Print Friendly

Dagmar Dahl
Nord universitet


Martin Nykvist & Alexander Maurits (red) Kyrkan och idrotten under 2000 år: Antika, medeltida och moderna attityder till idrott 365 sidor, hft., ill. Malmö: Universus Academic Press 2015 ISBN 978-91-87439-09-4

Martin Nykvist & Alexander Maurits (red)
Kyrkan och idrotten under 2000 år: Antika, medeltida och moderna attityder till idrott
365 sidor, hft., ill.
Malmö: Universus Academic Press 2015
ISBN 978-91-87439-09-4

Boka Kyrkan och idrotten under 2000 år som er gitt ut av den Svenska kyrkohistoriska föreningen i 2015 er et resultat av konferansen «Kyrka och idrott – kristna attityder till idrott och idrottsrörelsen i går och i dag» som ble avholdt i Lund ved Centrum för teologi och religionsvetenskap (CTR) i november 2013.

Feltet «kirke og idrett», av og til utvidet til «idrett og religion» og noen ganger enda mer åpnet til «idrett og spiritualitet» er ikke lenger et nytt forskningsområde for idretts- og religionsvitere så vel som teologer eller når det gjelder sistnevnte begrepspar: Psykologer. Var det for 20 år fremdeles noe eksotisk, har publikasjonene nå blitt tallrike i det internasjonale forskersamfunnet. I det skandinaviske-nordiske område er det derimot noe tynnere med litteratur. Redaktørene, Alexander Maurits og Martin Nykvist, begge kirkehistorikerne, nevner i sitt innledende kapittel til bokens tema noen hovedverk fra det engelskspråklige område om «sport and religion», samt det som er tilgjengelig fra kirkehistorisk hold om idrett på svensk. For lesere med tilgang til tyskspråklig forskning vil det nok være tydelig at det mangler noe her, ettersom både den teologiske og den religions- og idrettsvitenskaplige refleksjonen om «Kirke og idrett» har en lengre tradisjon i Tyskland. Her kan det for eksempel nevnes bokserien om idrett og religion av Jakobi/Rösch så vel som Koch/ Schwank sin bokserie om kristendom og idrett. I antologien utgitt av idrettsviteren Ommo Grupe og tidligere evangelisk biskop Wolfgang Huber belyser forfatterne fra både teologi, religionsvitenskap og idrettsvitenskap aspekter av evangelisk kirke og idrett i Tyskland i et tverrfaglig perspektiv. I konferanseantologien Sport & Christianity – A sign of the Times in the Light of Faith av Lixey, Hübenthal et al. får leseren det katolske perspektivet. I en komparativ blikkvinkel setter Dahl temaet i sin hovedfagsoppgave om «Kirken’s og idrettens samarbeid i Norge og Tyskland» og i boken Zum Verständnis von Körper, Bewegung und Sport in Christentum, islam und Buddhismus blir temaet utvidet til å omhandle flere religioner, ikke bare kristendommen.

Det spennende med denne antologien er at det er for første gang en samling med forskningsarbeider som omhandler svenske forhold, så vel som aspekter fra to nordiske naboer, i.e. Finland og Island i tillegg til mer «klassiske» temaer slik som teologiske analyser av Paulus’ tekster eller en svensk oversettelse av Hugh McLeod’s analyse av «Religion, politik och idrott i Västeuropa 1870-1939».

Bidragsyterne er hovedsakelig kirkehistorikere eller religionsvitere og boka er derfor mer innrettet til lignende publikum, ved at det for eksempel i redaktørens innledningskapittel gis en historisk oversikt over den svenske idrettsbevegelsen, et felt som er nok mer ukjent for teologer og religionshistorikere enn for idrettsvitere. Samtidig får en her en presentasjon fra en ny innfallsvinkel, nemlig med sikte på forbindelseslinjene til kirken som også for sistnevnte gjør det interessant.

Etter innledende bidrag med overskriften «Kyrkan och idrotten – ett förbisett forskningsfält», som slik som nevnt er nok treffende for skandinavisk forskning, i mindre grad for engelsk eller tysk state of the art, ordnes artiklene på en måte kronologisk med tanke på den kristne kirkens historie.

