Med bedre utstyr, bedre kunnskap om trening, bedre st\u00f8ttefunksjoner og ikke minst en profesjonalisering som gj\u00f8r det mulig for flere \u00e5 satse m\u00e5lrettet p\u00e5 idretten, blir prestasjonene over tid bedre. Ser man p\u00e5 gamle youtube-klipp, g\u00e5r det klart fram at niv\u00e5et p\u00e5 internasjonal fotball er veldig mye h\u00f8yere enn for tretti-f\u00f8rti \u00e5r siden, noe som i bunn og grunn gj\u00f8r det meningsl\u00f8st \u00e5 diskutere om Pel\u00e9, Maradona eller Messi er tidenes beste spiller.<\/p>\n
Enda tydeligere er dette i idretter hvor prestasjonene er direkte m\u00e5lbare. I 1952 ble OL-femmila i Oslo vunnet p\u00e5 en tid som er relativt lett \u00e5 huske, 3,33,33. 30 \u00e5r senere vant Thomas Wassberg samme distanse under VM samme sted, denne gangen p\u00e5 2,32,00. Alts\u00e5 en forbedring p\u00e5 en dr\u00f8y time i l\u00f8pet av 30 \u00e5r. G\u00e5r vi enda 29 \u00e5r fram i tid, finner vi Petter Northugs vinnertid p\u00e5 distansen i VM samme sted: 2,08,09.<\/p>\n
Bedre fysisk kapasitet forklarer naturligvis bare en del av denne framgangen. Smurnings- og utstyrsrevolusjoner har antakelig p\u00e5virket langrennssporten mer. At Northug gikk fellesstart p\u00e5virker ogs\u00e5 sluttiden, skj\u00f8nt det er uklart p\u00e5 hvilken m\u00e5te.<\/p>\n
Men g\u00e5r vi til idretter hvor betydningen av utstyr er mindre, er ogs\u00e5 forbedringene nesten uten unntak markante. Under OL i Helsinki i 1952 vant uforlignelige Emil Z\u00e1topek 10\u00a0000 meter i friidrett p\u00e5 ny olympisk rekord; 29,17. 32 \u00e5r senere vant italieneren Alberto Cova med 27,47. Og i London i 2012 l\u00f8p Mo Farah p\u00e5 27,30 og tok gull. Verdensrekordutviklingen avdekker samme m\u00f8nster: Finnen Taisto M\u00e4ki var den f\u00f8rste som l\u00f8p under 30 minutter, i 1939. F\u00f8rstemann under 29 minutter var nevnte Z\u00e1topek, i 1954. Ron Clarke ble f\u00f8rstemann under 28 minutter i 1965, mens kenyaneren Yobes Ondieki sprengte 27-minuttersgrensen i Oslo i 1993. I dag er verdensrekorden 26,17, og utviklingen g\u00e5r noe saktere: I det jeg skriver disse linjene, ser jeg at verdensrekorden er p\u00e5 dagen ni \u00e5r gammel.<\/p>\n
I tillegg til Ondieki ble ogs\u00e5 Ron Clarkes rekord satt p\u00e5 Bislett i Oslo, og man skulle dermed tro at nordmenn, som i generasjoner har kunnet overv\u00e6re friidrettens kanskje mest \u00e6rverdige distanse p\u00e5 n\u00e6rt hold, selv hadde en kultur for langl\u00f8p. Delvis har vi det ogs\u00e5, Grete Waitz ble den f\u00f8rste verdensmester p\u00e5 maraton (og den f\u00f8rste verdensmester i friidrett overhodet), og Ingrid Kristiansen satte flere verdensrekorder p\u00e5 10\u00a0000 meter, og vant ogs\u00e5 distansen under VM i Roma i 1987.<\/p>\n
P\u00e5 herresiden har norske l\u00f8pere v\u00e6rt langt mer beskjedne, s\u00e6rlig om vi sammenligner med de store l\u00f8pertradisjonene hos naboene v\u00e5re fra Finland. Enda mer interessant er det at mens utviklingen g\u00e5r sin gang og verdens beste l\u00f8per stadig fortere, g\u00e5r kvaliteten i lange l\u00f8p den gale veien i Norge. Dette ble tematisert ogs\u00e5 etter et for Norges del noks\u00e5 mislykket friidretts-EM i Z\u00fcrich n\u00e5 i sommer. Kunnskapen om trening er stor, ikke minst i Norge, men viljen mangler, synes \u00e5 v\u00e6re en av hypotesene. Jeg skal komme tilbake til dette, men f\u00f8rst skal jeg presentere noen data som viser hvordan niv\u00e5et har utviklet seg p\u00e5 den lengste friidrettsdistansen p\u00e5 bane blant herrene. F\u00f8r jeg gj\u00f8r det, kan jeg jo bare kort nevne at det heller ikke p\u00e5 kvinnesiden er s\u00e5 mange arvtakere til Waitz og Kristiansen. 