En av de st\u00f8rste utfordringene for toppidretten er at resultatene av solid arbeid f\u00f8rst viser seg etter flere \u00e5r.<\/p>\n
Det antas at en ut\u00f8ver som vil n\u00e5 toppen i sin idrett, m\u00e5 trene godt i om lag 10\u00a0000 timer. Toppidrett er med andre ord en langsiktig virksomhet, der de st\u00f8rste bel\u00f8nningene for alle forsakelser og alt slit ofte ligger \u00e5revis fram i tid. Noe lignende er antakelig tilfelle med organisatoriske grep og med utvikling av taktiske ferdigheter (det siste gjelder naturligvis i de idretter hvor dette er en viktig del av konkurransen).<\/p>\n
Dette slo meg nylig, da det norske U21-landslaget i fotball h\u00f8yst overraskende lyktes i \u00e5 kvalifisere seg til neste \u00e5rs EM-sluttspill etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Frankrike over to kamper. Dette skjedde p\u00e5 et tidspunkt hvor norsk fotball har v\u00e6rt ansett som et synkende skip. Kritikken har v\u00e6rt rettet mot en rekke ulike faktorer: Talentarbeidet har v\u00e6rt d\u00e5rlig og har ikke gitt gode nok betingelser for dem som b\u00e5de hadde lyst og evne til \u00e5 satse for fullt p\u00e5 fotballen fra tidlig alder. Spillestilen er antikvarisk. Norges Fotballforbund mangler helt evnen til \u00e5 adoptere internasjonale impulser. Og mer kunne v\u00e6rt lagt til.<\/p>\n
Et annet n\u00e6rliggende eksempel er norsk langrenn i 1980-\u00e5rene (f\u00f8rst og fremst p\u00e5 herresiden, damelangrenn hadde sterke resultater til og med VM i 1987). Hverken i 1984 eller 1988 klarte herrelandslaget \u00e5 ta medalje i stafett, noe som fremsto n\u00e6rmest som uh\u00f8rt for skinasjonen Norge. I 1984 ble det heller ikke en eneste individuell medalje.<\/p>\n
I etterkant av i OL i Sarajevo ble det s\u00e5kalte Prosjekt 88 etablert for \u00e5 styrke satsingen p\u00e5 toppidrett og forbedre resultatene fram mot de neste lekene i Calgary. Resultatet var i f\u00f8rste omgang mistr\u00f8stig: For f\u00f8rste gang i historien dro Norge hjem uten en eneste gullmedalje i et vinter-OL. Prosjektet var alts\u00e5 en fiasko?<\/p>\n
Nei, for toppidrettssatsing krever som nevnt tid. Etter 1988 ble prosjektet videref\u00f8rt i form av Olympiatoppen, og fra tidlig i 1990-\u00e5rene fremsto plutselig Norge som en idrettsnasjon som presterte langt over det en kunne forvente, befolkningsgrunnlaget tatt i betraktning. De nordiske grenene var flaggskipet, men nordmenn presterte godt i idretter som friidrett, alpint (som i mange \u00e5r hadde holdt sv\u00e6rt moderat niv\u00e5 i Norge) og fotball (spesielt kvinnelandslaget). At dette var et resultat av et systematisk arbeid som startet ti \u00e5r tidligere er opplagt, men hverken publikum eller presse har lett for \u00e5 utvise t\u00e5lmodighet i en \u00f8yeblikksorientert virksomhet som toppidrett. Journalister som ville skrive kritisk om denne satsingen i slutten av 80-\u00e5rene hadde imidlertid gode vilk\u00e5r. Her hadde man virkelig skapt lite ut av mye, ville man sagt da.<\/p>\n
B\u00f8r vi s\u00e5 p\u00e5 bakgrunn av U21-landslagets suksess plutselig hylle talentarbeidet i norsk fotball? Ikke n\u00f8dvendigvis.Toppidretten er s\u00e5 marginal at forskjellene mellom fiasko og suksess er \u00f8rsm\u00e5. Men kanskje det kan fungere som et hardt tiltrengt korreks til de som leser lange trender inn i ofte relativt kortvarige opp- og nedturer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
En av de st\u00f8rste utfordringene for toppidretten er at resultatene av solid arbeid f\u00f8rst viser seg etter flere \u00e5r. Det antas at en ut\u00f8ver som vil n\u00e5 toppen i sin idrett, m\u00e5 trene godt i om lag 10\u00a0000 timer. Toppidrett er med andre ord en langsiktig virksomhet, der de st\u00f8rste bel\u00f8nningene for alle forsakelser og […]<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"om_disable_all_campaigns":false,"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"_uf_show_specific_survey":0,"_uf_disable_surveys":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":{"0":"post-113","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","6":"category-okategoriserade"},"aioseo_notices":[],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p2JbBl-1P","jetpack_likes_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/113","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=113"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/113\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=113"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=113"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/idrottsforum.org\/forumbloggen\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=113"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}