{"id":1296,"date":"2014-10-02T21:52:36","date_gmt":"2014-10-02T19:52:36","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=1296"},"modified":"2014-10-02T21:52:36","modified_gmt":"2014-10-02T19:52:36","slug":"norges-ol-nei","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/norges-ol-nei\/","title":{"rendered":"Norges OL-nei"},"content":{"rendered":"<p>Etter at H\u00f8yres stortingsgruppe bestemte seg for \u00e5 si nei til \u00e5 st\u00f8tte statsgarantien for et vinter-OL i Oslo i 2022, er prosessen stanset for godt. Det er slutten p\u00e5 en bortimot ti \u00e5r lang prosess, som startet med at Oslo, Troms\u00f8 og Trondheim konkurrerte om \u00e5 bli Norges kandidat til vinterlekene i 2018. Det var opp til Idrettsstyret \u00e5 velge hvilken av disse byene man skulle g\u00e5 videre med. Valget falt v\u00e5ren 2007 p\u00e5 Troms\u00f8, som vant over Oslo med knappest mulig margin.<\/p>\n<p>Hva som senere skjedde, vil det antakelig bli skrevet b\u00f8ker om i mange \u00e5r framover. Et knapt \u00e5r etter at Troms\u00f8 var valgt, sendte NRK en dokumentar hvor det ble sannsynliggjort at sentrale akt\u00f8rer i og tett p\u00e5 regjeringen hadde arbeidet aktivt for Troms\u00f8. B\u00e5de Oslo og Trondheim f\u00f8lte seg derfor f\u00f8rt bak lyset, i og med at de hadde brukt betydelige ressurser p\u00e5 \u00e5 vinne fram i et valg som tilsynelatende allerede var avgjort i noks\u00e5 lukkede fora. Opinionens st\u00f8tte til Troms\u00f8-OL ble merkbart mindre som f\u00f8lge av disse opplysningene, og bedre ble det ikke da en kvalitetssikringsrapport fra Veritas anslo kostnadsniv\u00e5et til det dobbelte av hva Troms\u00f8s s\u00f8knad hadde operert med.<\/p>\n<p>I oktober samme \u00e5r trakk idretten s\u00f8knaden om statsst\u00f8tte etter en prosess hvor konfliktniv\u00e5et internt ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt h\u00f8yt. Det gikk imidlertid ikke lang tid f\u00f8r forbundet begynte \u00e5 planlegge for en s\u00f8knad om OL i 2022, denne gang i Oslo.<\/p>\n<p>Oslo-alternativet har aldri hatt noen bred folkelig st\u00f8tte om vi skal tro meningsm\u00e5lingene, heller ikke i hovedstaden. De sentrale akt\u00f8rene i Idrettsforbundet har likevel nektet \u00e5 gi slipp p\u00e5 troen p\u00e5 at b\u00e5de politikere og opinion kunne overbevises, inntil prosjektet ble stoppet av H\u00f8yres gruppem\u00f8te i g\u00e5r. I forbindelse med Stortingsvalget h\u00f8sten 2013 klarte de \u00e5 presse fram et ja til s\u00f8knad i en folkeavstemning med relativt knapp margin, etter massiv mobilisering. For eksempel ble en hel tribuneseksjon under en VM-kvalifiseringskamp i fotball i Oslo rett f\u00f8r valget brukt til \u00e5 promotere Ja i folkeavstemningen. Bare p\u00e5 denne kampanjen brukte idretten store ressurser, blant annet p\u00e5 dyre informasjonsr\u00e5dgivere. Det var i seg selv upopul\u00e6rt, og selv om de vant slaget om folkeavstemningen, ble neppe sjansen til \u00e5 vinne krigen s\u00e6rlig mye st\u00f8rre.<\/p>\n<p>Resultatet i folkeavstemningen klarte ikke \u00e5 snu opinionen, ikke i resten av landet, og heller ikke i Oslo. Oslo-OL var egentlig aldri i n\u00e6rheten av den entusiasme i opinionen som en slik prosess er avhengig av, ikke minst etter at man eventuelt har f\u00e5tt tilslag p\u00e5 s\u00f8knaden. Hvorfor ble det slik, i et land som skapte \u201dThe best games ever\u201d p\u00e5 Lillehammer i 1994, hvor entusiasmen blant de fleste var stor, ogs\u00e5 i s\u00f8knadsprosessen?<\/p>\n<p>Jeg vil peke p\u00e5 fire faktorer som hver for seg kanskje ikke var nok til \u00e5 velte OL-lasset, men som samlet ble totalt \u00f8deleggende. Den f\u00f8rste, men antakelig minst viktige, er \u00f8konomien og den \u00f8konomiske risikoen. Man kan naturligvis diskutere hvorvidt de enorme kostnadene et OL medf\u00f8rer er verdt prisen, og det er i h\u00f8yeste grad blitt gjort. Enda viktigere er antakelig budsjettoverskridelsene som s\u00e5 regelmessig rammer arrangementer av denne typen. Jeg tror likevel b\u00e5de myndigheter og befolkningen under andre forutsetninger kunne v\u00e6rt villige til \u00e5 g\u00e5 for et s\u00e5 stort prosjekt, men n\u00e5r andre faktorer ogs\u00e5 var mot Oslo, ble \u00f8konomien et takknemlig argument.