{"id":1232,"date":"2014-08-13T19:15:03","date_gmt":"2014-08-13T17:15:03","guid":{"rendered":"http:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/?p=1232"},"modified":"2014-08-13T19:38:23","modified_gmt":"2014-08-13T17:38:23","slug":"fylla-har-skylda-og-aeren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/fylla-har-skylda-og-aeren\/","title":{"rendered":"Fylla har skylda – og \u00e6ren?"},"content":{"rendered":"

Blant stabelen med b\u00f8ker jeg har lest i sommer, vil jeg la to v\u00e6re utgangspunkt for dette blogginnlegget. Den f\u00f8rste er Scotland \u201974: A World Cup Story<\/em> av Richard Gordon. Tyngdepunktet i boken er p\u00e5 VM-turneringen i Vest-Tyskland i 1974, inkludert kvalifiseringen, men skuer i tillegg b\u00e5de bakover og framover. Utgangspunktet er at Skottland til tross for mange fors\u00f8k \u2013 inkludert fem p\u00e5 rad i \u00e5rene 1974-1990 \u2013 aldri har klart \u00e5 g\u00e5 videre fra innledningsgruppen i VM. I 1974 var de sv\u00e6rt n\u00e6r (to uavgjorte og en seier mot Zaire, Brasil og Jugoslavia), og laget var sv\u00e6rt godt. Boken anbefales for \u00f8vrig for alle fotballinteresserte.<\/p>\n

Den andre var I Don\u2019t Know What It Is But I Love It: Liverpool\u2019s Unforgettable 1983-84 Season<\/em>, skrevet av Times-journalisten og Liverpool-supporteren Tony Evans. Den er en kamp for kamp-historie som f\u00f8lger sesongen mer eller mindre kronologisk, en sesong som brakte tre nye trofeer til et allerede velfylt premieskap p\u00e5 Anfield. Siden jeg deler Evans\u2019 klubbsympatier likte jeg boka godt, men den er nok mest for fansen. Dette er uansett ikke ment som bokomtaler.<\/p>\n

Under lesningen slo det meg imidlertid at historiene \u2013 en fra 70-\u00e5rene og en fra 80-\u00e5rene \u2013 har noe til felles, nemlig at de understreker hvordan alkohol var en integrert del av kulturen blant spillerne. Det skotske landslaget befant seg for eksempel i Norge i forbindelse med en treningskamp like f\u00f8r VM. Minst \u00e9n av kveldene gikk med til en fuktig fest. Antakelig skjedde dette i strid med lagledelsens instrukser, men da landslagstreneren Willie Ormond oppdaget hva som foregikk, ble han like godt med p\u00e5 festen. Generelt tegner Gordon et bilde av en gjeng spillere som var vant til at en anselig mengde \u00f8l \u2013 og kanskje sterkere saker ut p\u00e5 kvelden \u2013 var normen p\u00e5 treningssamlinger, ogs\u00e5 like i forkant av \u00e5rets h\u00f8ydepunkt.<\/p>\n

Enda tydeligere er dette i Evans\u2019 bok. Mellom siste seriekamp og serievinnercupfinalen mot Roma var det en to ukers luke i Liverpools kampprogram, som m\u00e5tte brukes til \u00e5 forberede seg best mulig f\u00f8r fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 vinne den gjeveste europacupen for fjerde gang p\u00e5 \u00e5tte sesonger. Den f\u00f8rste av disse ukene tilbrakte klubben i det som offisielt var en treningsleir i Israel, men som i bunn og grunn var en uke med til dels sv\u00e6rt utagerende festing. Drikkingen var for \u00f8vrig ikke begrenset til slike samlinger, det var rett og slett m\u00e5ten man levde livene sine p\u00e5, og klubben forventet egentlig at spillerne kom sammen over noen flere ganger i uka for \u00e5 styrke lagmoralen. Et stort dilemma oppsto for spillere som satt p\u00e5 benken under kamp. Disse m\u00e5tte nemlig m\u00f8te opp p\u00e5 morgentrening dagen etterp\u00e5, i motsetning til de som hadde spilt. De hadde dermed valget mellom \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 byen etter kampen, noe som innebar \u00e5 m\u00e5tte trene av seg bakrusen dagen etterp\u00e5, og \u00e5 takke nei til bytur og dermed st\u00e5 i fare for \u00e5 havne utenfor det sterke fellesskapet en slik kultur utgj\u00f8r. Mye tyder p\u00e5 at det var relativt vanlig \u00e5 velge det f\u00f8rste, med de konsekvenser det hadde for treningskvaliteten.<\/p>\n