10\u00a0000 meteren under \u00e5rets NM ble vunnet av langrennsl\u00f8peren Kristin St\u00f8rmer Steira p\u00e5 tiden 33,40, godt over tre minutter d\u00e5rligere enn Kristiansen l\u00f8p p\u00e5 sitt beste. Steira var for \u00f8vrig nesten to minutter foran s\u00f8lvmedaljevinneren.<\/p>\n
P\u00e5 herresiden har jeg tatt meg den frihet \u00e5 sammenligne tidene til medaljevinnerne i NM helt siden 1950 og fram til i dag. Om ikke resultatet er skremmende, gir det i hvert fall grunn til ettertanke. Jeg har operasjonalisert dette slik at jeg for hvert \u00e5r har beregnet gjennomsnittstiden for de tre medaljevinnerne. Nedenfor er gjennomsnittet av dette igjen satt opp i fem\u00e5rsperioder:<\/p>\n
1950-54: 31,04<\/p>\n
1955-59: 30,47<\/p>\n
1960-64: 30.16<\/p>\n
1965-69: 30.11<\/p>\n
1970-74: 29.54<\/p>\n
1975-79: 29.24<\/p>\n
1980-84: 29.13<\/p>\n
1985-89: 29.09<\/p>\n
1990-94: 29.27<\/p>\n
1995-99: 30.00<\/p>\n
2000-04: 30.27<\/p>\n
2005-09: 29.56<\/p>\n
2010-14: 29.58<\/p>\n
Avrundingsrutiner kan gj\u00f8re at det er noen sm\u00e5 un\u00f8yaktigheter her, og \u00e5 sl\u00e5 sammen fem og fem \u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten skjuler ogs\u00e5 en del interessant variasjon, som for eksempel at niv\u00e5et p\u00e5 10\u00a0000 meter i NM aldri har v\u00e6rt s\u00e5 h\u00f8yt som i 1978. I 1975 gikk det av en eller annen grunn s\u00e5 sakte at en mer normal tid ogs\u00e5 ville gjort perioden 1975-79 til den aller beste. Hovedm\u00f8nsteret er uansett klart: Det skjer en jevn forbedring fram til slutten av 70-\u00e5rene. I 80-\u00e5rene er det fortsatt en viss framgang, men den er s\u00e5 liten at avstanden til verdens- og Europatoppen i samme periode blir st\u00f8rre, slik at utsiktene til \u00e5 hevde seg blant de aller beste svekkes selv om man skulle v\u00e6re kapabel til \u00e5 vinne et norsk mesterskap.<\/p>\n
Siden 1990 har ikke niv\u00e5et bare stagnert, det er blitt markant d\u00e5rligere. I dag er det igjen fullt mulig \u00e5 ta medalje p\u00e5 ti tusen meter om man l\u00f8per p\u00e5 30 blank. Niv\u00e5et i de f\u00f8rste \u00e5rene av det nye millenniet var i gjennomsnitt d\u00e5rligere enn i begynnelsen av 1960-\u00e5rene. Det er en helt oppsiktsvekkende stagnasjon.<\/p>\n
Hvordan skal vi forklare dette? Det er naturligvis et samvirke mellom flere faktorer. Friidretten er langt unna \u00e5 ha den posisjonen den hadde i barne- og ungdomsidretten da jeg vokste opp. Den gang gikk aktiv ungdom langrenn om vinteren og l\u00f8p om sommeren. Allerede fra tidlig ungdom er langrenn n\u00e5 i ferd med \u00e5 bli en hel\u00e5rsidrett, og ikke minst fordrer den en overkroppsmuskulatur som for det f\u00f8rste ikke gj\u00f8r det lettere \u00e5 l\u00f8pe langt og fort, og som for det andre inneb\u00e6rer at l\u00f8ping trolig blir en mindre viktig del av treningen. Men friidretten taper naturligvis ogs\u00e5 til en rekke andre idretter. Det blir lengre mellom talentene som f\u00e5r lyst til \u00e5 satse, selv om niv\u00e5et p\u00e5 andre distanser kanskje ikke har falt s\u00e5 mye som tilfellet er i lange l\u00f8p.<\/p>\n