Hanna Stenström presenterer i «Vi springer för att vinna en segerkrans som aldrig vissnar. Idrottsbilder i Nya testamentet» en grundig meta-analyse av tidligere forskning om idrettsmetaforene og idrettsbildene som Paulus har brukt i sine brev. Hun fremhever viktigheten av den historiske fortolkningskonteksten når det gjelder forståelsen av disse bildene. Metaforenes virksomhet avhenger av at det finns en fortolkningskontekst, en relasjon mellom kirke og idrett. Samtidig tar hun steget videre i det hun spør etter ytterligere analyse av bibelstedene i et kjønnsperspektiv og i lys av konkrete idrettsbilder – ikke tekstbilder. Ettersom kirkelig-etisk refleksjon om idrett er nødt til å relatere seg til Paulus’ idrettsmetaforer, er det interessant med hennes metastudie som kan gi nye innfallsvinkler.

Andreas Westergren viser i sitt bidrag «En kristen brottarskola. Bilder av kristna atleter i tiden före sportens mörka medeltid» hvordan tidlig kristendom i senantikken brukte idrettsmetaforer og kampbilder for å skape en kristen identitet. Det knyttes forbindelseslinjer til klosterbevegelsens asketiske øvelser så vel som martyrernes dygder. Idrett var som fysisk trening respektert, derifra også betegnelsen «kristen brottarskola» av senantikkens teolog Theodoretos som synonym for klostrene. Men tilskueridretten, slik den var kjent fra det romerske imperiet, var problematisk.

Bertil Nilsson’s «Kyrkliga uppfatninger om ’idrott’ under medeltiden» gjør tydelig – til tross for forholdsvis lite kildematerial – at det ikke bare fantes negative oppfatninger til idretten i middelalderen i England, Frankrike, Tyskland og Sverige, men at idrett som mulighet for å styrke kroppen var anbefalt fra kirkelig hold. Det er klar forskjell hva som er tillatt for klerikerne og lekfolk angående leker og turneringer. Førstnevnte skal vise avhold, mens det for lekfolk var akseptert.

Idrett var som fysisk trening respektert, derifra også betegnelsen «kristen brottarskola» av senantikkens teolog Theodoretos som synonym for klostrene.

Med oversettelsen av Hugh McLeod’s «Religion, politik och idrott i Västeuropa 1870-1939» gjør vi et stort tidssprang fremover. Her presenteres tre hovedpoeng, nemlig a) at idretten ble brukt som symbol i denne tiden som identitetsmarkør for både sosiale, politiske og religiøse grupper; b) at idretten fungerer som stridsarena for rivaliserende grupper, noe som nok ikke var relevant bare i denne perioden; og c) at idretten som «lackmustest» viser graden av splittingen mellom gruppene. I hans idrettshistoriske overblikk knytter McLeod idretten derfor klar til politiske og sosiale forhold.

Mikael Lindfelt’s «Religiös idealism som bildningsproduktion. Idrottens själ enligt Torsten Bohlin och Pierre de Coubertin» fører to nokså forskjellige personer sammen som har utviklet sine syn om idretten i samme tidsepoke, men uten å ha hatt kontakt. En religiøs vs. en sekulær humanist. Med Torsten Bohlin presenterer han Sveriges etter hans engasjement så kalte «idrettsbiskop» og Pierre de Coubertin som er initiativtageren for gjenoppliving av de olympiske lekene. Begge ser dannelsesaspektet for et menneske i idrettsaktiviteten og knytter kropp og sinn sammen. Mens Bohlin legger klare forbindelseslinjer til etikk og dermed en kobling mot den kristne troen, er det for Coubertin en søken etter harmoni og balanse og det moralske i sans av en moderne religionsforståelse koblet til idretten’s estetikk som han da også har betegnet som «religio athletae». Lindfelt knytter dette til nyere betraktninger om idretten kan ha funksjonen som en religion for dagens mennesker.

Elin Malmer leverer i «Muskelkristendom på svenska. Idrotten och det maskulina ungdomsidealet i Ungdomsvännen 1900-1914» en analyse av artikler fra tidskriftet Ungdomsvännen som var vekkelsesbevegelsens tidsskrift. Her tar hun for seg ikke bare kamp- og idrettsmetaforer, men analyserer materialet spesielt med tanke på maskulinitet og fremstilling eller tematisering av kvinner. Til tross for at medlemsmassen og leserskaren til en overveiende del var kvinnelig er kvinnenes representasjon i tidsskriftet fraværende.