M\u00e5lt mot dagens treningsregimer virker det utrolig at disse lagene kunne holde et s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 som de faktisk gjorde. Aldri har Skottland hatt et sterkere landslag enn i 1974, og sesongen 1983-84 var mot slutten av en nesten ti \u00e5r lang periode hvor Liverpool jevnt over var Europas beste klubb. Vi kan jo til det siste legge til at det ikke er noen grunn til \u00e5 tro at alkoholkulturen i Liverpool var unik, og at engelske klubber dominerte europeisk klubbfotball i disse \u00e5rene.<\/p>\n

Hvordan kunne fotballag som avvek s\u00e5 sterkt fra det man allerede den gang visste om forholdet mellom alkohol og fysisk prestasjonsevne, likevel prestere p\u00e5 toppniv\u00e5? Fordi alle konkurrenter opptr\u00e5dte likedan? Delvis er det nok noe i det, men hele forklaringen kan det knapt v\u00e6re. Evans forteller at Romas spillere og st\u00f8tteapparat b\u00e5de var sjokkert og overrasket over det de fikk h\u00f8re om Liverpools eksesser i Israel. Underforst\u00e5tt; de hadde selv en annen form for oppladning.<\/p>\n

De siste 30 \u00e5rene har de fysiske kravene til fotballspillere \u00f8kt kraftig, mye mer enn i mange andre idretter. Ogs\u00e5 i fotball er det slutt p\u00e5 at ikke-t\u00f8rrlagte alkoholikere kan spille p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5, og spillere kan ikke over tid stille i bakrus p\u00e5 trening flere dager i uka. N\u00e5r det kunne fungere s\u00e5 lenge i flere land, har det trolig \u00e5 gj\u00f8re med mangfoldigheten i fotball i forhold til for eksempel mer rene kondisjonsidretter. Det er s\u00e5 mange andre faktorer som ogs\u00e5 teller. Alt tyder p\u00e5 at b\u00e5de managere og spillere \u2013 b\u00e5de den gang og i ettertid \u2013 s\u00e5 p\u00e5 det \u00e5 g\u00e5 ut sammen som et sv\u00e6rt viktig element i det \u00e5 bygge lagf\u00f8lelse, s\u00e5 vel som i arbeidet med \u00e5 integrere nyankomne spillere. Som Graeme Souness er sitert p\u00e5 i boka til Evans: \u201dIt was\u2019t optional. It was a must. Eat together, drink together, laugh together, win together. We did it all the time\u201d. De reflekterte rett og slett ikke over at det var andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5.<\/p>\n

N\u00e5r man leser om kulturen som eksisterte s\u00e5 sent som i min egen ungdomstid, p\u00e5 aller \u00f8verste niv\u00e5 i fotball, vil noen reagere nostalgisk (omtrent som noen reagerer nostalgisk ved tanke p\u00e5 at ingen ba dem ta p\u00e5 hjelm n\u00e5r de skulle ut p\u00e5 sykkeltur da de var sm\u00e5), mens andre vil v\u00e6re takknemlige for at verden har kommet seg videre. Den mest positive f\u00f8lgen av en mer \u201dseri\u00f8s\u201d tiln\u00e6rming er trolig at det \u00e5pner for at flere ulike typer kan n\u00e5 til topps i fotballen. Ikke alle er bekvemme med at alkohol er den viktigste ingrediensen i det \u00e5 skape samhold i et lag, og det har som blant andre Stefan Szymanski og Simon Kuper pekte p\u00e5 i Soccernomics, <\/em>opplagt p\u00e5virket hvem som har funnet seg til rette i fotballen. Det er blitt plass til flere, ikke bare dem som klarer \u00e5 kombinere en t\u00f8ff livsstil med toppidrett.<\/p>\n

S\u00e5 kan vi heller kose oss med beretningene fra The Good Old Days<\/em>, gjerne med et glass med noe godt i innen rekkevidde.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Blant stabelen med b\u00f8ker jeg har lest i sommer, vil jeg la to v\u00e6re utgangspunkt for dette blogginnlegget. Den f\u00f8rste er Scotland \u201974: A World Cup Story av Richard Gordon. Tyngdepunktet i boken er p\u00e5 VM-turneringen i Vest-Tyskland i 1974, inkludert kvalifiseringen, men skuer i tillegg b\u00e5de bakover og framover. Utgangspunktet er at Skottland til […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-1232","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-jS","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1232","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1232"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1232\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1232"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1232"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1232"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}