At avstanden mellom de beste nordmennene og verdenseliten har \u00f8kt mer eller mindre sammenhengende i over tretti \u00e5r, gj\u00f8r naturligvis ogs\u00e5 at man skal v\u00e6re s\u00e6rdeles optimistisk og sta for \u00e5 tro at det er mulig \u00e5 n\u00e5 toppen. Siden Dieter Baumann vant 5000 meter under OL i Barcelona i 1992, har ut\u00f8vere av afrikansk avstamning vunnet 94 av 96 medaljer p\u00e5 de to lengste banedistansene for herrer, hvorav alle gullmedaljene. Da er det kanskje ikke s\u00e5 rart om norske talenter g\u00e5r for langrenn eller sykkel.<\/p>\n
En annen forklaring er at lange l\u00f8p i dag ikke n\u00f8dvendigvis inneb\u00e6rer \u00e5 l\u00f8pe runde etter runde p\u00e5 en stadion, i det som jo er en noks\u00e5 monoton aktivitet. Deltakelsen i maraton er stor (men niv\u00e5et i Norge er heller ikke der noe \u00e5 skryte av for tiden), og for de som er opptatt av utholdenhet er b\u00e5de sykkel og lange skil\u00f8p popoul\u00e6re som alternativer. S\u00e6rlig sykkel ser i dag ut til \u00e5 tiltrekke seg utholdenhetstalenter i en helt annen grad enn friidretten.<\/p>\n
Det siste er ogs\u00e5 en hake ved en forklaring som er vanlig; nemlig at nordmenn, f\u00f8dt som de fleste er med s\u00f8lvskje i munnen, ikke lenger er motivert for det langvarige slitet som en titusen meter krever med hensyn til trening. For viljen til \u00e5 drive utholdenhetsidrett ser ut til \u00e5 v\u00e6re like stor som noen gang, ogs\u00e5 i l\u00f8ping. Men det ser for meg ut som dette er noe mange begynner med i voksen alder, n\u00e5r det er alt for sent \u00e5 n\u00e5 verdenstoppen. Det er ikke mangel p\u00e5 30- og 40-\u00e5ringer som trener seg opp til et sv\u00e6rt h\u00f8yt mosjonsniv\u00e5, men disse drev som regel ikke idrett seri\u00f8st i de viktige ungdoms\u00e5rene.<\/p>\n
Det er lite som tyder p\u00e5 at niv\u00e5et p\u00e5 lange banel\u00f8p i overskuelig framtid vil bli like godt som for tretti \u00e5r siden. Mest av alt forteller dette kanskje noe om hvordan idretters popularitet kommer og g\u00e5r. Det er en latent interesse for friidrett og l\u00f8ping i Norge, som plutselig kan eksplodere om vi skulle produsere en ny Vebj\u00f8rn Rodal. Begeistringen for 1500-meterl\u00f8peren Henrik Ingebrigtsen, som kanskje kan bli en medaljekandidat ved neste korsvei, er ogs\u00e5 stor. Men tallene taler sitt tydelige spr\u00e5k. Nordmenn som l\u00f8per langt, l\u00f8per saktere enn f\u00f8r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Med bedre utstyr, bedre kunnskap om trening, bedre st\u00f8ttefunksjoner og ikke minst en profesjonalisering som gj\u00f8r det mulig for flere \u00e5 satse m\u00e5lrettet p\u00e5 idretten, blir prestasjonene over tid bedre. Ser man p\u00e5 gamle youtube-klipp, g\u00e5r det klart fram at niv\u00e5et p\u00e5 internasjonal fotball er veldig mye h\u00f8yere enn for tretti-f\u00f8rti \u00e5r siden, noe som […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1238","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-jY","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1238","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1238"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1238\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1238"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1238"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1238"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}