Idrottsekonomi ur ett angloamerikanskt perspektiv

Tags: , ,

Print Friendly, PDF & Email

 

De siste årene har det kommet ut flere bøker om sport og økonomi – hvor aktuelle problemstillinger innen idretten analyseres ved hjelp av grunnleggende økonomisk teori.  Til nå har mye av forskningen innen dette feltet vært utviklet innenfor en Nord-amerikansk kontekst – noe som også har preget temavalg og innfallsvinkler. Spesielt gjelder det for problemstillinger knyttet til profesjonell lagidrett. Dette preger også denne boken – selv om den har ambisjoner om å være relevant studenter fra andre kontinenter – slik undertittelen forteller. Målgruppen er studenter som allerede har en innføring i grunnleggende økonomiske fag. Likevel vil nok flere av kapitlene kunne være nyttige for studenter som ikke har en denne bakgrunnen, siden mange av kapitlene stiller forholdsvis beskjedne krav til bakgrunn i økonomiske fag, samt kvantitative metoder.

Synspunkter om styrke og svakheter ved en slik bok vil naturligvis influeres av anmelderens egen tilhørighet – faglig og ikke minst geografisk.

Bokens viktigste styrke er innsiktsfulle analyser av flere høyaktuelle temaer. Ved hjelp av mikro- og markedsøkonomisk teori analyseres den markedsmessige atferden til klubber – eksempelvis kjøp og salg av spillere. Med samme utgangspunkt diskuteres økonomiske motiver ved det å etablere en liga. I tillegg fokuserer den på andre forhold ved spillermarkedet, eksempelvis kollektive vs. individuelle lønns- og kontraktsforhandlinger, samt reguleringer av dette markedet. Her tas det utgangspunkt i klubbenes målsettinger – som jo er forskjellige i Europa og Nord-Amerika. Det er vanlig å anta at klubbene på det europeiske kontinentet har nyttemaksimering som sin primære målsitting – noe som i seg selv behandles forholdsvis utførlig. På den andre siden av Atlanteren derimot har klubbene profittmaksimering som hovedmålsetting – slik det jo er vanlig hos private kommersielle bedrifter. Disse forskjellene påvirker også markedsatferden – noe boken også kommer inn på. Et eksempel er klubbenes geografiske mobilitet. I Nord Amerika er det ikke uvanlig at klubber flytter på seg dersom de får bedre vilkår andre steder – eksempelvis tilbys et nytt stadion av lokale myndigheter. At dette ikke går like smertefritt i Europa fikk vi illustrert da den engelske fotballklubben, Wimbledon, bestemte seg for å flytte ut av Sør-London.

Likevel kunne nok sider ved den europeiske modellen vært grundigere behandlet – eksempelvis konsekvensene av markedsreguleringer. Det er en kjent sak man innen europeisk toppfotball vurderer å gjeninnføre lønnstak (salary cap). Dette virkemidlet er vanlig innen Nord-amerikanske laggidrett – men pga. de nevnte forskjellene i målsettinger vil konsekvensene av virkemidlene være forskjellige i Europa, noe bl.a. den belgiske forskeren Stephan Kesénne har analysert i flere artikler.

Dominansen av Nord-amerikanske problemstillinger og innfallsvinkler er også bokens viktigste svakhet – sett med øynene til studenter fra andre kontinenter. Dette gjelder nok også for nordiske studenter. Majoriteten av eksemplene det refereres til er hentet fra Nord-amerikansk lagidrett – supplert med noen fra England. Dette skyldes selvsagt at to av forfatterne er fra USA og en fra Storbritannia. Dessuten er Europa nesten ensbetydende med Storbritannia – i det minste når det gjelder valg av eksempler. Temaer som amerikansk college sport, samt diskriminering (pga. hudfarge) har begrenset interesse for europeiske studenter – noe som også gjelder  sportsklubbenes geografiske mobilitet slik det er nevnt ovenfor.

Et av de mest interessante kapitlene analyserer hvilke faktorer som påvirker etterspørselen etter sport – samt hvordan arrangørene kan maksimere billettinntektene ved hjelp av alternative former for prispolitikk. Her behandles også mer spesielle temaer som svartebørs og salg av sesongbilletter.

Den har et eget kapittel om sport broadcasting som fokuserer på aktuelle problemstillinger i Nord Amerika og Europa – eksempelvis den såkalte Listed Events saken. Her kunne man imidlertid gått dypere tilverks. Både idretts- og mediestudenter kunne nok hatt nytte av å se hvordan man ved hjelp av grunnleggende markeds- og kostnadsteori kan analysere dagsaktuelle problemstillinger, eksempelvis hvorfor så mange TV-avtaler viser seg å bli ulønnsomme.

Man finner også en del andre temaer som kunne vært viet større og grundigere oppmerksomhet. Et slik eksempel er de økonomiske virkningene av store engangsarrangementer, som OL og internasjonale mesterskap. Hver gang noen søker om å få arrangere slike arrangementer dukker det opp en diskusjon om de økonomiske virkningene dette kan ha for vertsregionen. I Norge har dette blitt aktualisert i kjølvannet av Tromsø’s søknad om å få vinter-OL i 2014. I Sverige så vi det i forbindelse med Stockholm’s søknad om sommer OL i 2004. De siste årene har det blitt gjennomført en betydelig mengde forskning om de økonomiske virkningene av slike arrangementer. Selv om temaet berøres, kunne sporene av denne forskningen med fordel vært tydeligere.

Som nevnt innledningsvis, forsøker forfatterne å nå studenter på flere kontinenter. Siden de ikke helt lykkes med dette – er det kanskje grunn til å spørre seg om slike ambisjoner rett og slett er for ambisiøse – spesielt når presentasjon av eksempler blir en sentral dimensjon i en slik bok. Det skal godt gjøres at studenter i Asia og i Nord-Amerika opplever eksemplene det refereres til som like interessante.

Oppsummert er hovedinntrykket at boken er innsiktsfull, velskrevet og nyttig for studenter med interesse for feltene som berøres. Det som avgrenser dens anvendelsesområde har mest å gjøre med den geografiske prioriteringen av stoff og tema.

 

 

Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message