Årets NEON-konferanse (Nettverk for organisasjonsforskning i Norge) ble arrangert av Fakultet for samfunnsvitenskap ved Nord universitet, Bodø. Konferansen ble avholdt 21-23 november og årets tema var «Omstillingsprosesser: Smertefulle erfaringer eller kreative muligheter». Totalt inneholdt konferansen 18 ulike sesjoner hvorav ‘Endring, innovasjon og omstilling i idrett’ var en av sesjonstemaene. Bakgrunnen for sesjonstemaet har vært endringene norsk og internasjonal idrett står ovenfor i dag, eksempelvis økt kommersialisering og sportifisering, økende grad av profesjonalisering og fremvekst av nye idretter. Idrettssesjonen var paperbasert med utveksling av paperutkast i forkant av konferansen og kommentatorfordeling blant sesjonsdeltakerne. Dette er første gang idrett har vært en egen tematisk sesjon under NEON-konferansen.
Endring, innovasjon og omstilling i idrett
Idrettssesjonen hadde 7 deltakere som hver presenterte artikkelutkast. Først ut i sesjonen var førsteamanuensis Arve Hjelseth (NTNU, Trondheim) som presenterte sitt paper «De-sportifisering av idrett? Om den organiserte konkurranseidrettens utfordringer». Hjelseths artikkel tar utgangspunkt i utfordringene den organiserte idretten står ovenfor i dag for å drøfte begreper som ofte brukes for å beskrive idretten: sportifisering, rasjonalisering, sivilisering og modernisering. Hjelseth fokuserer først og fremst på sportifisering, og paperet vektlegger særlig noen egenskaper ved sportifiseringsbegrepet: rasjonalisme, prestasjonsorientering, kvantifisering, byråkratisering og differensiering. I sitt paper diskuterer også Hjelseth to utviklingstrekk som utfordrer tanken om økende sportifisering: framveksten av livsstilsidretter og kommodifisering/kommersialisering av idrett.
Neste ut var Dina von Heimburg (Nord universitet) som presenterte sitt doktorgradsprosjekt “It takes a village: Transforming inclusiveness in preschools through a whole-of-society approach”. Formålet med doktorgradsprosjektet er å identifisere nøkkelbarrierer og drivere for sosial inkludering blant familier med barn i barnehage. Bakgrunnen for Heimburgs prosjekt er at å gi barn like muligheter og en best mulig start i livet er sentralt for å styrke folkehelse nasjonalt, men at velferdspolitiske målet trues av sosial ulikhet og marginalisering av barn og familier. Heimburg fremhever at barnehagen er en av de viktigste og universelle settingene i livet til familier med små barn, og at barnehagen derfor er en viktig arena å studere innen aktivitets- og folkehelsefeltet.
Videre i sesjonen presenterte Pål Lagestad en artikkel skrevet i samarbeid med Arne Sørensen (Nord universitet). Artikkelen, «Longitudinal changes of enjoyment in sport among adolescents», undersøker trivsel på trening og i idrettskonkurranser blant ungdom som deltar i idrett. Lagestad og Sørensens studie er unik ved at den gir et longitudinelt perspektiv på trivsel blant idrettsungdom og følger dem fra 14 til 19 år. Resultatene deres viser at mens trivsel i konkurranser holder seg stabilt gjennom ungdomsårene, går trivsel på trening ned fra man er 14 år til 19 år. Videre viser studien at trivsel på trening øker med økt idrettsdeltakelse, fysisk aktivitetsnivå og trivsel i konkurranser i 14års alderen. Resultatene viser også at kjønn og overvekt ikke påvirker trivsel på trening eller i konkurranser ved noen av aldersmålingene. Lagestad og Sørensens artikkel utgjør et nytt og viktig kunnskapsbidrag som bør være relevant for flere internasjonale idrettstidsskrifter.
Siste innlegg før lunsj ble holdt av Mads Skauge (NTNU). I samarbeid med Arve Hjelseth har Skauge skrevet et paper med utgangspunkt i hans masteravhandling i idrettsvitenskap fra NTNU. Artikkelen har fått tittelen «Rekruttering til og frafall fra organisert idrett: betydningen av sosioøkonomisk status, etnisitet og skoleprestasjoner». Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i data fra Ungdomsundersøkelsen ‘Ung i Trondheim’ 2009 og utvalget består av studenter på videregående skole. Analysene er basert på multippel logistisk regresjonsanalyse av rekruttering (N=2316) og frafall (N=2079) i idretten. Resultatene viser at Trondheimsungdoms sosiale klassebakgrunn kun har betydning for frafall og at effekten er liten. Unge i familier med dårlig råd har noe større sannsynlighet for å slutte enn ungdom i mer ressurssterke familier. Den ulikhetsdimensjonen som har klart størst betydning for idrettsdeltakelse generelt og frafall spesielt, er skoleprestasjoner. Effekten er ulike for majoritetsungdom og minoritetsungdom. For majoritetsungdom øker sannsynligheten for å delta betydelig med bedre karakterer, mens for minoritetsungdom øker sannsynligheten for å slutte like betydelig med bedre karakterer. Tema i Skauge og Hjelseths artikkel vil være et godt bidrag til Scandinavian Sport Studies Forum.