Martin Nykvist’s «För männens skull. Svenska kyrkan och idrottsrörelsen 1929-1930» gir oss en fremstilling av den Svenske Kirkens første større engasjement i forhold til «Idrett og kirke» i 1929-1930 som følge av kirkemøtet i Malmø to år tidligere, hvor temaet for første gang blir omtalt grundig i et debattinnlegg. Sentrale temaer i forbindelse med kirke eg idrett var her, slik som også i nabolandene Norge og Tyskland på denne tiden, kirkens ungdomsarbeid og hvordan vinne ungdommer for kirken og selvsagt: søndagsgudstjenester i forhold til idrettsaktiviteter. Dette blir tatt ytterligere opp av Anders Jarlert i «Idrotten och den kyrkliga skepsisen» som nevner som tre problemområder for kirke–idrett-debatten i første halvdel av 1900 tallet: 1. Fortolkning av Paulus bibelsitater (noen tolker disse positiv til idretten, noen mener at Paulus fremhevet den åndelige kampen), 2. Søndagshvile. Her fantes det forskjellige varianter: ikke idrettsaktivitet på søndag i det hele tatt, idrett først etter gudstjeneste tiden, spesiell tilpassede stevne gudstjenester og idrettarrangement i konkurranse til gudstjeneste. Det 3. problemområde iflg. Jarlert var instillingen til arven fra antikken, dvs. bl.a. synet på de Olympiske lekene.

Med Joel Halldorf’s «Avvisad och omfamnad. Idrott i den svenska Pingströrelsen 1940-1980» får vi innblikk i denne retningen av kristendommen som er tett knyttet til pietistisk etikk og derfor lenge hadde et vanskelig forhold til idretten som ble ansett som distraksjon fra ens fokus på gud og som avgudsgyrkelse. Han konstaterer en tydelig mentalitetsendring innad pinsebevegelsen mot slutten av 1900-tallet.

Boka er nok mer rettet mot lesere fra det religionsvitenskapelige feltet, men også idrettsvitere som er interessert i tematikken vil finne stor glede av å lese boken.

Et helt annet aspekt gir oss Sven-Åke Selander med «Idrottspsalmer och läktarsånger. Ett hymnologiskt perspektiv på temaet kyrka och idrott» hvor han belyser salmenes og sangens funksjoner. Mens det i begynnelsen av bruken av så kalte idrettssalmer som ble brukt i sammenheng med en økt idrettsinteresse var et strategisk perspektiv, dvs. en bevisst kobling mellom teologi og idrett, så er det i nyere tid det pastorale perspektivet, altså sjelesørgeriske aspekter som står sentralt. Dvs. håndtering av livets utfordringer som selvsagt også rammer mennesker innen idretten. På basis av dette sammenligner Selander salmene og tribunesangenes virkning og funksjon.

Religionssosiologen Magdalena Nordin tar for seg situasjonen for idrettsutøvere som kommer fra sterkere religiøst pregede land enn Sverige og hvordan disse opplever sin egen religiøsitet i møtet med en mer sekularisert samfunn, i artikkelen «Sitter ’brassen’ på kyrkbänken?». De få informantene hennes beskriver at religionen etter hvert spiller en mindre rolle for dem. Hun bringer dermed spørsmålet på banen igjen om idretten overtar religionens funksjon. Til dette må det kunne innvendes at hun her har valgt tre kristne atleter fra altså strengt kristne land ute å spesifisere dette nærmere. Jeg stiller meg nok tvilende til om resultatet hadde vært det samme, dersom hun hadde spurt for eksempel atleter med muslimsk bakgrunn. Her er det nok et forskningsområde som kan by på spennende studier.

Med den eneste idrettsviteren blant antologiens forfattere, Gudmundur Sæmundsson, får vi et innblikk i kirkens og idrettens samarbeid på Island i form av bidraget «Pastor Fridrik Fridriksson, KFUM och isländsk fotboll» Pastor Fridriksson står her sentralt som initiativtaker og hans virke og innflytelse på det islandske forholdet mellom kirke og idrett ble presentert.

Janne Granholm, Simon Lampenius, Mikko Mäkelä og Ville Väänänen’s «Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland och idrotten» gir oss et kort overblikk over status quo’en for kirke og idrettsarbeid i Finland. Siden 2007 fins nå også i Finland en offisiell idrettsprest og kirken har tatt stilling til idrettsaktivitet i sine «Tio teser om motion och idrott» fra 2011.

