Favorittene innfridde i verdensmesterskapet i fotball

Verdensmesterskapet i fotball ble ferdigspilt for 14 dager siden og ble vunnet av en av forhåndsfavorittene. Hjemmefavoritten, som tok bronse sist et verdensmesterskap ble spilt på hjemmebane og som i mesterskapet før dette igjen vant finalen med 21-1, ble nå overaskende slått ut alt i gruppespillet.

Nå vil kanskje noen stusse over hvordan jeg kan vite hvem som vant årets verdensmesterskap i fotball når det bare er kommet til gruppespillet i Brasil. Den enkle forklaringen på dette er at jeg skriver om et annet verdensmesterskap, om conIFA World Football Cup. Et verdensmesterskap arrangert i Östersund, på svensk side av Sápmi, i månedsskiftet mai-juni. Mesterskapet ble arrangert av det nyopprettede Confederation of International Football Associations (conIFA) som ble stiftet i 2013. 12 lag deltok.

conIFA består av 21 medlemsforbund fra fire kontinenter og skal være en alternativ sammenslutning for nasjoner, områder og folk som ikke er eller kan bli medlemmer av FIFA. conIFAs målsetting er først og fremst å bidra til identitetsbygging blant etniske grupper og minoriteter og styrke samarbeidet mellom disse. I følge conIFAs selv er det den ledende uavhengige sammenslutningen av non-FIFA-nasjoner.

conIFA konkurrerer imidlertid med minst tre andre uavhengige føderasjoner om denne tittelen. Den største konkurrenten til conIFA er N.F.-Board (Non FIFA-Board) som i følge egen hjemmeside består av 48 forbund. N.F.-Board ble stiftet på en pub i Belgia og skulle etter eget utsagn fungere som et “venterom” for nasjoner som ønsker medlemskap i FIFA. Et tredje forbund, Micronational Football Association (MFA), ble opprettet i 2009 med mål om å samle ulike mikronasjoner rundt fotballen. Dette forbundet består av 21 mikronasjoner. I tillegg finnes også International Island Games Association (IGA) som har som mål å arrangere the Island Games, en turnering for europeiske øyer og andre små områder.

Den internasjonale non-FIFA fotballen lever en anonym og på mange måter obskur tilværelse i skyggen av giganten FIFA. Organiseringen av non-FIFA fotballen lider av lavt sportslig nivå, liten interesse, ad hoc organisering og manglende økonomiske ressurser. De «nasjonale» forbundene som er tilsluttet conIFA, N.F.-Board, MFA og IGA representerer alt fra internasjonalt anerkjente og suverene småstater som Kiribati, Tuvalu og Vatikanet, regioner som Occitania og Padania, øyer som Påskeøya og Grønland, okkuperte områder som Nord-Kypros, løsrevne og/eller selvstyrte områder som Kurdistan og Nagorno-Karabakh, nasjoner/folk som Sápmi, Romani, Tamil Eelam og Masai, til «stater» som Sealand – et selverklært fyrstedømme opprettet i 1967 på et nedlagt sjøfort fra andre verdenskrig utenfor kysten av Suffolk på de britiske øyer.

Til tross for lavt sportslig nivå og dårlig organisering ser det ut til at medlemskap i en av disse fotballføderasjonene anses som viktig for medlemmene. Fotballen er verdens ledende idrett og underholdningsobjekt og dermed kanskje den viktigste globale identitetsmarkøren i vår tid. Fotballens betydning for politikk og identitetsbygging virker derfor også inn på det etnopolitiske feltet og gjør non-FIFA føderasjonene interessante for ulike etnopolitiske bevegelser. Også de ønsker å bruke fotballens gjennomslagskraft. Således anses deltakelse i internasjonal fotball, selv på dette nivået, som en viktig måte å markere en nasjons eksistens eller rett til selvbestemmelse på, og som et viktig middel i ulike former for nasjonsbyggingsprosjekter.

Dette er ikke minst tilfelle for den samiske fotballen som først ble organisert i 1979 og som i 2001 ble organisert i Sámi Spábbáčiekčanlihttu (det samiske fotballforbundet, SSL). SSL var en viktig aktør i N.F.-Board fra 2003 til 2013. De deltok og vant N.F.-Boards første Viva World Cup i 2006 (da de vant 21-1) og arrangerte den andre i Gällivare i 2008 (da de tok bronse). Etter en «glansperiode» på 1980-tallet har den samiske fotballen slitt med liten økonomisk og organisatorisk stabilitet. Med unntak av deltakelsen i Viva World Cup kan perioden 2000 til 2013 karakteriseres som en mer eller mindre lang ørkenvandring. Det økonomiske rotet i SSL toppet seg i 2013 da forbundet mistet sine bevilgninger fra det norske Sametinget etter at forbundet ikke kunne redegjøre for hva bevilgninger på rundt 300.000 kroner fra 2012 hadde blitt brukt til. Uten bevilgninger var også SSL historie. For å kunne videreføre arbeidet med den samiske fotballen måtte det dannes et nytt forbund. Dermed oppsto FA Sápmi av asken etter SSL. FA Sápmi så det også som nødvendig å kutte båndene den samiske fotballen hadde hatt til N.F.-Board, noe som førte til at man valgte medlemskap i conIFA.

I det tredje verdensmesterskap i fotball som har blitt arrangert i Sverige (det første var FIFAs mesterskap i 1958, det andre Viva World Cup i Gällivare i 2008) spilte dermed samelandslaget for et nytt forbund i et mesterskap arrangert av en ny internasjonal fotballføderasjon. Nå ble ikke conIFA-mesterskapet en umiddelbar sportslig suksess for samelandslaget, slik de foregående Viva World Cupene hadde vært. I 2014 røk samelandslaget ut alt i gruppespillet etter 2-1 tap mot Abkazia FA og 1-0 tap mot Association Occitania de Fotbòl. De måtte dermed spille plasseringskamp om 9. plassen hvor de tapte 5-1 mot Nagorno Karabakh. Til tross for manglende sportslig suksess kan mesterskapet vise seg å bli viktig for den samiske fotballen. Kanskje vil deltakelsen kunne markere en ny begynnelse for den samiske fotballen og for fotballens mulighet til å bli et samlende nasjonalt symbol for Sápmi.

conIFA World Football Cup ble for øvrig vunnet av Countea de Nissa FA (County of Nice) som i finalen slo Ellan Vannin (Isle of Man) 5-3 på straffeavgjøring etter at kampen hadde endt 0-0 etter ordinær tid og ekstraomganger.

About author
Helge Chr. Pedersen is Associate Professor in History in the Faculty of Humanities, Social Sciences and Education at UiT - The Arctic University of Norway, Campus Alta. Helge has research and teaching interests in the Cultural History of the Multi Ethnic Northern Norway, Norwegain Sports History and Sport, Ethnicity and Identity.
Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message