<\/p>\n<p>Den andre faktoren er at prosessen hvor Oslo ble OL-kandidat, like etter at Troms\u00f8 ble vraket (etter f\u00f8rst \u00e5 ha blitt erkl\u00e6rt som s\u00f8kerby) var s\u00e5 uryddig at idretten samlet sett aldri var i n\u00e6rheten av \u00e5 st\u00e5 bak s\u00f8knaden. I Troms\u00f8 var naturligvis bitterheten spesielt stor, men oppfatningen om at Oslo hadde tilranet seg prosjektet ved hjelp av utilb\u00f8rlig maktbruk var utbredt b\u00e5de innad i idrettsorganisasjonene og i befolkningen. Det er vanlig \u00e5 hevde at den s\u00e5kalte sentrum\/periferi-dimensjonen er spesielt virksom i Norge, det vil si at motstanden mot sentralisering generelt og mot Oslo spesielt er stor. Dette er riktig nok, og det har nok spilt en rolle, men om Oslo hadde v\u00e6rt eneste norske kandidat fra f\u00f8rste stund, er jeg ganske sikker p\u00e5 at prosjektet hadde hatt langt st\u00f8rre st\u00f8tte.<\/p>\n<p>Disse to faktorene virket fra f\u00f8rste stund som en markant hemsko mot entusiasmen for Oslo. Under OL i Sotsji gjorde IOC seg enda mer upopul\u00e6re i nordmenns bevissthet enn de allerede var, blant annet ved \u00e5 kritisere norske ut\u00f8vere fordi de if\u00f8rte seg s\u00f8rgeb\u00e5nd under en konkurranse etter at en av lagvenninnene mistet en n\u00e6r slektning rett i forkant av lekene. Generelt var Sotsji ogs\u00e5 negativt for Oslo-prosjektet, fordi lekene fremsto som ekstremt ekstravagante i en sv\u00e6rt fattig region (og hvor ambisjonene for etterbruk mildt sagt var sm\u00e5). Oslo kunne naturligvis p\u00e5 relativt troverdig vis forsikre b\u00e5de om at de ville sl\u00f8se mindre og etterbruke mer, men inntrykket som festet seg var at OL innebar \u00e5 bygge overdimensjonerte anlegg til \u00e6re for IOC.<\/p>\n<p>Den fjerde faktoren var motstanden mot selve IOC. Det oppfattes som en halvkorrupt organisasjon som stiller store krav ikke bare til selve arrangementet, men ogs\u00e5 til den oppvartning de selv skal nyte godt av. Dette toppet seg samme dag som H\u00f8yre til slutt sa nei, da avisa VG publiserte en sak om hva IOC krevde for sine medlemmer under lekene. Dette inkluderte blant annet egne filer p\u00e5 veiene, audiens hos Kongen med gratis drinker f\u00f8r \u00e5pningsseremonien, og kontroll over all reklameplass i Oslo s\u00e5 lenge lekene p\u00e5gikk. Skepsisen mot s\u00e6rbehandling av de mektige stikker dypt i den norske folkesjelen, og selv om prosessen neppe ville ha n\u00e5dd fram uansett, er det slett ikke umulig at dette vippet H\u00f8yres stortingsgruppe mot et nei. I hvert fall f\u00f8rte det til at det ble lettere \u00e5 vinne geh\u00f8r med argumenter om at kostnadene ble for h\u00f8ye.<\/p>\n<p>Vil Norge noen gang s\u00f8ke vinter-OL igjen? Sannsynligvis m\u00e5 det skje markante endringer i IOC dersom det skal v\u00e6re aktuelt de neste ti \u00e5rene. I tillegg m\u00e5 OL p\u00e5 en eller annen m\u00e5te nedskaleres. Om et ja til OL hadde blitt presset gjennom n\u00e5, hadde det neppe f\u00f8rt til \u00f8kt goodwill for norsk toppidrett, i hvert fall ikke p\u00e5 kort sikt. Men aller viktigst, om disse forutsetningene skulle bli oppfylt: Neste gang m\u00e5 et samlet idretts-Norge st\u00e5 bak \u00e9n s\u00f8kerby.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Etter at H\u00f8yres stortingsgruppe bestemte seg for \u00e5 si nei til \u00e5 st\u00f8tte statsgarantien for et vinter-OL i Oslo i 2022, er prosessen stanset for godt. Det er slutten p\u00e5 en bortimot ti \u00e5r lang prosess, som startet med at Oslo, Troms\u00f8 og Trondheim konkurrerte om \u00e5 bli Norges kandidat til vinterlekene i 2018. Det [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1296","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-kU","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1296","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1296"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1296\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1296"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1296"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1296"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}