{"id":1797,"date":"2015-08-20T13:22:16","date_gmt":"2015-08-20T11:22:16","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=1797"},"modified":"2015-08-20T13:22:16","modified_gmt":"2015-08-20T11:22:16","slug":"netthets-av-kvinnelige-idrettsutovere-en-ny-uttrykksform-for-maskulin-dominans-og-ortodoks-maskulinitet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/netthets-av-kvinnelige-idrettsutovere-en-ny-uttrykksform-for-maskulin-dominans-og-ortodoks-maskulinitet\/","title":{"rendered":"Netthets av kvinnelige idrettsut\u00f8vere \u2013 en ny uttrykksform for maskulin dominans og ortodoks maskulinitet?"},"content":{"rendered":"

Netthets, b\u00e5de av kvinner og menn, er et velkjent problem i denne \u00absosiale mediers tidsalder\u00bb. Likevel er det mye som tyder p\u00e5 at dette er et st\u00f8rre problem blant kvinner som v\u00e5ger seg frem og krever plass i offentligheten enn blant menn. Dette fenomenet begynner man n\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 finne igjen titt og ofte i idretten, b\u00e5de p\u00e5 et akt\u00f8r- og strukturniv\u00e5. Det er mange eksempler p\u00e5 at kvinneidrett som helhet utsettes for netthets. Eksempelvis blir kvinnefotball hengt ut og harselert med p\u00e5 diskusjonsforumene hos nasjonale norske aviser (Hjelseth & Hovden, 2014) og p\u00e5 sosiale media som Twitter<\/a>.<\/p>\n

Hvis man tar seg tid til \u00e5 f\u00f8lge med en periode ser det ut til \u00e5 flomme over at sexistiske og kvinnefiendtlige ytringer blant supportere<\/a>, trenere og ut\u00f8vere p\u00e5 sosiale media og p\u00e5 nett. Dette er selvf\u00f8lgelig ikke bare begrenset til fotball, men rammer kvinner i et bredt spekter av ulike idretter. Kjente norske idrettskvinner som\u00a0Therese Johaug<\/a>, Anja Hammerseng og Isabelle Pedersen har blant annet delt sine opplevelser med netthets med norske aviser. Nylig ble den norske hekkel\u00f8peren Isabelle Pedersen<\/a> konfrontert av en av sine f\u00f8lgere p\u00e5 Instagram hvor det ble satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved at en person med \u00abs\u00e5 uatletisk kropp som henne\u00bb kunne l\u00f8pe s\u00e5 raskt. Avisoppslagene skildrer bare hendelsene tilknyttet det f\u00e5tallet av ut\u00f8verne som velger \u00e5 st\u00e5 frem med sine opplevelser offentlig. M\u00f8rketallene her er nok store, og denne formen for kvinnefiendtlighet rammer nok idrettsjenter i alle aldre og p\u00e5 alle niv\u00e5er.<\/p>\n

Dette trasige fenomenet er naturlig nok ikke et utelukkende norsk, eller skandinavisk problem. Senest under \u00e5rets Wimbledon-turnering ble stjernespilleren Serena Williams<\/a> \u00a0utsatt for kommentarer av denne typen p\u00e5 sosiale medier, hvor en mannlig tilskuer kommenterte at hennes suksess p\u00e5 tennisbanen i all hovedsak skyldtes at hennes mannlige og maskuline kropp. Et tydeligere tegn p\u00e5 Bourdieus (2000) beskrivelser av samfunnets maskuline dominans er vel vanskelig \u00e5 oppdrive p\u00e5 st\u00e5ende fot. Det sl\u00e5r meg at ikke bare dette, men s\u00e6rdeles mange av disse utspillene p\u00e5 nett og i sosiale medier fremst\u00e5r som nye og moderne uttrykksformer for det Bourdieu (2000) betegner som maskulin dominans, eller hva Eric Anderson legger i sitt begrep \u00abortodoks maskulinitet\u00bb (Anderson, 2009; 2005). Ortodoks maskulinitet i det at den dominerende formen for maskulinitet i idretten fortsatt ser ut til \u00e5 bekrefte sin mannlighet gjennom en devaluering av kvinner, kvinnelighet, homofile og alt som kan betegnes som feminint. Kvinnelige idrettsut\u00f8vere bryter jo nettopp tradisjonelle normer for femininitet gjennom sin r\u00e5 styrke og sine enorme fysiske prestasjoner.<\/p>\n

N\u00e5r s\u00e5 mange personer velger \u00e5 bruke sosiale medier til \u00e5 komme med nedsettende kommentarer, og i de verste tilfellene, rene trusler, s\u00e5 er dette et tegn p\u00e5 at man \u00f8nsker \u00e5 opprettholde den ortodokse maskuliniteten med sin tilh\u00f8rende maskuline dominans, som ener\u00e5dende i idretten (og kanskje i samfunnet generelt?).<\/p>\n

Mange vil bagatellisere dette moderne fenomenet og hevde at man som kvinner i idrett og offentlighet bare m\u00e5 akseptere at det er \u00abslik det er\u00bb – men det er nok mye mer skadelig enn mange b\u00e5de vil innse og innr\u00f8mme. Langtidseffektene av denne formen for netthets vil for mange v\u00e6re sv\u00e6rt skadelig p\u00e5 individniv\u00e5. P\u00e5 et samfunnsmessig niv\u00e5 har vi alle ansvar for \u00e5 bekjempe diskriminering p\u00e5 bakgrunn av personlige egenskaper som kj\u00f8nn, etnisitet og livssyn.<\/p>\n

Derfor vil jeg avslutte med dette: Hurra for alle de t\u00f8ffe damene! B\u00e5de i og utenfor idretten, som makter \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med denne stygge kulturen som har oppst\u00e5tt p\u00e5 nett og sosiale medier. Takk for at det er noen som orker \u00e5 ta til ordet og sette grenser for hva som er greit og ikke greit \u00e5 slenge rundt seg p\u00e5 nett.<\/p>\n

 <\/p>\n

Referanser<\/strong><\/p>\n

Anderson, E. (2005). <\/strong>Ortodox and Inclusive Masculinity: Competing Masculinities among Heterosexual Men in a Feminized Terrain. Sociological Perspectives, 48\/3,<\/em> 337-355.<\/p>\n

Anderson, E (2009): <\/strong>Inclusive Masculinity. The Changing Nature of Masculinities<\/em>. New York: Routledge.<\/p>\n

Bourdieu, P. (2000). <\/strong>Den maskuline dominans<\/em>. Pax Forlag: Oslo.<\/p>\n

Hjelseth, A. og Hovden, J. (2014).<\/strong> Negotiating the status of women\u2019s football in Norway. An analysis of online supporter discourses. European Journal for Sport and Society <\/em>11(3), 253\u2013277.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Netthets, b\u00e5de av kvinner og menn, er et velkjent problem i denne \u00absosiale mediers tidsalder\u00bb. Likevel er det mye som tyder p\u00e5 at dette er et st\u00f8rre problem blant kvinner som v\u00e5ger seg frem og krever plass i offentligheten enn blant menn. Dette fenomenet begynner man n\u00e5 ogs\u00e5 \u00e5 finne igjen titt og ofte i […]<\/p>\n","protected":false},"author":15,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1797","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-sZ","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1797","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/15"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1797"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1797\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1797"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1797"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1797"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}