For mindre europeiske fotballigaer er det en potensiell motsetning mellom \u00e5 maksimere det sportslige niv\u00e5et og \u00e5 ivareta behovet for at utfallet av en konkurranse er mest mulig usikkert. Det f\u00f8rste er et selvsagt \u00f8nske i enhver toppidrett, mens det andre \u2013 i hvert fall over tid \u2013 er en forutsetning for at publikum skal finne det interessant \u00e5 betale for \u00e5 se p\u00e5.<\/p>\n
Mens den svenske serien har v\u00e6rt sv\u00e6rt jevn og med mange forskjellige seriemestere siden Champions League begynte, har FC K\u00f8benhavn, tidligere supplert av Br\u00f8ndby, hatt en dominerende posisjon i dansk fotball de siste ti \u00e5rene, men ikke uten konkurranse (de er for eksempel ikke regjerende seriemester). I Norge var situasjonen mest ekstrem, da Rosenborg i 1992-2004 vant tretten sesonger p\u00e5 rad, til dels med sv\u00e6rt stor margin. Siden den gang har det jevnet seg ut, med fem ulike mestere i perioden 2005-2012. Denne utjevningen har falt sammen med at norsk eliteserie har falt p\u00e5 UEFA-rankingen.<\/p>\n
For dem som har som sitt viktigste m\u00e5l \u00e5 arbeide for at kvaliteten p\u00e5 norsk klubbfotball er s\u00e5 h\u00f8y som mulig, er dette naturligvis en utfordring. Den vanligste, og fors\u00e5vidt ogs\u00e5 rimeligste, tolkningen er at norsk fotball med Rosenborgs tiltakende problemer har mistet sitt lokomotiv, <\/em>som man sier, ikke ulikt det svensk fotball opplevde da IFK G\u00f6teborg kollapset som internasjonalt storlag i 90-\u00e5rene. Lokomotivmetaforen bygger p\u00e5 tanken om at hvis noen lykkes, vil man dra de andre med seg. Mekanismen er beslektet med det den amerikanske \u00f8konomen Albert O. Hirschman kaller tunneleffekten: <\/em>Tenk deg at du sitter i en stillest\u00e5ende k\u00f8 i en tunnel med to filer i samme retning. Hvordan tenker du hvis bilene i filen ved siden av deg begynner \u00e5 bevege seg framover, mens du selv fortsatt st\u00e5r bom fast? Blir du forn\u00e6rmet fordi andre kommer fortere fram enn deg, eller tar du det som et tegn p\u00e5 at k\u00f8en er i ferd med \u00e5 l\u00f8se seg opp, og at det snart vil g\u00e5 framover med alle sammen?<\/p>\n Da norsk fotball ble profesjonalisert rundt 1990, tilb\u00f8d NFF toppidrettskompetanse til utvalgte klubber, i f\u00f8rste omgang Lillestr\u00f8m og Rosenborg, som ledd i arbeide med \u00e5 f\u00e5 norske klubber til \u00e5 prestere bedre i Europa. M\u00e5ten de andre klubbene tolket dette p\u00e5 er en illustrasjon p\u00e5 tunneleffekten: De kunne enten v\u00e6re forn\u00e6rmet over at de utvalgte klubbene fikk ufortjente fordeler, eller de kunne tolke det som en indikasjon p\u00e5 at norsk fotball var i framgang, og at de ogs\u00e5 p\u00e5 sikt ville nyte godt av det.<\/p>\n Da Rosenborg f\u00f8rste gang lyktes i \u00e5 kvalifisere seg til Champions League i 1995, var begeistreingen i Norge bortimot unison, og den ble ikke mindre da de sesongen etter kvalifiserte seg til kvartfinalen etter \u00e5 ha sl\u00e5tt AC Milan i Milano. Rundt \u00e5rtusenskiftet fortsatte klubben \u00e5 kvalifisere seg, men resultatene ble gradvis d\u00e5rligere, og i tillegg oppsto en debatt om ikke det enorme \u00f8konomiske forspranget Rosenborg fikk gikk p\u00e5 bekostning av spenningen i serien. Dette var de sportslig sett beste \u00e5rene for norsk fotball noen sinne, landslaget kvalifiserte seg til tre av fire sluttspill i perioden 1994-2000, Molde kvalifserte seg som andre norske lag til Champions League i 1999, og Brann og V\u00e5lerenga n\u00e5dde kvartfinalen i cupvinnercupen. Men tilskuertallene fulgte ikke med. F\u00f8rst da Rosenborgs hegemoni tok slutt rundt 2004-2005 begynte publikum for alvor \u00e5 str\u00f8mme til eliteseriearenaene, til tross for at niv\u00e5et da var begynt \u00e5 synke.<\/p>\n I visse tilfeller kan det derfor v\u00e6re en trade-off <\/em>mellom sportslig niv\u00e5 og ligaens attraktivitet, til tross for at ligaens attraktivitet normalt vil gi bedre forutsetninger for ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke det sportslige niv\u00e5et. Sentrale skikkelser i norsk toppfotball signaliserer i dag igjen at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha lokomotiver som drar de andre med seg til et h\u00f8yere sportslig niv\u00e5. Problemet er at det ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 interessant \u00e5 bli ti prosent bedre for en middels god norsk eliteserieklubb. Hvis alle andre ogs\u00e5 blir ti prosent bedre, blir jo de sportslige resultatene like mistr\u00f8stige. All retorikk om \u00e5 unne konkurrentene suksess til side: I idrett g\u00e5r suksess alltid p\u00e5 bekostning av konkurrentene, som dermed f\u00e5r mindre suksess.<\/p>\n I tillegg kommer at omsetningen i Champions League reflekterer den enorme europeiske fotball\u00f8konomien, som norsk og nordisk fotball bare representerer en sv\u00e6rt liten del av. \u00c5 f\u00e5 tilgang til selv en beskjeden andel av disse pengene skaper et sv\u00e6rt stort gap mellom de som deltar og de som ikke deltar. Ogs\u00e5 i de store ligaene er dette tydelig, de fleste steder oppst\u00e5r det et \u00f8kende gap mellom de to-tre beste og resten. Men i ligaer med begrenset kommersielt potensial innenlands kan forskjellene bli ekstra groteske.<\/p>\n Det var sv\u00e6rt moro \u00e5 f\u00f8lge Rosenborg da de konkurrerte p\u00e5 bortimot like fot med Europas beste lag, og innkasserte seiere mot blant andre Real Madrid, Milan og Borussia Dortmund. Samtidig skj\u00f8nner jeg godt tilhengerne \u2013 og enkelte trenere \u2013 av andre lag, som er lettet over at de ikke lenger kvalifiserer seg. De ofrer gjerne norsk CL-deltakelse for en spennende norsk liga.<\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" For mindre europeiske fotballigaer er det en potensiell motsetning mellom \u00e5 maksimere det sportslige niv\u00e5et og \u00e5 ivareta behovet for at utfallet av en konkurranse er mest mulig usikkert. Det f\u00f8rste er et selvsagt \u00f8nske i enhver toppidrett, mens det andre \u2013 i hvert fall over tid \u2013 er en forutsetning for at publikum skal […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-169","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-2J","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=169"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/169\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=169"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=169"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=169"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}