I møtet mellom praktikere og teoretikere i idretten

 

IMG_4999

 

Nordland idrettskrets[1] var denne måneden vertskap til Idrettskonferansen i Nordland. Årets konferanse ble arrangert med temaet ”barneidrett + ungdomsidrett = toppidrett?”. Konferansen hadde over 200 deltakere og gikk over tre dager. Konferanseprogrammet besto av både praktiske og teoretiske kurs. De praktiske kursene hadde flere målgrupper, blant annet inneholdt konferansen et aktivt inspirasjonskurs for kroppsøvingslærere, trenerkurs i langrenn og lederkurs for unge i idrettslag.

‘Hovedprogrammet’[2] på lørdag var konferansens største teoretiske og faglige påfyll til konferansedeltakerne. En fullpakket dag med foredrag av et mangfold ulike foredragsholdere. Tidligere toppspiller i fotball, Lise Klaveness åpnet konferansens hovedprogram med sin presentasjon. Her fortalte hun om sine erfaringer fra en lang idrettskarriere i norsk og svensk toppfotball. Temaet for hennes foredrag var ”Individualitet i fellesskap” – Klaveness snakket her om sine personlige utfordringer, oppturer og nedturer som et individ med sterk personlighet i en lagsport. Hennes personlige historie er også et eksempel på at tidlig spesialisering ikke alltid må være veien til toppidretten, da Klaveness ikke begynte å spille fotball før hun var 13 år gammel.

 

Noe senere under hovedprogrammet presenterte professor Hermundur Sigmundsson (psykologisk institutt, NTNU) sitt bidrag med tittelen ”Læring- og ferdighetsutvikling: barne- og ungdomsidrett på Island”. Hans faglige bidrag til konferansen var todelt, hvorav Sigmundsson først presenterte ledende forskning og teorier på læring- og ferdighetsutvikling blant barn og ungdom i ulike aldersgrupper. Likevel var kanskje det mest interessante med foredraget den andre delen – hvor Sigmundsson sammenliknet praksiser rundt organisering av barne- og ungdomsidrett i Norge og på Island. To svært ulike modeller med grunnleggende forskjellige prinsipp i idrett for barn og ungdom.  Spesielt plassering og utbredelse av idrettsanlegg, samt profesjonalisering av trenere og kroppsøvingslærere skiller de to idrettsmodellene. Det er mye godt å si om frivilligheten og dugnadsånden i norsk idrett, men som Sigmundsson viste med sine eksempler fra Islandsk idrett, kommer man nok ikke unna kvalitetssikringen en oppnår ved noe større profesjonalisering av trenere og ledere i barne- og ungdomsidretten. Helhetlig presenterte Sigmundsson et meget interessant alternativ til den norske modellen for barne- og ungdomsidrett.

 

Avslutningsvis i konferansens hovedprogram vil jeg trekke frem Espen Tønnessens foredrag om optimal barneidrett og kjønnsforskjeller i puberteten blant unge idrettsutøvere. Tønnessen er fagsjef for utholdenhetsidretter i Olympiatoppen og har skrevet doktorgradsavhandling (ph.d.) ved Norges Idrettshøgskole med tittelen «Hvorfor ble det beste best?».[3]

Tønnessen presenterte de norske barneidrettsbestemmelsene[4] og deres hensikt i norsk idrett. Videre formidlet han relevant forskning rundt fysiske endringer og utfordringer jenter og gutter i puberteten opplever som idrettsutøvere og konsekvensene dette bør ha for treningsopplegg. Tønnessen balanserte fag med praksis svært godt og kommuniserte sine synspunkt og sin forskning på en lettfattelig og forståelig måte.

 

Som doktorgradsstipendiat forholder jeg meg alt for ofte til diskusjoner og konferanser med andre fagfeller. Det vil si, kontekster hvor forskere kommuniserer og drøfter idrett som fag med andre forskere. Men idretten er jo i høyeste grad et praktisk felt. Når man sitter godt i den akademiske boblen er det lett å glemme hvem den nye kunnskapen og forskningen bør komme til gode; praktikerne! Nærmere bestemt, trenerne, lederne og utøverne ute i de lokale idrettslagene. Det er nettopp dette Idrettskonferansen i Nordland satte fokus på. Konferansen var en flott miks av erfaringsbasert kunnskap formidlet av tidligere toppidrettsutøvere og empirisk og teoretisk kunnskap presentert av fagpersoner. Det var et forum hvor utvalgte idrettsforskere fikk mulighet til å formidle sin forskning og sin kunnskap til praktikerne på idrettsfeltet. Vi trenger flere slike arenaer dersom vi ønsker å skape en litt bedre idrett i fremtiden.

 

Fotnoter

[1] https://www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/nordland-idrettskrets/

[2] https://www.idrettsforbundet.no/idrettskretser/nordland-idrettskrets/utdanning/idrettskonferansen-i-nordland/

[3] http://www.nih.no/om-nih/aktuelt/nyhetsarkiv/2009/juni/hvorfor-blir-de-beste-best/

[4] https://www.idrettsforbundet.no/contentassets/bb411159905749279c99b4502827e168/barneidrettsbestemmelsene-brosjyre-a5_lr_2011.pdf

About author
Anne Tjønndal er utdannet idrettsviter (MSc. Sport Science) fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. For tiden er hun tilsatt som doktorgradsstipendiat (PhD Research Fellow) ved Universitetet i Nordland (UiN) i Bodø. Hennes doktogradsavhandling omhandler innovasjon og idrett.
Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message