De siste par \u00e5rene har jeg brukt en del tid p\u00e5 publikumskulturen i skiskyting, et arbeid som forh\u00e5pentligvis vil resultere i forskningsbidrag i ulike former. Da jeg f\u00f8rst fattet interesse for publikumskultur, var det fotballpublikummet og dets ofte opposisjonelle holdning til spillets utvikling som var utgangspunktet, men gradvis ble jeg fascinert ogs\u00e5 av publikumskulturen i seg selv, og ikke minst mangfoldet og den store variasjonen i slike kulturer.<\/p>\n
Tenk for eksempel p\u00e5 hvordan spredt roping og jubling p\u00e5 centrecourten i Wimbledon f\u00f8r en avgj\u00f8rende serve blir dysset ned av speakeren, slik at ballvekslingen skjer under bokstavelig talt \u00f8red\u00f8vende stillhet. Publikum retter seg etter anbefalingen, rett og slett fordi det er slik man gj\u00f8r det i Wimbledon-turneringen \u2013 og stort sett i tennisen for \u00f8vrig. Hva om speakeren p\u00e5 en fotballkamp ba om ro f\u00f8r et avgj\u00f8rende straffespark i en VM-finale? Det ville blitt m\u00f8tt med vantro latter, eller kanskje mer sannsynlig: Trykket hadde v\u00e6rt s\u00e5 kraftig at de fleste ikke ville h\u00f8rt speaker uansett.<\/p>\n
I noen idretter er det alts\u00e5 mulig langt p\u00e5 vei \u00e5 regissere publikum, i andre idretter tar publikum selv regien. Slik er det p\u00e5 andre kulturfelt ogs\u00e5: Mens det er klare normer for hvordan og n\u00e5r publikum p\u00e5 en klassisk konsert skal klappe, fremst\u00e5r en rockekonsert overfladisk sett som mer anarkistisk, selv om det ogs\u00e5 der er klare normer for hva man b\u00f8r og ikke b\u00f8r gj\u00f8re. Vi har ogs\u00e5 en forventning om at teaterpublikummet skal opptre stille og behersket og bare respondere p\u00e5 de riktige stedene, men slik har det ikke alltid v\u00e6rt. Publikumskulterer varierer ikke bare mellom ulike kulturformer, men ogs\u00e5 over tid.<\/p>\n
Med unntak for rockekonserter, har alle disse kulturformene en historie p\u00e5 minst hundre \u00e5r. For \u00e5 forst\u00e5 forskjellene mellom ulike idretter, er det derfor n\u00e6rliggende \u00e5 se p\u00e5 hvordan b\u00e5de idrettene og publikumskulturene er vokst fram. Fotballens og tennisens appell til ulike sosiale klasser er for eksempel en n\u00e6rliggende forklaring p\u00e5 at et fotballpublikum er atskillig mer uregjerlig. Rett nok har de fleste publikumskulturer, ogs\u00e5 i fotball, endret seg kraftig, b\u00e5de s\u00e5 sent som i 1960- og 1990-\u00e5rene, men selve forestillingen <\/em>om historisk kontinuitet har gjort at de som kommer til de ulike feltene ofte har m\u00e5ttet adoptere de eksisterende normene og praksisformene for \u00e5 bli anerkjent p\u00e5 feltet.<\/p>\n Skiskyting har lange tradisjoner, men som publikumsidrett er den ganske ny. Interessant som TV-idrett ble den f\u00f8rst i 1980-\u00e5rene, og utover i 90-\u00e5rene ble skiskyting gradvis en konkurrent til de tradisjonelt mest popul\u00e6re skiidrettene i mellom-Europa, som alpint og hopp. Selv i Norge har skiskyting i perioder utfordret nasjonalidretten langrenn som den mest popul\u00e6re TV-idretten.<\/p>\n Dette gj\u00f8r skiskyting til en interessant idrett \u00e5 studere, fordi publikumskulturen er utviklet relativt frikoblet fra historiske tradisjoner. Ingen mytologiske forestillinger om The People\u2019s Game <\/em>(fotball) eller Kollen- <\/em>eller Bislett-br\u00f8let <\/em>(skihopp, sk\u00f8yter) har styrt publikums m\u00e5te \u00e5 forholde seg til skiskyting p\u00e5. Den er konstruert innenfor rammen av \u00e5 v\u00e6re TV-idrett. Organisatorisk og kommersielt har dette antakelig v\u00e6rt en fordel: Skiskyting har kunnet fornye seg og tilpasse seg TV-mediet uten \u00e5 st\u00f8te mot alt for mange tradisjonalister, fordi det knapt har v\u00e6rt noen tradisjoner \u00e5 utfordre, i motsetning til idretter som langrenn og sk\u00f8yter.<\/p>\n Sist s\u00f8ndag sto jeg blant dr\u00f8yt 22\u00a0000 tilskuere i Oberhof i Th\u00fcringen, i et mildt sagt guffent v\u00e6r, og overvar to fellesstarter, den kanskje mest popul\u00e6re av alle \u00f8velsene i skiskyting. Jeg vil ansl\u00e5 at omtrent 90 prosent av tilskuerne var tyskere (det er s\u00e5 vidt jeg kan bed\u00f8mme en langt h\u00f8yere andel enn i Ruhpolding), og de hadde fra et sportslig perspektiv lite \u00e5 glede seg over. Frustrasjonen over manglende tysk presisjon p\u00e5 standplass (med et par hederlige unntak blant kvinnene) var da ogs\u00e5 p\u00e5takelig, og man tar seg i \u00e5 undres over hvor lenge skiskyting kan holde p\u00e5 posisjonen i Tyskland, med Ruhpolding og Oberhof som de to verdenscupbyene med mest publikum, om ikke landets ut\u00f8vere begynner \u00e5 markere seg tydeligere p\u00e5 resultatlistene igjen.