Kirkehistorikerne og redaktørene Alexander Maurits og Martin Nykvist avslutter med «Idrotten och kyrkans identitet – två nutida exempel», hvorav det ene eksempel er fra Svenska Kyrkan og viser tendensen til at at kirken i bestrebelsen etter å knytte til seg unge mennesker i større grad tilpasser seg den sekulariserte omverden, her nevnes eksempelvis trenden med å ha konfimantundervisningen sammen med lokale idrettsklubber. I det det andre eksempelet viser forfatterne at det også fins andre trender, nemlig Equmeniakyrkan som klart tar en kristenteologisk posisjon i sine publikasjoner og lenker idrettsaktivitet til en del av gud skaperverk.

Boka avsluttes med en omfattende litteratur- og kildeliste som er et verdifull arbeid for det skandinaviske forskningsrom på området.

Som konklusjon kan det sies at boka med sine mangfoldige bidrag gir interessante nye aspekter på feltet kirke og idrett i Europa, i og med at det nå også er etablert forskning omkring temaet i de nordiske landene. Boka er nok mer rettet mot lesere fra det religionsvitenskapelige feltet, men også idrettsvitere som er interessert i tematikken vil finne stor glede av å lese boken. Boka står i rekke av andre konferansepublikasjoner om temaet Idrett og religion/ Idrett og kirke. Disse preges ofte av det ganske vide spekteret av enkeltbidragene som det ikke alltid er lett for redaktørene å finne en gjennomgående ledetråd til. Her har man brukt den historisk-kronologiske rekkefølgen som organiseringsprinsipp. For det videre forskningsarbeidet på feltet kommer det forhåpentligvis også større studier som setter sammen helheten av alle enkelfasettene. I tillegg er det som nevnt i vårt globaliserte samfunn et desiderat å utvide tematikken til flere religioner. Religion er jo ikke bare kristendommen, selv om det var en viss tendens til, blant tidligere publikasjoner å bruke ordet religion synonymt med kristendom. Bokas bidragsytere viser at det fins kompetente forskere og forskningsinteresse for dette videre arbeidet, også her i Norden.

Copyright © Dagmar Dahl 2016

Referanser

Dahl, D. (2009). Zum Verständnis von Körper, Bewegung und Sport in Christentum, Islam und Buddhismus – impulse zum interreligiösen Ethikdiskurs zum Spitzensport. Logos: Berlin
Dahl, D. (1999). Die Arbeit von Kirche und Sport in Deutschland und Norwegen im Vergleich. Zur Konzipierung eines Themenfeldes anhand ausgewählter Theoriefelder der Sportwissenschaften. Magisterarbeit Christian-Albrechts-Universität, Kiel
Grupe, O./ Huber, W. (2000). Zwischen Kirchturm und Arena – Evangelische Kirche und Sport. Kreuz: Stuttgart
Jakobi, P./Rösch, H.-E. (Hrsg.) (1981). Sport zwischen Freiheit und Zwang. Mainz: Matthias-Grünewald-Verlag
Jakobi, P./Rösch, H.-E. (Hrsg.) (1982). Sport und Menschenwürde. Mainz: Matthias-Grünewald-Verlag
Jakobi, P./Rösch, H.-E. (Hrsg.) (1986). Sport und Religion. Mainz: Matthias-Grünewald-Verlag
Lixey, K../ Hübenthal, C. /Mieth, D./ Müller, N. (eds.) (2012). Sports and Christianity – A Sign of the Times in the Light of Faith. Washington,D.C.: The Catholic University of America Press
Schwank, W./Koch, A. (Hrsg.) (1999-2003). Begegnungen. Schriftenreihe zur Geschichte der Beziehung Christentum und Sport Band 1-4. Aachen: Mayer&Mayer
Sternberg, T. (1993): Sport mit Leib und Seele. Bestandsaufnahme und Perspektiven evangelischer Sportarbeit. Stuttgart: Burg
Ulrichs, H.-G./ Engelhardt, T./ Treutlein, G. (Hrsg.) (2003). Körper, Sport und Religion – Interdisziplinäre Beiträge. Idstein: Schulz-Kirchner 2003
Submit your comment

Please enter your name

Your name is required

Please enter a valid email address

An email address is required

Please enter your message