{"id":1968,"date":"2015-11-30T10:27:49","date_gmt":"2015-11-30T09:27:49","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=1968"},"modified":"2015-12-01T09:56:23","modified_gmt":"2015-12-01T08:56:23","slug":"den-komplekse-ungdomsidretten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/den-komplekse-ungdomsidretten\/","title":{"rendered":"Den komplekse ungdomsidretten"},"content":{"rendered":"

Nesten alle norske barn deltar i organisert idrett. Aldersgruppen 6-12 \u00e5r utgj\u00f8r den gruppen av befolkningen med flest aktive i Norges Idrettsforbund (NIF). Overgangen fra barneidrett til ungdomsidrett byr derimot p\u00e5 mange utfordringer, fallgruver og vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l. Selv om en stor andel av norsk ungdom (13-19 \u00e5r) p\u00e5 et eller annet tidspunkt har v\u00e6rt medlem i et idrettslag, s\u00e5 tyder all forskning og erfaring p\u00e5 at det er mange som slutter. P\u00e5 denne bakgrunn vil mange hevde at norsk idrett har et omfattende frafallsproblem. Ser man kun p\u00e5 NIFs medlemsstatistikk i de ulike aldersgruppene er det vanskelig \u00e5 v\u00e6re uenig i dette. Men er egentlig frafall fra organisert idrett et problem? Hva er \u00e5rsakene til frafall? Og hvem er frafallet et problem for?<\/p>\n

\u00c5rsakene til frafall er mangfoldige. Det handler ofte om \u00f8kt treningsmengde, \u00f8kt fokus p\u00e5 konkurranse og prestasjon, egen (eller rettere sakt mangel p\u00e5) motivasjon, spesialisering og talentidentifisering. Det skjer noe n\u00e5r man beveger seg fra barneidrett til ungdomsidrett. Det forventes ofte at man deltar p\u00e5 flere treninger enn f\u00f8r, at man satser p\u00e5 en enkelt idrett og trener mot de store prestasjonene. Dette er et smalt fokus som passer for noen, men ikke for alle ungdommer. Leken og den indre gleden ved \u00e5 delta i idrett tones kanskje ned litt for mye for de som ikke tenker p\u00e5 konkurranse og prestasjon. Ungdom oppgir ofte at den viktigste grunnen til at de sluttet med organisert idrett var at idretten ”er blitt kjedelig” \u2013 og hvem vil n\u00e5 bruke fritiden sin p\u00e5 noe som er kjedelig?<\/p>\n

Er det egentlig problematisk at ungdom slutter med idrett? Svaret p\u00e5 dette avhenger av hvem du sp\u00f8r, hvilket perspektiv du har p\u00e5 idrett og hva man mener at idrettens samfunnsmessige rolle skal v\u00e6re. Hvis ungdom og unge voksne blir mindre fysisk og sosialt aktive n\u00e5r de slutter med organisert idrett, s\u00e5 er frafall et sentralt problem for folkehelsen. En aktiv befolkning er en sunnere og friskere befolkning, og i den grad organisert idrett bidrar til folkehelse gjennom aktivitetstilbud, er frafall et problem. Det er derimot ikke slik at alle ungdommer som slutter med idrett blir late og inaktive. Mange skifter aktivitetstype, for eksempel fra idrett til treningssenter. I s\u00e5 fall er kanskje ikke frafall et problem sett fra et folkehelseperspektiv?<\/p>\n

For Norges Idrettsforbund sentralt er frafall et problem. For \u00e5 beholde sin posisjon som Norges st\u00f8rste frivillige organisasjon, med de fordelene dette inneb\u00e6rer, er de avhengige av h\u00f8ye medlemstall. Frafall kan ogs\u00e5 til en viss grad v\u00e6re problematisk for Olympiatoppen. F\u00e6rre aktive ungdommer i idretten betyr f\u00e6rre rekrutter til satsningsgrupper, landslag og toppidrett. Det er mange eksempler p\u00e5 store idrettsut\u00f8vere som aldri var ble regnet som ”talenter” i ungdoms\u00e5rene. Hadde disse ut\u00f8verne sluttet med sin idrett i ungdoms\u00e5rene hadde toppidretten utvilsomt v\u00e6rt fattigere.<\/p>\n

Lokalt, ute i idrettslagene, er det nok sv\u00e6rt sprikende syn p\u00e5 hvorvidt frafall i ungdomsidretten er et problem. For fotballtreneren som er ute etter \u00e5 toppe laget sitt, sikre prestasjoner og identifisere de beste spillerne til neste generasjons A-lag i Tippeligaen er det neppe noe problem at den keitete, litt kl\u00f8nete og utekniske 15-\u00e5ringen p\u00e5 laget slutter. Det er kanskje like greit? Han kom jo aldri til \u00e5 bli noe talent uansett. Mange trenere tenker nok slik. Det skal satses og det skal satses p\u00e5 de som er ”talenter”, og de som er ”talenter” er ofte de som presterer her og n\u00e5. Andre idrettslag jobber aktivt med \u00e5 inkludere s\u00e5 mange som mulig og forhindre frafall. Det er mange tilfeller hvor idrettslag satser p\u00e5 \u00e5 beholde alle ungdommene s\u00e5 lenge som mulig; ”flest mulig, lengst mulig, mest mulig”.<\/p>\n

Det er store forskjeller b\u00e5de nasjonalt og lokalt p\u00e5 hvordan man tenker om frafall, hvordan man h\u00e5ndterer frafall og hvordan (eller om) man forebygger frafall. Er dette greit? Skal det tilfeldige idrettslaget man er medlem i v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvordan ungdom blir m\u00f8tt, sett og ivaretatt i idretten? S\u00e5 lenge organisert idrett mottar den mengden statlige midler det gj\u00f8r i dag, b\u00f8r vi kunne stille sp\u00f8rsm\u00e5l rundt dette.<\/p>\n

Andre meninger i den norske debatten rundt barne- og ungdomsidretten:<\/p>\n