<\/p>\n Det er likevel ikke manglende tyske (eller norske, for den del) seiere i Oberhof jeg vil huske best fra de fire dagene jeg tilbragte i denne landsbyen med omtrent 1700 innbyggere. Jeg tror ikke det gjelder tyskerne heller. S\u00e5 vidt jeg kan bed\u00f8mme elsker det store flertallet idretten <\/em>skiskyting, og mange har dessuten store kunnskaper. Den rituelle kollektive jubelen for hvert treff p\u00e5 standplass, og ikke minst det like rituelle sukket for hver bom, er ikke bare <\/em>rituelt, jeg fornemmet definitivt ekte glede og ikke minst ekte skuffelse i de kollektive utbruddene.<\/p>\n Men skiskyting er, i likhet med de fleste andre idretter, mer enn bare selve idrettskonkurransen. Akkurat som det sosiale fellesskapet blant supporterne er en viktig drivkraft for mange som ser p\u00e5 fotball, er den festivitasen som omgir skiskyting for mange selve poenget. Den forutsetter en begivenhet \u2013 selve konkurransen \u2013 men den videre betydningen er knyttet til konkurransens omgivelser. Ulikt fotball er rivalisering nesten frav\u00e6rende blant publikum i skiskyting, ut over den tvers gjennom vennskapelige. Aggressivitet ser man s\u00e5 \u00e5 si aldri, et betydelig alkoholkonsum til tross. Alt er innrettet mot \u00e5 hylle et festlig samv\u00e6r som strekker seg over flere timer, enten folk venter p\u00e5 selve tribunen f\u00f8r konkurransen starter, om de har stukket ut i skogen for \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 et gunstig sted helt fremme ved gjerdet, eller om de tilbringer noen timer i et \u00f8ltelt med plass til anslagsvis dr\u00f8yt tusen personer (slike telt er det i alle de store v-cupbyene). S\u00f8ndag gikk for eksempel fellesstarten for kvinner klokka 1115, mens herrenes fellesstart gikk klokka 1415. \u00d8lteltet og salgsbodene rundt stadion \u00e5pnet klokka 8, og kvart over ni var det allerede vanskelig \u00e5 finne sitteplass. Et innleid band l\u00f8fter stemningen ved \u00e5 spille en blanding av tyske allsangfavoritter, rock n\u2019roll-svisker (som ogs\u00e5 har h\u00f8y allsangfaktor), og med jevne mellomrom: Ein Prosit, Der Gem\u00fctlichkeit <\/em>\u2013 kjent ikke minst fra oktoberfesten i M\u00fcnchen, hvor alle forventes \u00e5 heve glasset og feire fellesskapet og nettopp gemyttligheten. Slik jovial og h\u00f8ylydt sang, og s\u00e5 mange hevede glass, som for \u00f8vrig t\u00f8mmes ganske fort, inngir en underlig f\u00f8lelse n\u00e5r den inntreffer godt f\u00f8r kirketid.<\/p>\n Bortsett fra s\u00f8ndagene er det stort sett \u00e9n konkurranse daglig p\u00e5 en vanlig v-cuphelg. Denne konkurransen tar av og til litt mindre enn en time, av og til litt mer. Men stadion er \u00e5pen i flere timer f\u00f8r konkurransen, og i atskillige timer etterp\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten rammes skiskyting inn av en festivalpreget atmosf\u00e6re, hvor man n\u00e6rmest forpliktes til \u00e5 ta omgivelsene inn over seg. Mange publikummere diskuterer naturligvis utsiktene for konkurransen f\u00f8r rennet, og erfaringene etterp\u00e5, men like viktig er den sosiale dimensjonen. Skuffelsen over tyske bom ser stort sett ut til \u00e5 g\u00e5 fort over, og i Oberhof ser folk antakelig allerede fram mot neste \u00e5r.<\/p>\n Med utgangspunkt i en vellykket modernisering av idretten har skiskytterpublikummet skapt en kultur som har potensial til \u00e5 tiltrekke seg stadig flere tilskuere. Arrang\u00f8r og speaker gj\u00f8r mye for \u00e5 tilrettelegge for den joviale og inkluderende atmosf\u00e6ren som preger sporten, men mye av kulturen skapes ogs\u00e5 nedenfra. Denne vekselvirkningen mellom det arrangerte og det mer spontant fremvokste er noe av det jeg finner mest interessant med all publikumskultur.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" De siste par \u00e5rene har jeg brukt en del tid p\u00e5 publikumskulturen i skiskyting, et arbeid som forh\u00e5pentligvis vil resultere i forskningsbidrag i ulike former. Da jeg f\u00f8rst fattet interesse for publikumskultur, var det fotballpublikummet og dets ofte opposisjonelle holdning til spillets utvikling som var utgangspunktet, men gradvis ble jeg fascinert ogs\u00e5 av publikumskulturen i […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1415","post","type-post","status-publish","format-standard","category-okategoriserade"],"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-mP","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1415","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1415"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1415\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1415"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1415"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1415"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}