Idrottsekonomisk handbok

Print Friendly
Harry Arne Solberg
Trondheim Økonomiske Høgskole 



Wladimir Andreff & Stefan Szymanski(red)
Handbook on the Economics of Sport
830 sidor, inb.
Cheltenham, Glos: Edward Elgar 2006
ISBN 978-1-84376-608-7


Etterspørselen etter publikasjoner som gir innsikt om økonomiske virkninger av sport og sportslige aktiviteter kan til tider være stor. Dette kan gjelde problemstillinger som:

  • Hvorfor prisene på noen TV-rettigheter har vokst enormt.
  • Er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å arrangere mega arrangementer som Olympiske leker – og hvilke faktorer er det som avgjør lønnsomheten?
  • Hvorfor inntektsfordelingen mellom ulike idretter og klubber har blitt ekstremt skjev
  • Hvorfor fotballklubber med enorme inntekter likevel sliter med store økonomiske problemer

Denne boken kan – om ikke gi direkte svar på disse og lignende spørsmål – så i det minste gi leseren innsikt til selv å reflektere grundigere over problemstillingene. Boken presenterer analyser av en lang rekke temaer relatert til sport og økonomi. Mange av forfatterne er velrenommerte eksperter innen sine spesialområder – noe som bla. gjelder de to redaktørene; Wladimir Andreff og Stefan Szymanski, som begge har en imponerende liste av publikasjoner. Boken inneholder til sammen 86 artikler, fra 65 ulike forfattere – hvorav Andreff og Szymanski har til sammen bidratt med 17.

Hensikten med slike “mini-lekiskon” om sport-økonomi problemstillinger kan diskuteres. Undertegnede har vært skeptisk til berettigelsen – men innrømmer at lesingen av denne boken har forandret oppfatningen. Selvsagt kan mini-artikler på noen få sider ikke gi den totale oversikten over problemstillingene som rører seg innen en idrett. Det kan man imidlertid oppnå ved hjelp av flere artikler – forutsatt at de ulike bidragene innehar tilstrekkelig grad av komplementaritet. Dette er langt på vei tilfredsstilt i denne boken. Eksempelvis gjelder det et tema som økonomiske mekanismer relatert til profesjonell lagidrett. At nettopp dette temaet får grundig oppmerksomhet er ingen overraskelse siden mange sportsøkonomer har vært spesielt interessert i feltet. Et annet tema som er grundig behandlet er økonomiske virkninger knyttet til store sportsarrangementer. Her belyses virkningene for de lokale arrangørene så vel som for regionen/landet ved hjelp av flere artikler som til sammen utfyller hverandre. Denne floraen omfatter også en innsiktsfull artikkel om den Olympiske komité (IOC) – med spesiell fokus på inntekts- og kostnadsforhold.

Ikke overraskende er europeisk fotball den idretten som får mest oppmerksomhet – og spesielt gjelder det de store fotballnasjonene (England, Spania, Italia, Tyskland og Frankrike) – som alle har sine egne kapitler. Dette er naturlig siden det jo er fotballen jo har høstet de største økonomiske inntektene i vår del av verden. Inntekts- og kostnadsutviklingen de senere årene er fyldig analysert.

Andre idretter, som rugby, cricket, ishockey, basketball, Amerikansk fotball, Australsk fotball har også egne kapitler.  Flere individuelle idretter er også fyldig dekket, eksempelvis boksing, sykling, golf, tennis, ja til og med ekstrem sport – som alle har sitt eget kapittel. Som for fotballkapitlene – vier også disse det meste av oppmerksomheten til økonomi relaterte problemstillinger. Dette omfatter bl. a. utfordringene med å konstruere konkurranser og turneringer. Mange aktører og interessegrupper er involvert i toppidrettene – men ikke alle har de samme målsettingene. Eksempelvis opererer boksesporten med ikke mindre enn fire internasjonale forbund – hvorav alle kårer sine egne verdensmestere. Slike forhold kan føre til problemer med å opprettholde sportens popularitet. I tillegg vies det også oppmerksomhet til temaer som ikke er knyttet til spesifikke idretter, eksempelvis sport i u-land, doping og korrupsjon.

Sytti-to prosent av bidragsyterne kommer fra Europa, 23% fra Nord-Amerika, mens resten er fra Australia. Dette reflekterer også valg av tema og innfallsvinkler. Lesere fra andre kontinenter vil nok finne boken mindre interessant enn Europeiske lesere. Selv om idretter som er spesielt populær på andre kontinenter er dekket – får de ikke den samme oppmerksomheten som ”europeiske” idretter. Dog må det bemerkes at denne boken gir betydelig større oppmerksomhet til ”ikke-Europeiske” idretter enn hva tilsvarende bøker som er skrevet av Nord-amerikanske forfattere har viet til idretter som er mest populær utenfor det amerikanske kontinentet.

Innholdet i artiklene gjenspeiles av oppmerksomheten de ulike idrettene har blitt viet i forskningspublikasjoner. Noen idretter og temaer – som økonomiske forhold ved lagidrett og idrettsarrangementer har blitt analysert i en lang rekke av artikler de senere årene. Dette gjelder imidlertid ikke for alle – eksempelvis tennis som knapt har blitt viet oppmerksomhet i det hele tatt. Derfor bærer slike artikler preg av deskriptivt nybrottsarbeid – heller enn analytiske presentasjoner.

Helhetsinntrykket av boken er positivt. Leseren får mulighet til å tilegne seg innsikt om faktorene og mekanismene som påvirker de økonomiske strømmene innen idretten – dvs. først og fremst toppidrett. Mange av artiklene bør kunne egne seg som pensumsartikler for studenter som ønsker kunnskaper om de aktuelle problemstillingene – i det minste som et supplement til annen litteratur. Det meste av innholdet bør være leselig for andre enn økonomer siden innslaget av matematikk er forholdsvis moderat. 

 

© Harry Arne Solberg 2008


Köp boken från Bokus.se
Kjøp boken fra Akademika.no
Køb bogen fra eLounge.dk

Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message