Utviklingen i Rosenborg etter at den legendariske treneren Nils Arne Eggen trakk seg tilbake (om enn ikke helt for godt, skulle det vise seg) etter 2002-sesongen er en potensiell gullgruve for forskere i fag som ledelse og organisasjon. Vi kjenner mange eksempler, b\u00e5de fra idretten og i andre organisasjoner, p\u00e5 at karismatiske ledere som Eggen etterlater seg tomrom det er vanskelig \u00e5 fylle. Det skaper usikkerhet om hvorvidt man b\u00f8r fors\u00f8ke \u00e5 bygge videre p\u00e5 det som ble skapt, eller om det er bedre \u00e5 la historie v\u00e6re historie, og stake ut en ny kurs.<\/p>\n
Med journalisten Birger L\u00f8faldlis nylig utgitte bok I skyggen av Eggen <\/em>(Kagge Forlag) tilbys vi et interessant innblikk i kulissene i det som mellom 1995 og 2003 var Nordens ubestridt beste fotballklubb. Bokens nyhetsverdi ligger i et rikholdig intervjumateriale, hvor flere stemmer, fra hver sin side av kontroverser og maktkamper, kommer til orde og til sammen danner en stort sett velskrevet og ikke minst interessant fortelling. Detaljene i dette f\u00e5r man g\u00e5 til boken selv for \u00e5 f\u00e5 innsikt i, den kan trygt anbefales for alle interesserte. I denne teksten er m\u00e5let f\u00f8rst og fremst \u00e5 spekulere litt i hvilke mer generelle innsikter historien om Rosenborg etter Eggen kan gi oss.<\/p>\n I 2002 var norsk klubbfotball preget av \u00f8konomisk realitetsorientering etter noen optimistiske \u00e5r p\u00e5 slutten av 90-tallet. Dette skyldtes flere forhold, blant annet ettervirkninger av Bosman-dommen i 1995, som hadde f\u00f8rt til at mange klubber tegnet lukrative langtidskontrakter med spillere i frykt for \u00e5 miste dem vederlagsfritt. I slutten av 90-\u00e5rene hadde mange investorer enn\u00e5 trodd at det skulle v\u00e6re mulig \u00e5 tjene penger p\u00e5 norsk toppfotball. Denne optimismen hadde fortatt seg kraftig.<\/p>\n Rosenborg var imidlertid i liten grad p\u00e5virket av disse innstrammingene. H\u00f8sten 2002 deltok de i Champions League for \u00e5ttende \u00e5r p\u00e5 rad, noe som hadde gitt klubben \u00f8konomiske muskler milevidt over konkurrentene. M\u00e5lestokken var Europa, ikke Norge. Samtidig var det tegn til sportslig stagnasjon i klubben allerede f\u00f8r Eggen trakk seg tilbake: B\u00e5de i 2001 og 2002 vant de ligaen med langt knappere margin enn det som hadde v\u00e6rt vanlig i mange \u00e5r, og resultatene i Champions League var d\u00e5rligere enn i slutten av 90-\u00e5rene. Landslagets resultater ble ogs\u00e5 merkbart d\u00e5rligere etter \u00e5rtusenskiftet. Man fornemmet at den norske suksessformelen, basert blant annet p\u00e5 en tydelig spillestil og p\u00e5 \u00e5 fremelske en mer bevisst og profesjonell toppidrettskultur enn hos mange av konkurrentene, virket d\u00e5rligere enn f\u00f8r. Siden konkurrentene ogs\u00e5 l\u00e6rer og forbedrer seg, er det ikke gitt at \u00e9n suksessformel fungerer over tid.<\/p>\n Dette betyr i Rosenborgs tilfelle at klubben ved Eggens avgang var n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re seg opp en mening om holdbarheten til en rekke alternative hypoteser knyttet b\u00e5de til fortiden og fremtiden. For det f\u00f8rste: Lot praksisen fra Eggens tid seg videref\u00f8re uten at hovedpersonen selv holdt i t\u00f8mmene? Eggen etterlot seg en rekke postulater b\u00e5de om spillestil og om drift av fotballklubber, til og med i bokform, men utover det virker det som det i liten grad var formalisert i klubbstrukturen. Jo mer karismatisk en person er, jo vanskeligere er det \u00e5 abstrahere og generalisere kunnskapen slik at den kan videref\u00f8res av etterf\u00f8lgerne. Eggen jobbet systematisk, men kunne ogs\u00e5 v\u00e6re impulsiv, og ikke minst kunne han blande seg opp i forhold ved klubbdriften som neppe var inkludert i stillingsbeskrivelsen. N\u00e5r RBK i perioder har fors\u00f8kt \u00e5 \u201dfinne tilbake til r\u00f8ttene\u201d, som det heter, kan de ha opplevd at Eggens personlighet ogs\u00e5 inkluderte r\u00f8ttene. Kanskje suksessen ikke skyldtes en bestemt pedagogikk eller en bestemt spillestil, men den s\u00e6regne kombinasjonen <\/em>av disse faktorene, en kombinasjon som forutsatte hovedpersonens tilstedev\u00e6relse og autoritet? Rosenborgs suksess var utvilsomt forankret i profesjonalisering, men den var like ul\u00f8selig knyttet til Eggens personlige karisma, og det er ikke godt \u00e5 vite om det ene kunne virke uten det andre.