VM i friidrett er i gang i Beijing. Det skjer mot et bakteppe av dopingbeskyldninger som godt kan komme til \u00e5 ryste idretten i \u00e5rene som kommer. Jeg skal la dette ligge i denne omgang, selv om det kanskje vitner om feil fokus fra min side.<\/p>\n
Det er en idrett som har gitt meg mange gleder. Min interesse bunner nok delvis i at det er den eneste idretten hvor jeg selv har prestert p\u00e5 anstendig niv\u00e5, men jeg var interessert lenge f\u00f8r jeg selv begynte \u00e5 konkurrere.<\/p>\n
Friidrett er kanskje den ypperste representanten for den engelske sportens logikk \u2013 resultatene er m\u00e5lbare ned til minste centimeter og hundredel, og verdensrekorden <\/em>f\u00e5r dermed en spesiell status. P\u00e5 den annen siden fremst\u00e5r den av og til merkelig som TV-idrett, fordi det foreg\u00e5r mange ting samtidig. Vinnerhoppet i lengde kommer av og til samtidig med 800-meterfinalen. For TV-produksjonen er dette en \u00e5penbar utfordring, men det er vanskelig \u00e5 se hvordan man kan unng\u00e5 slike kollisjoner. Slik er det bare.<\/p>\n Interessen for friidrett er stor, men den er veldig ulikt fordelt mellom de forskjellige \u00f8velsene. Jeg tror sant \u00e5 si ikke kulest\u00f8t og sleggekast ville p\u00e5kalt annet enn helt marginal interesse om disse \u00f8velsene ikke var en del av den mer allmenne termen friidrett. Det er utvilsomt l\u00f8ps\u00f8velsene som er mest popul\u00e6re over tid, selv om ogs\u00e5 de tekniske \u00f8velsene av og til byr p\u00e5 store profiler, som for eksempel Patrik Sj\u00f6berg, Jan Zelezny og Sergej Bubka.<\/p>\n Men ogs\u00e5 l\u00f8ps\u00f8velsene har ulik popularitet, og her er det i tillegg min p\u00e5stand at det har skjedd en utvikling over tid. Herrenes konkurranser er nok alt i alt omfattet av betydelig st\u00f8rre interesse enn kvinnenes, slik det er i mange (men ikke alle) idretter. I tillegg kommer at 100-meteren har en spesiell status, fordi den betraktes som den ultimate testen p\u00e5 hvem som er klodens raskeste mann (ja nettopp, mann). At dette skal m\u00e5les over akkurat 100 meter (hvorfor ikke 60, eller 20 for den del?) er relativt vilk\u00e5rlig, men det er n\u00e5 en gang den korteste distansen p\u00e5 konkurranseprogrammet, s\u00e5 statusen er selvsagt ikke tatt ut av l\u00f8se lufta.<\/p>\n Dette slo meg da jeg s\u00e5 NRKs oppsummering av f\u00f8rste dag i VM, om kvelden den 22. august. Store deler av sendingen var viet mennenes 100-meter, og da var konkurransen enn\u00e5 ikke kommet til semifinalene. Fire-fem av kvartfinaleheatene ble vist, og i tillegg ble et langvarig historisk tilbakeblikk, helt tilbake til begynnelsen av 80-\u00e5rene, presentert. Totalt 15-20 minutter gikk med til dette.<\/p>\n Samme dag hadde briten Mo Farah tatt et nytt steg i retning av \u00e5 bli tidenes langdistansel\u00f8per p\u00e5 bane, da han vant 10\u00a0000-meteren p\u00e5 velkjent vis. I NRKs oppsummering fikk vi se de siste 550 meterne, samt et kortvarig intervju fra mixed zone. Totalt omtrent to minutter. Neglisjeringen av Farah til fordel for noen kvartfinaler p\u00e5 100 meter er oppsiktsvekkende, men ogs\u00e5 illustrerende.<\/p>\n Jeg tror ikke interessen var s\u00e5 ensidig rettet mot 100-meteren f\u00f8r, selv om det alltid har v\u00e6rt en egen aura rundt den. Jeg tror det skyldes at 100-meteren bedre enn noen annen \u00f8velse er tilpasset TV-dramaet. Det er ti intensive sekunder, som skal k\u00e5re Den St\u00f8rste Helten. Alle vier det sin fulle oppmerksomhet i disse sekundene. Selv oppladningen preges av spenningsfylt forventing, kameraene fanger opp ut\u00f8verne mens de varmer opp, f\u00e5r massasje, er i sin egen konsentrerte verden.<\/p>\n Den ensidige prioriteringen av 100-meteren illustrerer slik noe jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 i blogginnlegg f\u00f8r: TV-mediet synes i \u00f8kende grad \u00e5 tro p\u00e5 de kortvarige h\u00f8ydepunktene fremfor konkurranser som er preget av dynamikk, utvikling og en viss varighet.<\/p>\n I de f\u00f8rste mesterskapene jeg s\u00e5, husker jeg ogs\u00e5 at 100-meteren var omfattet av den kanskje aller st\u00f8rste interessen, men langt fra s\u00e5 ensidig som i dag. Det er da heller ikke n\u00f8dvendigvis 100-meterne som st\u00e5r som de st\u00f8rste begivenhetene, sett i ettertid. Hvem vant 100-meterne da Lasse Vir\u00e9n vant begge de lengste distansene i b\u00e5de 1972 og 1976-OL? Valerij Borzov og Hasely Crawford. Du er over gjennomsnittet interessert i friidrett dersom du visste dette, men Vir\u00e9n husker alle.<\/p>\n Eller hva med det av de fleste vestlige land boikottede OL i 1980? To ting peker seg ut som spesielt minneverdig fra friidretten: Duellene mellom Steve Ovett og Sebastian Coe p\u00e5 mellomdistansene, og Miruts Yifters fabelaktige spurtegenskaper p\u00e5 de to lengste distansene. Jeg tror nok de huskes bedre enn 100-metervinneren Alan Wells fra Storbritannia.<\/p>\n N\u00e5 er naturligvis Usain Bolt et unikum, og fortjener for s\u00e5 vidt all den oppmerksomhet han kan f\u00e5, s\u00e5 lenge han ikke er under \u00e5penbar mistanke for juks. Men det er noe med balansen her, som irriterer oss som synes idrettskonkurranser med dynamikk og utvikling er vel s\u00e5 fascinerende som dem som er avgjort f\u00f8r du har rukket \u00e5 f\u00f8re kaffekruset til munnen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" VM i friidrett er i gang i Beijing. Det skjer mot et bakteppe av dopingbeskyldninger som godt kan komme til \u00e5 ryste idretten i \u00e5rene som kommer. Jeg skal la dette ligge i denne omgang, selv om det kanskje vitner om feil fokus fra min side. Det er en idrett som har gitt meg mange […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1807","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-t9","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1807","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1807"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1807\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1807"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1807"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1807"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}