rene: Da spillere som sammen hadde sl\u00e5tt b\u00e5de Milan og Real Madrid fors\u00f8kte seg i utlandet, falt mange av dem gjennom, eller de fremsto i hvert fall som langt mer ordin\u00e6re spillere enn i Rosenborg. De var bedre relasjonelt enn individuelt. Hvis Leicesters beste spillere fristes av \u00abst\u00f8rre\u00bb klubber, sp\u00e5r jeg at det samme vil skje med flertallet av dem.<\/p>\n
Den fjerde faktoren er penger. Normalt vil jo som nevnt denne faktoren tjene de kommersielt mest attraktive klubbene, men en ny TV-avtale for Premier League representerer en s\u00e5 stor \u00f8kning for alle, at det har gjort betydningen av for eksempel deltakelse i Champions League noe mindre. I overgangsvinduet i januar var det faktisk klubbene p\u00e5 nedre halvdel av tabellen som brukte mest penger. De uanstendige bel\u00f8pene som er i oml\u00f8p i engelsk fotball kan for f\u00f8rste gang ha bidratt til en viss utjevning.<\/p>\n
Det siste vil naturligvis ikke v\u00e6re noen varig effekt. Situasjonen vil normalisere seg, og Leicester kommer neppe til \u00e5 vinne neste \u00e5r. Det uventede ligagullet er imidlertid en fairy tale <\/em>som engelsk fotball, selve inkarnasjonen av kommersiell og sjell\u00f8s fotball, hadde desperat behov for.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hvordan i all verden kunne Leicester City vinne den engelske ligaen? Det er kanskje den mest overraskende vinner av en st\u00f8rre liga i Europa noensinne, selv om det for Englands del er mulig \u00e5 argumentere for at b\u00e5de Ipswich Town (1962) og Nottingham Forest (1978) kan konkurrere. Men som den britiske fotballsosiologen Richard Giulianotti – […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":2206,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-2201","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"aioseo_head":"\n\t\t\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t\n\t\t