<\/p>\n Det er i lys av dette interessant at Eggen la til side flere av prosjektene Erik Hamr\u00e9n hadde introdusert, da han tok over etter at Hamr\u00e9n forsvant til det svenske landslaget sommeren 2010. Ikke bare spilte Hamr\u00e9n med en annen formasjon, han hadde ogs\u00e5 profesjonalisert treningsarbeidet i form av ny teknologi. Eggen forkastet if\u00f8lge L\u00f8faldli b\u00e5de m\u00e5lesystemer for spillernes fettprosent og trackingsystemer som skulle vise eksakt hvor langt og hvordan spillerne hadde beveget seg. Slikt var derfor form\u00e5lsl\u00f8st i hans verden. Det ligger et paradoks her: Sammen med Drillo var Eggen den mest synlige (men langt fra den eneste) representanten for den kunnskapsbaserte profesjonaliseringen av norsk fotball, helt tilbake til 1970-\u00e5rene. Men overfor teknologiene som hadde vokst fram etter storhetstiden, som utvilsomt ogs\u00e5 bidrar til profesjonalisering (selv om det kan v\u00e6re god grunn til \u00e5 diskutere verdien av slike systemer), stilte han seg likegyldig eller til og med fiendtlig.<\/p>\n For det andre: Var suksessen til Eggens fotballfilosofi knyttet til en bestemt historisk epoke? Som nevnt; fotballen utvikler seg. Det som gir suksess i \u00e9n periode, vil fort bli foreldet uten stadig fornyelse. Andre l\u00e6rer jo gradvis hvordan man kan motvirke effektiviteten til enhver spillestil. Den som er overlegen, fremprovoserer strategiske og taktiske mottrekk hos den underlegne.<\/p>\n For det tredje: Selv om det var kontinuerlig utskifting i Rosenborg ogs\u00e5 i de mest suksessrike \u00e5rene, hadde klubben gjennom flere \u00e5r en kjerne av spillere som ble der over mange \u00e5r (det Eggen kaller kontinuitetsb\u00e6rere<\/em>). S\u00e5 lenge laget kvalifiserte seg til Champions League, \u00f8kte naturligvis sjansen for at flere av disse ville bli i klubben. Men allerede den gang reiste mange av de beste til bedre l\u00f8nnstilbud i utlandet s\u00e5 fort sjansen b\u00f8d seg. I dag er gjennomtrekken enda mer synlig. Kunne samhandlingsfilosofien fungert like godt, ogs\u00e5 under Eggen, n\u00e5r det ble bortimot umulig \u00e5 ha trygghet for at en kjerne av spillere ville bli i klubben over flere \u00e5r?<\/p>\n Rosenborg har siden 2002 foretatt en rekke mer eller mindre mislykkede treneransettelser, og de var noen \u00e5r ogs\u00e5 preget (ikke ulikt andre klubber) av \u00f8konomisk overmot, spesielt i kj\u00f8lvannet av den f\u00f8rste virkelig lukrative TV-avtalen fra 2005, og den etterf\u00f8lgende publikumsveksten i norsk klubbfotball (som interessant nok sammenfalt med synkende sportslig niv\u00e5). Rundt 2006 s\u00e5 ledelsen for seg inntil en firedobling av omsetningen i l\u00f8pet av ti \u00e5r. Det var vanskelig \u00e5 se den gang at veksten var en b\u00f8lgetopp, ikke en vedvarende trend. I tillegg har Rosenborg v\u00e6rt uheldige mer enn udyktige ved flere anledninger: De to trenerne etter Eggen som faktisk har lyktes, forsvant til hvert sitt landslag f\u00f8r kontraktstidens utl\u00f8p.<\/p>\n At treneransettelsene har v\u00e6rt mislykkede, henger imidlertid ogs\u00e5 sammen med at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 bestemme seg for i hvor stor grad tradisjonen fra Eggen skulle videref\u00f8res, og i hvor stor grad det var n\u00f8dvendig \u00e5 tenke nytt. Sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg nevnte over har ingen sikre svar, og klubben har derfor b\u00e5de famlet og vaklet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 gjenskape suksessen.<\/p>\n Karismatiske ledere sliter ofte p\u00e5 omgivelsene. Motstanden mot Eggen ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt st\u00f8rre internt enn hos interessenter som observerte klubben fra utsiden. P\u00e5 den annen side er det knapt noen tvil om at de fleste visjon\u00e6re ledere, ikke minst i sportens verden, vil slite p\u00e5 omgivelsene. Eggens svakhet er p\u00e5 mange m\u00e5ter ogs\u00e5 hans styrke. Rosenborg har brukt over ti \u00e5r p\u00e5 \u00e5 avveie hvor mye av denne tradisjonen de skulle videref\u00f8re. Resultatet illustrerer antakelig best av alt hvor personavhengig \u2013 og kanskje ogs\u00e5 tidsavhengig \u2013 suksessen var.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Utviklingen i Rosenborg etter at den legendariske treneren Nils Arne Eggen trakk seg tilbake (om enn ikke helt for godt, skulle det vise seg) etter 2002-sesongen er en potensiell gullgruve for forskere i fag som ledelse og organisasjon. Vi kjenner mange eksempler, b\u00e5de fra idretten og i andre organisasjoner, p\u00e5 at karismatiske ledere som Eggen […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1246","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-k6","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1246","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1246"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1246\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1246"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1246"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1246"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}