Professor Jorid Hovden (NTNU) startet sesjonen etter lunsjpausen. Hovden la frem et utkast til et kapittel som skal inngå i en ny antologi som kartlegger og analyserer kvinnerepresentasjon, mangfold og likestilling på ledernivå i europeiske idrettsorganisasjoner. Hovdens kapittel er en metaanalyse av kjønnspolitiske strategier i ni europeiske land, to regioner og to idretter (cricket og snowboarding). I dette kapitlet viser Hovden noen sentrale utfordringer for kjønnslikestilling og mangfold i europeisk idrettsledelse ved å utforske hvordan kjønnspolitiske strategier er formet og implementert av nasjonale idrettsorganisasjoner i ulike land. Den kommende antologien heter «Gender diversity in European sport leadership» med Agnes Elling, Annelies Knoppers (Nederland) og Hovden som ansvarlige redaktører. Boken publiseres med Routledge og kommer sommeren 2018. Dette er en bok Idrottsforum absolutt bør anmelde etter hvert!
Videre i sesjonen la Thor Atle Thøring (Nord universitet) frem sitt doktorgradsprosjekt “Sport major-events: The rules of the game – Negotiation, decisions and power in play”. I sin avhandling vil Thøring fokusere på lokale verters opplevelse av implementeringsprosessen av store, internasjonale idrettsarrangement. Teoretisk tar prosjektet utgangspunkt i institusjonell teori, stakeholder teori og teoretiske perspektiver på makt for å undersøke maktrelasjoner mellom lokale vertsorganisasjoner og globale eiere (internasjonale idrettsforbund). Thøring studerer dette gjennom to spesifikke case: 1) UCI Road World Championship i 2017 i Bergen og 2) Arctic Race of Norway. Thørings doktorgradsprosjekt ble også omtalt på Nord universitets egne nettsider.
Som siste deltaker i sesjonen presenterte jeg mitt nye artikkelutkast: «’Jenter har liksom en egen måte å skate på!’: innovasjonsdrivere og barrierer for inkludering av jenter i skateboard». Det empiriske utgangspunktet for artikkelen er et feltarbeid i en norsk skateboardklubb som følger to aktivitetstilbud for jenter. Med dette utgangspunktet diskuteres sentrale innovasjonsdrivere og barrierer for implementering av inkluderingstiltak rettet mot jenter i skateboard. Artikkelens analyse peker på at mangel på menneskelige ressurser, i form av kvalifiserte og engasjerte frivillige, er en sentral barriere. Samarbeid internt i idretten og med eksterne aktører fremheves som en viktig driver.
En tverrfaglig og innholdsrik konferanse
I tillegg til idrettssesjonen inneholdt konferanseprogrammet 17 andre sesjoner med blant annet tema som politisk lederskap, kjønnsbalanse, ledelse i vitenorganisasjoner og nasjonale/lokale omstillingsprosesser. I forkant av konferansen (21 november) ble det også arrangert en Ph.d.-dag for doktorgradsstipendiater med interesse for organisasjonsforskning. Denne ble holdt i form av en workshop med fokus på stipendiatlivets mange gleder og utfordringer. Professor Anders Örtenblad og førsteamanuensis Hege Eggen Børve (Nord universitet) var ansvarlig for programmet denne dagen. Ph.d.-dagen var lagt opp slik at både nye og mer erfarne stipendiater kunne få nytte av diskusjonene. Blant annet var artikkelskriving, kappe og forskningsmetode sentrale tema på doktorgradsstipendiatenes dag.
Videre hadde konferansen to key note speakers og et åpent seminar. Første konferansedag (onsdag 22 november) var Ulla Eriksson Zetterquist (professor Gothenburg Research Institute, School of Business, Economics, and Law, University of Gothenburg) key note, mens Barbara Czarniawska (Gothenburg Research Institute & University of Gothenburg) var key note under konferansens andre dag (torsdag 23 nov). I tillegg til to internasjonale key notes inviterte organisasjonskomiteen til åpent seminar om temaet «Byutvikling gjennom omstilling og innovasjon» i Stormen litteratursal i Bodø sentrum. Seminaret ble innledet av professor Jacob Torfing (Roskilde universitet) med foredraget «Fra lukkede organisasjoner til åpne samskapingsprosesser». Dette ble fulgt opp med tre praktiske og lokale eksempler på omstilling, innovasjon og samskaping: 1) Refugees welcome to Bodø, 2) Foyer Bodø og 3) Ny by, ny flyplass. Torfings teoretiske perspektiver og de praktiske eksemplene ble så diskutert i en paneldebatt før professor Eva Sørensen (Roskilde universitet) oppsummerte og avsluttet seminaret.
Selv om idrett bare var en liten del av et stort og tverrfaglig konferanseprogram under NEON i Bodø var det en vellykket sesjon. Som sesjonsleder er jeg takknemlig for de tilreisende sesjonsdeltakerne som presenterte sin forskning og bidro til å skape gode idrettsdiskusjoner under konferansen. Det var også svært gledelig at alle deltakerne hadde lest hverandres paper grundig, var engasjerte og ga gode tilbakemeldinger og tips til forbedringer av tekstene.